Å drikke

Her sitter jeg med min morgenkaffe for å sjekke ut ordet til ukas utfordring! Koppen er kjøpt i Tallin for mange år siden under feiringen av et bryllup der. Mye trist har skjedd siden den gangen. Dette ekteskapet er oppløst, et annet det samme, og jeg sjøl er blitt alene. "Hvem hadde visst da hva som skulle skje?" Godt vi ikke vet....

Å poste

Å poste kort er ikke lenger hva det var. Nå går det i sms eller meldinger med egne foto. I esken ligger det postkort jeg har posta til mine foreldre på flere av reisene jeg har vært på opp gjennom åra. Gode minner å ta vare på!

Blant postkortene i esken finner jeg destinasjoner som 

Samui/Thailand, Roma, Firenze, Malta, Praha, Great Ocean Road/Australia, Muren/Kina, Elle/Frankrike, Bournemouth, Moskva, London, Hammerfest, Kracow, Warsawa, Adelboden, Visby.

Et postkort jeg posta på Santorini kom aldri fram. Det ble liggende godt bevart sammen med mange andre i en stor keramikkrukke det sto Post på utenfor et postkontor i byenThera! Andre jeg posta kom først fram etter at jeg var kommet hjem...

For å poste kort må det være rett frimerke på kortet. Her er det gamle frimerker både fra Norge og Sverige. En gang sparte jeg på frimerker, men interessen dabba av etter hvert. Men kaste dem, gjør jeg ikke.... noen fra de siste årene går til innsamling, for snart er det sjelden vare også!

Gratulerer med dagen!

 

Skallene kjøpte jeg da jeg besøkte Kautokeino, 17 år gammel!

Å reise

Menneskets storhet ligger i det å kunne reise seg igjen.

Konfucius

Studentarbeid fra 1976, syntes det ble den rette illustrasjonen.

Jeg har egen reiseblogg her: Vilt og vakkert på reise

Å sitte

Dette blir en liten kavalkade fra turer de siste åra der jeg har funnet fram til bilder med folk som sitter.

På det første bildet sitter vi på stoler medbrakt på saltsjøen Salar de Uyuni i Bolivia som vi besøkte i 2017.

I 2018 besøkte vi en venn i Torrevieja, og på torget i Cartagena fanget linsa opp denne unge spanske damen i full gestikulering. Bildene under er fra turen jeg hadde sammen med en venninne til Uzbekistan i 2018. Her sitter folk og arbeider, hviler eller er på ferie i litt ulke positurer.

Hverdag i Istanbul 2019

Og litt posering for fotografen skyld!

Dette får være mitt bidrag i første utfordring i 2021 som jeg på alle måter håper vil bli bedre for alle. For meg ble det mitt verste år noen sinne.

Den første betingelse for at man skal få endene til å møtes, er at man ikke sitter på sin egen.

Kilde: Leterman E.G.

Jeg vil fortsatt være tyr som nevnt!

Fant dette utkastet litt sent, nærmere bestemt 2 år, hukommelsen er kanskje ikke som den en gang var.... det har vært mitt første år som middelaldrende. En erfaring å ta med seg det også.

Og litt slange

6. mai – Verdens latterdag

TYREN

20. april – 21. mai

Du er utholdende, rolig og stabil, og orienterer deg mot kvalitet og skjønnhet. Men du kan også bli eiesyk og nytelsessyk.

Klippa

Kanskje den vakreste klippa jeg vet om. Jeg passerer øya, Søndre Søster, hver sommer opp til flere ganger med båten. Det er lenge siden dette bildet ble tatt, før de digitale duppedittene inntok hverdagen vår. Vi hadde dratt den gamle båten til faren min, eka, inn på stranda - begå oss ut på oppdagelsestur i det vulkanske landskapet. Også her finnes en hule som fører langt innover...

Innlegg fra bloggen:Vulkanske øyer i Oslofjorden
Litt om de vulkanske øyene i Oslofjorden

Klippene på det første bildet er området kalt Corona på Lanzarote der vi var i starten av februar. En fredfull plass på denne jorda med samme navn som viruset som har satt hele verden i  brann.

De to neste bildene er fra sørvestkysten ved et sted som heter El Golfo.
Og jeg er bare helt nødt til å ta med dette bildet også av den samme klippa som Midtlivskrise viser i sitt innlegg!

Yaiza, samme motiv som Midtlivskrise har!

Og til slutt bilder fra La Paz, hovedstaden i Bolivia, her var det klipper åt alla hold!

Mont Corona skal beseires!

Vi kunne skimte krateret fra Haria...

En sky minner utvistelig om røyk fra et utbrudd !!!!

Under: Aloe verablomsten

På med nye sko...

OPPE! (nesten)

Her satte jeg meg ned, for jeg gjorde som Herren i Huset ba meg om: "Tenk på at du skal ned igjen"! Siste etappe, ca. 10 meter, gikk rett opp i ulendt terreng....

På veien ned gjennom druedyrking.

Vel nede...

Her skal potetene opp av jorda.

Og vi forstyrra denne lille karen i middagsluren hans, dessverre...