EPLEMOST I BØTTER OG SPANN

Med ganske stor hage og god plass, skulle man tro at vi hadde plass til rikelig med frukttrær. Men sånn er det bare ikke.  Vi planter og planter, og hjorten spiser og spiser, så det blir ikke mye av det.
Men vi er ikke langt unna fruktbøndene i Hardanger, så vi får kjøpt det vi vil ha. Både av hel frukt og av eplemost. I tillegg ha de en "surapal" borte på gården. Den bærer mye frukt, men hva gjør man med epler som ikke kan spises? Jo de får vi presset til most, og så kommer "Bestemor i skogkanten" inn i bildet. Hun har tid til å eksperimentere nå når hun er pensjonist.
Jeg prøvde å finne oppskrifter på nettet uten at det ga gode svar, men noen tips fikk jeg da.
Det første jeg måtte gjøre var å sile eplemosten.  Det var for mye grums i den. Deretter blandet jeg 2 liter epemost med 1 liter vann. Dette varmet jeg opp til i underkant av 80 grader. Så tilsatte jeg 500 gram sukker pr. liter (1,5 kg på 3 l væske).  Jeg rørte til jeg kjente at sukkeret løste seg opp, og passet på at temperaturen kom opp i minimum 78 grader. Til slutt tilsatte jeg saften av en sitron og litt askorbinsyre. Så kan jeg fylle blandingen på flasker.  Flaskene ligger i stekeovnen på ca 110 grader til de skal fylles.
Saften blandes ut etter smak og behag.  En del konsentrat med fire til fem deler vann syntes vi var passe.  Har du "boblevann" og isbiter får man enda friskere drikk.

Dette blei en herlig sommerdrikk med masse eplesmak!

De to Norgesglassene på bildet er et med tyttebær og et med bjørnebær tilsatt sprit og sukker. Etter en måned på glass blir bærene silt fra, og likøren får modne på tette flasker.

Vi kjøpte også ganske mye eplemost av sortene aroma, discovery og gravenstein.  Mye skal bli til sider, men en del er også frosset slik at vi kan ta det opp og bruke eplemosten slik den er uten tilsetninger av noe slag.  Godt å ha når vi kommer til etterjulsvinteren.

Høst på Keratea også

Ti dager i Hellas har gjort godt.
Sol, vind og varme gjør utrolig godt når sommeren uteblir her nord.
Men det merkes at høsten er kommet der også.
Når det av og til skyer over, kjenner vi at det er kjøligere.
Likevel var det oppe i over 30 grader, og vi nøt hvert sekund.
Landstedet ligger øst for Athen i det gamle olivenområdet Attica.
Og Oliven er det i hagen også.
Forholdsvis mye på trærne i år,
og jeg plukker med meg litt hjem for hermetisering.

Dette er nytt for meg, og ettersom Oliven enda ikke er helt modne, må jeg legge ned grønne.
Det er en helt spesiell prosess, og jeg er i gang.
Druene er på hell, men det er rikelig å spise av. Så blir det frokostdruer, dessertdruer og kveldsdruer.
Solvarme og nyplukket rett fra rankene.
Fikensesongen er egentlig over, men det kommer noen etternølere hver dag.
Granateplene begynner å bli modne, og vi spiser dem etterhvert som de rødmer.
Litt paprika, tomater og melon er det også i hagen, men det er smått med mandler og pistasjnøtter,
Det har ikke slått til noen steder i år.
Her hjemme har det stort sett regnet. Men til min overraskelse står Georginer fremdeles i full blomst.
Men nå passer jeg langtidsvarslet nøye. Snart må de inn, om jeg skal ha noen til neste år også.

En vinter står for døra.......

.......men enda er det mye fint i hagen og i drivhusa. Forresten er ikke fint rette ordet, for nå er det mye vissent. Og det råtner fort. Jeg klipper og plukker, og holder nok på å avslutte sesongen både her og der.
Både tomat, agurk, paprika og frukt har hatt et middels år. Regn og lite sol får ta noe av skylden.
Men noe er veldig bra.  For eksempel druene.  Det er mange av dem, og de er søte. Men vi klarer ikke spise alt, så hva bruker jeg dem til. Vin? Men hvordan gjør jeg det? Juice? Det blir dagens nøtt.
Paprika, tomat, agurk og plommer er det ikke mer av enn at vi bruker det ganske fort.
Og krydderurtene lever i hagen og drivhuset lenge enda. Salvien og karriurten og timaian kan brukes gjennom hele vinteren (om den ikke blir så hard som i fjor), persillen holder seg også en stund ettersom den hovedaklig dekker bunnen i det gamle drivhuset.
Men hva med  Humle. For et par år siden fikk vi en liten avlegger. Vi kom ikke på noen plass å sette den, så jeg satte den i et blomsterbed der den absolutt ikke trivdes.
Så fikk vi plass mellom drivhusene. En enkel bue av noen Selje-greiner, og vips der vokste den minst 20 cm for dag. Og nå er den full av "kongler". Heter det det?
Men Humle er jo en kjent urteplante, og den skal virke både beroligende, apetittvekende, krampeløsende osv. Jeg har ikke prøvd, men nå høster jeg noen for å prøve. Men ikke er jeg søvnløs, ikke har jeg dårlig apetitt, og ikke har jeg krampe.
Jeg prøver likevel.

Travel August

I år har det vært mye bær på trær og busker i hagen.

Og så kom vi hjem fra ferie akkurat i rett tid til høsting.
Vi hadde vel ikke så store forventninger, ettersom vi i fjor plantet nye bærbusker.
Men bær ble det rikelig av.
Solbær, ripsbær, stikkelsbær, jordbær og bringebær blei syltet og noe rørt og frosset.
Noe blir tatt vare på til deserter, kakepynt og lignende.
Det beste med det hele, var at jeg hadde fri vel en uke til.
Den ble brukt flittig i hagen.
Det var mye å ta igjen av ugress også.
Men det er jo sånn som hører med når man har vært vekke en stund.

Det har vært lite blåbær i år, så det kommer jeg til å savne.
Ikke bare jeg forresten.  Alle i familien elsker blåbær.
Men kommer jeg meg ikke til fjells, så blir det ikke den sorten i år.

Agurker, paprika, tomater og druer er høstet

Nå er det blitt så kaldt om nettene, at det meste av det som har vokst i drivhuset er blitt høstet.
Og i morgen tar vi opp Georginene. Pelargonier er forlengst kommet i hus, og lever et lunt liv på stuen. Der blomstrer de enda, og gir meg litt sommerfornemmelse.
Kanskje rekker jeg å få satt ned noen løker også i morgen.
Jeg tror ellers at jeg skal ha en rolig og avslappet dag. For en gangs skyld er alle "ungene" i nærheten med unntak av Solgunn i Malawi. Og da hjelper alle til, så vi får en fin dag sammen.
Det gleder jeg meg til.

Mer om Bjørnebær

Her i området hvor vi bor vokser Bjørnebær vilt. I utkanten av beiter og langs skogsveger dukker det stadig opp nye busker. Vi klager på "klungeren" når den griper seg fast til klær ellers i året, men fryder oss når høsten kommer med svarte bær. Sjelden har vi sett så mye av dem som i år. Og det tross uendelige mengder med regn.
Som skrevet før så er mye bær fortært sammen med is eller vaniljesaus. Men det er nå nok av dem i fryseren.
Hvis nå regnet skulle stoppe og vi fikk plukket mer, så kanskje vi kan legge vin også.
Da trenger jeg oppskrifter.
Noen bær (1 l) er lagt på sprit for å teste ut likør. Her skal de ligge i 4 uker før bærene siles fra og sukker og mer sprit tilsettes. Så skal det gå 6 måneder før likøren smakes.
Jeg lurer på om jeg skal prøve å hermetisere noen bær. Har noen andre prøvd det? Det må da kunne bli et spennende eksperiment.

Deilige høstdager

Høstdagen er snart over, og når høstmørket tar over ute, så tenner vi lys inne og reflekterer over en nydelig dag. Temperaturen har vært fin og sola har vært sammen med oss store deler av dagen.
Jentene mine valgte å gå etter mer bjørnebær. Jeg sier mer, for i går plukket de 10 liter, og i dag ble det 14 liter.
Og vi har jo plukket en del før også. Men så mye bjørnebær som i år, har vi aldri sett. Vi spiser masse friske bær etter hvert som vi plukker, og har til dessert hver dag. Bjørnebærpai har det også blitt. men resten fryses ned.
Jeg kunne tenke meg tips om andre måter å bruke bæra på også.
Selv valgte jeg å jobbe litt med blomsterbed som trenger luking. Det blei litt planting også. Noen liljer og iriser fikk nøye uttenkte plasser. Jeg kjenner allerede forventningen mot våren, selv om det enda er mye å glede seg over i høst. Som for eksempel ringblomstene. De er blant mine favoritter, og et fast innslag i hagen hver eneste sommer og høst. Og tross mye dårlig vær er de riktblomstrende og fine.

Skogen er et spiskammer

De to siste dagene har vært fantastisk flotte, og søndag fikk vi en fin tur i skogen. Vi hadde med oss både kurver og plastposer - bare sånn i tilfelle vi fant noe godt til maten.

Vi skulle ha biff av hjort til middag, så vi håpet på noe sopp.
Men å gå i skogen i disse dager er jo som å gå inn i et spiskammer.
Vi kom hjem med mer enn nok kantareller og bleik piggsopp.
En stor pose med notter, og en hel kurv full av bjørnebær.

Rognebæra måtte vi bare la henge, og nypene var ikke helt modne.

Med tanke for neste år

Da denne liljen begynte å blomstre, og Zimtrade-katalogen dukket opp samtidig, varte det ikke lenger før jeg hadde lagt inn min bestilling for høsten. Med så mange fine bilder, er det vanskelig å beherske seg. Og så må jeg bare ha flere liljer. De er bare nydelige!
Jeg fant ut at det var best å gjøre unna hele bestillingen så snart som mulig, for så å gjemme og glemme hele katalogen.

Har også gjort et gledelig funn i hagen i dag. Det handler om stikkelsbær.
Borte på gården hadde de en lang rekke med stikkelsbærbusker langs vegen fra løa og opp mot huset. Dette var noen ekle, stikkebusker, men med verdens beste stikkelsbær. Røde.
Min svigermor tok alltid tatt godt vare på disse gamle plantene på gården. Men nye folk overtok, og de så ikke samme nytten i disse buskene, - og fjernet dem. Heldigvis hadde jeg fått en avlegger allerede. Jeg passet godt på den, men den stod utsatt til. Så i vår grov vi den opp. Den ble plantet i potte, og har så langt klart seg brukbart (redd for vinteren).
Men i dag fant jeg enda en busk. Og ikke nok med det; den hadde en grein som hadde lagt seg i noe mose, og fått masse røtter. Stor glede! Og nå har jeg 6 små potter med stiklinger. Disse skal stelles fint med, og en eller annen plass på tomta skal de få sin plass. Dette er jo veldig gode spisebær. Og kanskje kan de brukes til vin også? Den som bare venter, får se - før eller siden.

Ikke så mye hage de siste dagene.

Ikke fordi det er lite å gjøre der, eller at det regner en del. Men rett og slett fordi jeg har prioritert skogen rundt meg.
Ikke hvert år er det like mye blåbær å finne, så nå jeg bruker tida mi så godt jeg kan der. Og jeg elsker å plukke bær.
Jeg er tydligvis ikke så utholdende som før, og må gi opp etter noen timer. I år er det mye blokkebær og tyttebær også.
Men bær blir det av det når turene er mange.
Bildene: Blåbær - Tyttebær - Blokkebær og blomstrende Bjørnebær









I hagen får blomstene det ene regskyllet etter det andre.
Da er de selvfølgelig ikke like fine som i solskinn, men vi er vel heller ikke like fine når håret ligger klistret og vannet renner nedover nakken.
Og det ser da ut til at plantene liker regnet når det er så fin temperatur.I alle fall vokser de som bare det.
Ugresset også! Men det overser jeg til fineværet kommer.

Druer i drivhus

Det er blitt juni, og jeg holder nesten pusten i stum beundring. For her inne i det lille drivhuset strekker drueplanten seg opp mot taket, tar tak i stangen jeg har lagt på tvers, og lager seg til med drueklaser. Det er den grønne druen som jeg tror er en av avleggerne fra Hellas. Den står her på andre året, og i fjor fantes det ikke tegn til druer. Bare fine grønne blader. Jeg er så fasinert at jeg stadig må inn og titte på den.

Den nye røde som jeg kjøpte fra Zimtrade, ser også ut til å ha det bra. Denne planten har enda ikke begynt å strekke så mye på seg. Men den vokser. Såpass ser jeg. Og så har den bitte små drueklaser. Men det er vel for mye forlangt at den skal bære frukt allerede i år.
Selv om den ser ut til å trives, så er den kanskje plassert i feil hjørne av drivhuset? Er det noen regler for slikt?

Stikkelsbær

Er det noen som i dag lager stikkelsbærgrøt eller syltetøy? Jeg kjenner ingen. Men jeg har prøvd å lage vin av dem, og sammen med ripsbær har det vært vellykket. Har også prøvd stikkelsbær sammen med rabarbra, og husker jeg rett, gikk det fint. Selv liker jeg best å spise stillelsbærene som de er rett fra busken.
Men stikkelsbærbuskene her hos oss har vært forsømt i mange år. Så nå var det tid for en redningsaksjon.

Vi fikk gravd opp noen røtter, og plantet dem i potter ganske tidlig i vår. Og det ser ut som om det blir planter av det. Og da kan vi glede oss til sommerkvelder med skåler fulle av friske stikkelsbær som kan nytes der og da.

Vi har to sorter (håper jeg). Noen store grønne, og noen litt mindre røde. De røde er søte, og utrolig gode. Det beste snop du kan ønske deg på fine sommerdager.

Rød drue

Nå er den på plass i drivhuset! Og ettersom det var en kraftig plante jeg fikk fra Zimtrade, så har jeg store forhåpninger til at den skal finne seg til rette der inne. Men så har jeg ingen erfaring med druer, og er litt skeptisk til min plassering av den i det nordlige hjørne med det samme vi kommer inn døra. I motsatte dagonale hjørne står den hvite (fra Hellas tror jeg). Den trives i hvert fall.

Jeg skal passe godt på den. Det ville jo være kjekt å overraske Vidar med druer fra eget drivhus. Han er veldig skeptisk.

I går var det mye snakk om druer i radion. Det er tydlig at flere og flere prøver seg med dette på friland. Nye og forbedrede sorter og et varmere klima har fristet mange. Jeg har nå en plante på friland og to i drivhuset.

Den som har stått ute i vinter, har klart seg veldig bra. Men det går seint før den kommer med blad. Skuddene har sett fine og friske ut, og smått om senn kommer det blad også. Jeg får se når varmen kommer. Kanskje den skyter i været. Det er jo det jeg håper på.

Rips- og Solbær: Den store omplantingen.

Nå er det gjort! Mange av de gamle bærtrærne blei gravd opp, og jorda blei spadd om. Nye planter blei kjøpt inn, og plantet i utkanten av den gamle bærhagen. Det som før var et stykke jord med bærbusker tett i tett, er nå blitt plen. Dette er den nye Badminton-plassen. Og bærbuskene er plantet som hekk. De har fått djupere jord, og står mye friere. Mer lys har de fått også, etter at noen furutrær har måttet vike. Nå har vi store forhåpninger til fremtid med riklige mengder av disse anvendlige bærene. Vi har alltid brukt mye av sortene. Til syltetøy og saft, til dessert og smoothie, til pynt og til snop.
Vi kvittet oss med de gamle, men tok avleggere. Dem skal jeg stelle fint med i potter. Det hadde vært moro å prøve å forme dem litt. Etter å ha lest en artikkel i "Hagen for alle" 2007/5 blei jeg veldig inspirert til å prøve dette. Så nå skal jeg bruke noen av avleggerne, og et par busker ved drivhuset, som heller aldri har fått nok oppmerksomheten.

Drømmen om druer.

Tenk å ha en pergola, hvor drueplanter klatrer villig, og hvor drueklasene henger tunge under taket - akkurat som i Hellas!
Nå har jeg en plante i drivhuset, og en annen ute på Steinplassen. Den i drivhuset er to år gammel, men har ikke hatt druer enda. Den andre kjøpte jeg i fjor, og var veldig spent på om den ville overleve vinteren ute. Så langt har de t gått bra med begge to. Den i drivhuset er selvsagt kommet lengst, og nå har jeg en utfordring. Hva gjør jeg med skuddene som kommer helt nede ved bakken? Hvor mange greiner? Jeg er veldig usikker, og det er best jeg finner ut av dette før det blir for mye grønt der inne i drivhuset.