Kongsberg

Geologisk kan kommunen deles i tre hoveddeler. I nordvest består berggrunnen av grunnfjell som danner kommunens høyeste områder (Jonsknuten 904 moh.). I dette området finnes sølvforekomstene; sølvet opptrer som fine, metalliske tråder og bånd, stedvis også som klumper i fjellet. Sølvet er antakelig utfelt fra varme løsninger i forbindelse med den permiske vulkanismen i Oslofeltet. De aller fleste gruvene finnes i området mellom Saggrenda og Jonsknuten.

Sørøst for grunnfjellet opptrer et belte av kambriske og ordoviciske skifere over grunnfjellet. Skiferområdet strekker seg langs Dalselva, en bielv til Numedalslågen fra vest, tvers over hoveddalføret og videre gjennom dalføret langs jernbanen nordøstover fra Skollenborg. Her er landskapet lavere og åpnere. I overgangen mellom grunnfjellet og skiferområdet danner Numedalslågen Labrufossen.

I sørøstre del av kommunen, sørøst for beltet av skifere, består berggrunnen av Oslofeltets dypbergarter av permisk opprinnelse. Disse hever seg bratt opp fra skiferområdet nordenfor. Høyest i dette området når Skrimfjella (Styggmann 872 moh.). I Hvittingfoss-området lengst sørøst i kommunen består berggrunnen av permiske dagbergarter (rombeporfyr).

I hoveddalføret er det avsatt rike, for en stor del marine løsavsetninger. Atskillige løsavsetninger og dermed jordbruksdrift finnes også i sidedalene: Jondalen, Storelvas (Kobberbergselvas) dalføre til Saggrenda og i Kroken i Dalselvas dalføre i vest, og dalen nordøst for Skollenborg (Grosvoldkroken i øst). Lågen faller i Kongsberg fra rundt 170 meter over havet (Pikerfossens topp) til rundt 40 meter over havet (foten av Hvittingfoss). Det meste av fallet finnes i nordre del av kommunen. Høyeste foss er Labrufossen med en naturlig fallhøyde på 41,3 meter.

Kaldeste måned er januar med normal på –4,2 °C, og varmeste måned er juli med normal på 16,7 °C. Mest nedbør er det i august med normal på 96,1 millimeter, og minst er det i februar med normal på 40,8 millimeter. Målingene er gjort ved Kongsberg brannstasjon.

Kongsbergs folkemengde har vist jevn vekst siden andre verdenskrig til tross for nedleggelsen av sølvverket i 1958 og enkelte tilbakeslag for hjørnesteinsbedriften Kongsberg Våpenfabrikk. I tiårsperioden 2007–2017 var den gjennomsnittlige årlige veksten i folketallet 1,4 prosent i Kongsberg, mot 1,2 prosent i fylket som helhet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Kongsberg (2025). Tettstedene er til sammen 15,3 km² og omfatter 2 prosent av arealet i kommunen.

Kongsberg har tradisjonelt vært en utpreget industrikommune og av de sysselsatte arbeider over en tredjedel i sekundærnæringene. De største industribedriftene i dag finnes innen elektronikk- og informasjonsteknologi med blant andre Kongsberg Gruppen, Technip-FMC (offshoreindustri), GKN Aerospace (flymotordeler), Siemens Energy (gassturbiner) og Kongsberg Automotive (bildeler) som de største. For øvrig finnes også noe maskin-, transportmiddel- og jern- og metallindustri.

Næringslivet for øvrig bærer preg av at byen er handels- og servicesenter for Numedal og deler av Lågendalen. Nesten to dredeler av de sysselsatte er ansatt i tertiærnæringene. Turismen er av økende betydning både i bysenteret og i fjellområdene i vest. Den er i vesentlig grad basert på vinterturisme og fremfor alt på kulturminnene etter bergverksdriften.

Bare vel én prosent av de sysselsatte i Kongsberg arbeider i primærnæringene. Jordbruket betyr mest i de sentrale og søndre deler av kommunen, særlig i skiferområdet, som krysser dalen fra nordøst til sørvest, samt i den vide dalen sønnenfor. Kornproduksjon er viktigste driftsform; nesten halvparten av den dyrkede jorden nyttes til korn. Det dyrkes ellers en del poteter. I fylkessammenheng har Kongsberg atskillig husdyrhold, i første rekke storfe. Det holdes ellers en del høns.

Kongsberg har store skogsområder, og av Buskerud-kommunene har bare Ringerike større skogareal. I grunnfjellsområdet i nord er jordbruket mer beskjedent, men her er skogbruket av større betydning. Av skogarealet er halvparten statsskog, i vesentlig grad overtatt etter Kongsberg sølvverk.

Kongsberg har en betydelig innpendling fra Drammensområdet, Numedal og steder lenger unna.

Kongsberg er kommunen med sjette størst vannkraftproduksjon i Buskerud, og er en middels stor kraftkommune på landsbasis. De sju vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 706 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Skollenborg (i drift fra 1983), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Vittingfoss (1919) og Gamlebrofoss (1971). Å Energi Vannkraft er hovedeier av rundt tre fjerdedeler av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Ringerikskraft Produksjon med rundt en femtedel.

Sørlandsbanen og E134 (Frogn–Haugesund) går gjennom Kongsberg, E134 på sørsiden like inntil bysenteret. Kongsberg har i tillegg til togene på Sørlandsbanen hyppig lokaltogforbindelse med Drammen, Oslo og Eidsvoll. Numedalsbanen fører nordover til Rødberg. Persontransporten ble nedlagt i 1989, det kjøres nå godstrafikk til Flesberg og det drives dresinutleie på strekningen Veggli-Rødberg.

Fylkesvei 40 (Geilo-Kongsberg-Larvik) går gjennom Numedal og Lågendalen. Fylkesvei 37 fører fra fylkesvei 40 nord for bysenteret vestover gjennom Jondalen til Bolkesjø og Rjukan. Fra Hvittingfoss i sør er det forbindelse (fylkesvei 32/315) til Holmestrand og E18. Det er betydelig busstrafikk gjennom Numedal/Lågendalen (Kongsberg-Geilo og Kongsberg-Larvik), likeledes mot Oslo og Notodden («TIMEkspressen»).

Kongsberg har politistasjon, kontorer for Kongsberg tingrett og statsarkiv. I byen ligger Kongsberg sykehus, som sorterer under Helse Sør-Øst. Sørvest for bysenteret ligger Heistadmoen med skyte- og øvingsfelt. Heistadmoen huset tidligere rekruttskole og Befalsskolen for Infanteriet i Sør-Norge, men er i dag øvingsleir for blant annet Heimevernets avdelinger i Buskerud og Telemark (HV 03).

Kongsberg er skole- og utdanningssenter med videregående skole, samt Universitetet i Sørøst-Norge med blant annet teknologiske fag, herunder landets eneste utdanning i optometri, og Institutt for skogfag, som er en avdeling av Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås.

Dagsavisen Laagendalsposten kommer ut i Kongsberg. På Jonsknuten vest for sentrum ligger Jonsknuten hovedsender for radio og TV.

Kongsberg hører til Sør-Øst politidistrikt, Buskerud tingrett og Borgarting lagmannsrett.

Kongsberg kommune svarer til de fem soknene Efteløt, Hedenstad, Komnes, Kongsberg og Tuft i Kongsberg prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen er med i regionrådet Kongsbergregionen sammen med Flesberg, Hjartdal, Nore og Uvdal, Notodden, Rollag, Sigdal og Tinn.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Kongsberg til Numedal og Sandsvær fogderi i Buskerud amt.

Byen Kongsberg ble grunnlagt i 1624 av kong Christian 4. som Norges første bergstad (bysamfunn med gruvedrift som hovednæring). Bakgrunnen for grunnleggelsen var at det ble funnet sølv året før, og dette skulle bli starten på Kongsberg sølvverks over 300 år lange virksomhet fram til nedleggelsen i 1958. Bedriften var viktig for staten som produsent av myntmetall.

Byen vokste, og i siste halvdel av 1700-tallet var Kongsberg blitt Norges nest største etter Bergen. Den hadde da 8000 innbyggere (folketelling 1769). Noe av veksten skyldtes at det ble rekruttert tyske fagfolk med kompetanse på gruvedrift, noe flere stedsnavn på Kongsberg viser spor av (eksempelvis det gamle gruvemiljøet Haus Sachsen i Gruveåsen). I 1802 ble Kongsberg kjøpstad, som betød at byen fikk rettigheter fremfor bygdene til å drive handel eller andre næringsveier. Grensen ble trukket slik at det meste av gruveområdet kom innenfor byens grenser, og Kongsberg hadde dermed størst areal av de norske bykommunene fram til Oslo fikk sin byutvidelse i 1948.

Kongsberg som viktig industristed handlet først om Kongsberg sølvverk, deretter Kongsberg Våpenfabrikk fra 1814 og videre med de virksomhetene som fulgte ved omorganiseringen sist på 1980-tallet. Våpenfabrikken på Kongsberg ble opprettet i tilknytning til et jernverk (nedlagt i 1840) for å bøte på massearbeidsløsheten i byen i de årene Sølvverket var innstilt (1805–1816). Sølvverket ble endelig nedlagt i 1958, mens virksomheten ved våpenfabrikken etter store økonomiske vanskeligheter på 1980-tallet ble dels solgt ut, dels omorganisert under statlig eierskap.

Gruveanlegget i Saggrenda ligger rundt 8 km sørvest for bysenteret med de restaurerte Sakkerhusene. Der kan man ta gruvetog 2,3 km inn i fjellet (Kongens gruve); den dypeste sjakten når 1068 meter under overflaten, det vil si 560 meter under havets nivå. Anlegget er en del av Norsk Bergverksmuseum, som har sitt hovedanlegg i den gamle smeltehytta til Kongsberg sølvverk i bysenteret på vestsiden av Lågen. Museet rommer for øvrig samlingene til Den Kongelige Mynt (flyttet til Kongsberg fra Oslo i 1686), Kongsberg Skimuseum og Kongsberg Våpenfabrikks museum.

På platået sørvest for Nybrua ligger den praktfulle Kongsberg kirke fra 1761, en av landets største med sitteplasser til 2400 og en overdådig utsmykning. I nærheten av kirken finner man også bygningen til Kongsberg Bergseminar fra 1786, landets første sivile høyere utdanningsinstitusjon, grunnlagt i 1757. Andre fine eksempler på den gamle trebebyggelsen er Granegården og Naufgården fra 1700- og 1800-tallet, fredet i 1920-årene. Det gamle Apoteket brant i 1988 og ble umiddelbart bygd opp igjen.

Vest for bysenteret er et svært attraktivt skiterreng for både turløpere og alpinister. Utbyggingen av dette har gjort Kongsberg til et vintersportssenter. Hvert år arrangeres Kongsberg Jazzfestival og Glogerfestspillene, en klassisk musikkfestival hvor Glogerorgelet i Kongsberg kirke står i sentrum.

Kommunevåpenet som ble godkjent i 1972, har guden Janus i sølv, som holder et sverd og en vekt, begge i gull, mot en grønn bakgrunn; det henspiller på sølvverket i byen. Kongsbergs eldste segl dateres til 1689 og har figuren stående som en kjempe i landskapet. Ved jubileet i 1924 ble motivet godkjent i barokkstil, mens nåværende utforming er fra 1972.

Navnet var opprinnelig Konningsberg, fastsatt i kongebrev av 1624 etter grunnleggeren, Christian 4.

• Buskerud
• Kongsberg – tettsted
• Norges geografi

• Kongsberg kommune
• Statistisk sentralbyrå: kommunefakta Kongsberg

• Berg, Bjørn Ivar (2023). Et sølvverk blir til. Norsk bergverksmuseum
• Bergwitz, Joh. K. (1924): Kongsberg: som bergkoloni, bergstad og kjøpstad 1624–1924, 2 bind, Grøndahl & Søn
• Helleberg, Odd Arne (2010), Kongsberg sølvverk 1623–1958, Sølvverkets venner
• Kværna, Øyvinn (1994–2006): Det var før det – på Kongens berg, 10 bind, Lokalhistorisk Forlag
• Ljøsne, Anne Grete Øygard (1977): Kongsberg fra grunnlegging til storhetstid, Kongsberg kommune
• Lunde, Aage & Olav Såtvedt (1973–2002): Sandsværs historie, 9 bind, Bokkomitéen for Sandsværboka og Langs Lågen AS
• Sellæg, Jo (2002). Sølvveien. Landets første kjørevei. Statens vegvesen.
• Såtvedt, Olav, red. (1999): Bergstaden ved Lågen, Laagendalsposten og forlaget Langs Lågen