Fornying ga nye bed

Opprustning av inngangen til kjøkkenhagen har vært planlagt lenge, men det måtte liksom noe ekstra til før vi tok tak i det. Det ekstra var en gravemaskin som fikk fjerna ei stor rot, og dermed ødela litt av muren. Sand og jord rant utover, så noe måtte vi gjøre.
Husbond sto for ny mur, og et nytt trappetrinn, og straks hadde jeg en oppgave med beplanting. Ettersom dette er en utsatt plass for nordavinden, må også et problembed i bakkant ordnes. Her er det nesten ingenting som trives. så da blir det tur til nærmeste gartneri.

En ting er det å ha skrevet opp hva man skal kjøpe, en annen ting er hva man kommer hjem med. Det sto bare eldkvede og trollhassel på min liste. I retur hadde vi med oss?
1 Eldkvede
1 Hyll
2 Blærespirea
1 kjempestor Mandevilla
1 Ullsalvie
1 Olivenurt
2 Franske estragon
+ et par sommerblomster (som jeg bare måtte ha).
Jeg burde visst at det kom til å gå slik, men det er fortsatt viktig å ha en plan/liste å gå etter.
Eldkvede og en Blærespirea havnet i det nye bedet sammen med en Hosta-avlegger og en del sommerblomster fra egenproduksjon. Så får vi se hva det blir til etter hvert.

Hage inne

I kveld har jeg vatnet og stelt halvparten av alle mine Pelargonier. Jeg har omtrent 45 store og små på stua.
Det er litt av et arbeid å ta alle på en gang, og det blir som oftest gjort lørdagene.
Men ikke alltid går alt etter planen, så i dag måtte jeg i gang.
Og så måtte jeg ta bilde av mitt kjære Oliventre.
Jeg fikk det av min greske svigerinne i fjor sommer,
og det var ganske lite.
Veldig spent var jeg på om det ville overleve vinteren inne, men det gikk veldig fint.
Nå er det klart for en ny innevinter, og jeg håper det går bra.

Voula's Oliventre

Min greske svigerinne vet at jeg savner Keratea når jeg ikke er der. Og til trøst tar hun med seg et lite Oliventre til meg sommeren 2008. De fine sommerdagene fra juli (da de er her) og til ut september, får det lille minitreet stå ute. Men lenge før jeg frykter frosten, tar jeg det inn. Så spørs det da om jeg får det til å overleve mitt noe tilfeldige plantestell.

Jo, i mai planter jeg det om, og en fin dag setter jeg det ut. Uff og uff. Jeg er ikke sikker på hvordan dette går. Litt for tidlig er det kanskje, men jeg setter det lunt og under tak, og håper at det holder. Temperaturen er nede på 8 grader om natten, så trygg er jeg ikke.

Men det ser ut til at det går bra. Treet har til og med vokst.

Jeg liker de avlange, grågrønne blada på treet. Og hver gang jeg ser det, så tenker jeg på den greske gudinnen Athene. Og jeg tenker på hvor høyt grekerne setter dette treet, med sitt karakteristiske utseende og sine verdifulle bær. Så viktig i kostholdet deres, og viktig for eksport, og dypt forankret i mytologien og gresk historie.

Oliventreet skal blomstre i februar, men jeg har ikke hatt blomster på mitt i år.

Gavekort blir til hageglede

I dag tok jeg med meg gavekorta jeg fikk til 60-årsdagen, og dro til Oasen. To ting var jeg helt sikker på at jeg ville kjøpe. Det ene var en Hengeertebusk, og det andre var en hvit rosebusk. Begge deler ble kjøpt, og begge er kommet i jorda.
Jeg er veldig glade i mine kollegaer i Fusa kommune som visste nøyaktig hva jeg kunne ha stor glede av.

I tillegg kjøpte jeg en hvit Løytnantshjerte (den gamle forsvant i fjor), og nå skal jeg prøve om ikke den vil trives ved hundehuset. Til slutt valgte jeg tre Laubærheggplanter med tanke på en ny hekk mot myra . Vi trenger nok noen flere, men de får komme utover sommeren. Nå var det gavekorta jeg ville bruke.

Salix alba "Tristis" eller Gullhengepil

Som barn var jeg veldig fasinert av et tre utenom de vanlige i hagen til naboen. Det var bare et tre av denne sorten der, og både greiner og blad fasinerte meg. Som voksen fant jeg ut at dette var et piletre. Det blei aldri så veldig stort, og greinene vokste litt krokete. Treet står fremdeles der. Og 40 år etter er det ikke så mye større enn da jeg var barn.

Etter å ha tenkt på dette med Pil i noen år, sendte jeg en dag melding til Vidar om at han skulle gå innom planteskolen å kjøpe en hengepil til oss. Vi hadde faktisk ikke snakket om det på forhånd, så når Vidar ba om det jeg hadde skrevet i meldingen, så fikk han det. Noe forskrekket kom han hjem med en tre meter høg pinne.

Hvis dette skulle være starten på vårt liv med Gullhengepil , så ville det blitt noe helt annet enn det jeg hadde hatt i tankene. Jeg ville jo ha et barndomsminne.
Plasseringen var det ikke noe proplem med. Men etter å ha gått og sett på denne "pinnen" noen dager, tok jeg saksa og kuttet det i to. Det ble en og en halv meter til overs. Og jeg kuttet den opp i biter, puttet dem i jorda, - og prøvde å glemme hele treet.

Men det er ikke lett å glemme bommertene sine. Så jeg laget meg stadig en tur bortom for å se om det var liv i "pinnen". Først etter fjorten dager kom det noe. Og nå etter en måned, kommer det noe overalt. Det skal bli spennende å se fortsettelsen.
PS Det er liv i "småpinnene" også.

Forsythia/Gullbusk

Vi har så langt bare en Gullbusk i hagen. Den står høyt og fritt på berget over Steinplassen. Hvordan den havnet der, er det ingen som husker. Sansynligvis er den kommet som avlegger fra en eller annen hagevenn for mer enn 20 år siden. Og desverre har vi ikke stelt fint med den. Den første tiden fikk den nok alt for lite jord. Seinere var det en busk som ungene tok fatt i når de for forbi, og mest sansynlig blei greinene brukt til piler. Den var jo så lett tilgjenglig.

For et par år siden begynte vi å stelle litt bedre med den, og den har gitt oss mye igjen. Men jeg er ikke helt fornøyd med fasongen, selv om jeg klipper og klipper. Nå skal den få stå i fred til blomstene faller av. Da skal jeg ta med meg saksa og frisere litt mer. Er bare så redd jeg gjør feil, for da mister jeg vel noe av blomstringen til neste år.