USA

Landskapet består av en rekke fjellkjeder som generelt løper i retning nord–sør, med mellomliggende sletteland gjennomskåret av store elver som enten drenerer innover i sentralbassenget og samles opp i Mississippi, som flyter ut i Mexicogolfen, eller som munner ut ved øst- eller vestkysten.

Basert på topografi og geologisk opprinnelse blir USA gjerne inndelt i følgende områder: kystsletta (ved Atlanterhavet og Mexicogolfen), Appalachene, indre høyland (to høyereliggende områder langs Mississippidalen), grunnfjellsskjoldet (to utløpere fra grunnfjellet i Canada), indre lavland, Great Plains (slettene vestover fra Mississippi til foten av Rocky Mountains), Rocky Mountains, platålandet (høylandet mellom Rocky Mountains og Pacific Mountains) og stillehavsregionen.

Størstedelen av USA ligger i vestavindsbeltet, mens det subtropiske høytrykksområdet bidrar til at de sørvestlige strøkene får et meget tørt klima. Klimaet er preget av store variasjoner og vekslinger i været som kan gi kraftig uvær.

Pattedyrfaunaen omfatter nesten 300 arter landpattedyr. Dyr som tilhører den nordlige barskogen, følger denne sørover langs fjellene i vest. Arter som tidligere fantes over store deler av kontinentet, er gått tilbake i antall og utbredelse som følge av jakt, jordbruk og urbanisering.

Barskogbeltet i Canada fortsetter inn i USA i nordøst og strekker seg så langt syd som Georgia og Alabama. Også i fjellkjedene i vest finnes veldige barskoger, blant annet med de kjempemessige sequoiatrærne. Fra deler av østkysten og til vest for Mississippi finnes ennå betydelige rester av store løvskoger. USAs løvskoger er kjent for å ha større artsrikdom enn i Europa. Lenger sør finnes eviggrønne løvtrær, sumpvegetasjon og nærmest tropisk vegetasjon med gressmyrer og mangrove. Den naturlige vegetasjonen i USA er i stor utstrekning tilintetgjort, dels ved planmessig utrydding, dels ved rovdrift på skogen.

• Les mer om USAs geografi, Klima i USA, Dyreliv i USA og Planteliv i USA.

USAs befolkning stammer fra alle verdensdeler og er sammensatt av flere etniske grupper. Størsteparten av befolkningen har europeisk opprinnelse, hovedsakelig fra Tyskland, Irland, Italia og Storbritannia. En annen stor gruppe er såkalte hispanics, spansktalende fra Latin-Amerika. Deretter følger afrikansk-amerikanere, med opprinnelse fra ulike afrikanske land, og amerikanske urfolk.

Et klart flertall av befolkningen bor i urbane områder, sentrert på øst- og vestkysten av USA.

Det er et skarpt skille mellom stat og religion i USA, men mange amerikanere preges sterkt av religion, delvis på grunn av arven fra de puritanske innvandrerne. Kristendommen er den dominerende religionen – med protestanter, katolikker og baptister som de største undergruppene. I mange av storbyene finnes det en betydelig jødisk befolkning. Om lag 1 prosent bekjenner seg til henholdsvis buddhisme, islam og hinduisme.

USA har ikke et offisielt nasjonalt språk, men flere delstater har innført engelsk som offisielt språk. Store innvandrergrupper fortsetter å bruke sitt opprinnelige morsmål seg imellom. Den desidert største og stadig voksende gruppen er den spanskspråklige. Andre utbredte fremmedspråk i USA er fransk, tysk, italiensk og kinesisk.

• Les mer om USAs befolkning, religion og språk i USA.

USA er en republikansk føderalstat som består av 50 delstater og enkelte andre selvstyrte områder.

Styreformen er slått fast i grunnloven fra 1787 og i de 27 tilleggene den senere er gitt. De ti første tilleggene fra 1791 («Bill of rights») regnes som særlig viktige for enkeltmenneskets rettsstilling.

Grunnloven deler føderalstatens makt på tre institusjoner: et utøvende presidentembete, en lovgivende og bevilgende nasjonalforsamling (Kongressen) og en dømmende makt (domstolene).

Tilsvarende maktfordeling finnes i den enkelte delstat. De oppgavene som ikke er tildelt føderalstaten i grunnloven, tilhører delstatene.

To politiske partier, det demokratiske og det republikanske, dominerer de folkevalgte institusjonene både føderalt og i delstatene.

USA er verdens største militærmakt, besitter et stort arsenal av atomvåpen og har styrker til stede i alle verdensdeler. Militærtjeneste er frivillig. USA er tilsluttet FN, NATO og en rekke regionale forbund. Siden 1949 har USA garantert for forsvaret av Norge gjennom NATO.

• Les mer om USAs politiske system, USAs forsvar og delstater i USA.

Nord-Amerikas eldste historie er især knyttet til urbefolkningen som levde på kontinentet før den europeiske koloniseringen. Den europeiske erobringen begynte på 1500-tallet, fra blant annet Spania, Frankrike og England. Av disse ble England, senere Storbritannia, etter hvert den sterkeste kolonimakten.

USAs selvstendighet som stat knyttes til uavhengighetserklæringen 4. juli 1776, der utsendinger fra 13 britiske kolonier langs atlanterhavskysten tok et politisk og ideologisk oppgjør med det britiske imperiet. Løsrivelsen utløste en uavhengighetskrig med britene, som ble beseiret i 1783.

USAs omfang økte sterkt fra uavhengigheten og frem til midten av 1800-tallet da landet strakte seg helt vest til Stillehavet. Erobringen og bosettingen vestover fant sted gjennom kriger og traktater med andre land, fordrivelsen av urfolk og en aktivistisk politikk med incentiver til borgere og næringsliv.

Mens delstatene i nord primært satset på industri og tok imot millioner av innvandrere utover på 1800-tallet, holdt Sørstatene seg til jordbruk. Jordbruket i sør var hovedsakelig drevet av arbeidskraften til slaver på større plantasjer og rettet mot eksport av særlig bomull til Storbritannia.

Slaveriet ble utover 1800-tallet et stadig mer betent tema i amerikansk politikk, og ekspansjonen og slaveriet tvang spenninger mellom nord- og sør til overflaten. Fra 1861 til 1865 utkjempet delstatene i de to regionene en borgerkrig som kostet over en halv million mennesker livet. Nordstatenes seier førte til avskaffelsen av slaveriet og en styrking av sentralmakten. Raseskillelover (Jim Crow) ble imidlertid innført igjen kort tid etter borgerkrigen og varte mange steder frem til 1960-tallet.

Ved inngangen til 1900-tallet samlet byene i USA like mange innbyggere som landsbygda. Masseinnvandring fra Europa sørget for enorm befolkningsvekst. Blant annet innvandret om lag 800 000 nordmenn i perioden 1825–1930. USA ble en industriell, økonomisk og militær stormakt med høyt velstandsnivå. Etter andre verdenskrig var landet den ene av to globale supermakter – fra Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 den eneste.

• Les mer om USAs historie, den amerikanske urbefolkningen, Nord-Amerikas historie og den amerikanske borgerkrigen 1861–1865.
• Les mer om oversikt over USAs historie, USAs presidenter og USAs utenriksministre.

USA er verdens sterkeste økonomiske makt og har en svært allsidig og avansert næringsstruktur. Landet er en av verdens største oljeprodusenter, og Silicon Valley har i mange tiår vært en drivkraft innen avansert teknologisk forskning og utvikling.

Tradisjonelt har amerikanerne nesten alltid bekjent seg til markedsøkonomi (free enterprise), hvor de politiske myndighetenes rolle er å tilrettelegge forholdene for næringslivet, men ikke selv være en aktør i økonomien.

Økonomien er dominert av privat sektor, der hovedtyngden ligger hos tjenesteytende næringene. Tradisjonell industri spiller en mindre rolle enn før, mens jordbruk, skogbruk og fiske kun står for en ørliten andel av økonomien.

Det er store regionale forskjeller i næringsliv som følge av variasjoner i beliggenhet, ressursgrunnlag, klima, befolkningsfordeling, kommunikasjoner og tradisjoner.

• Les mer om USAs økonomi og næringsliv og om Mynt, mål og vekt i USA.

Utdanningssystemet i USA er et sterkt desentralisert system som viser store variasjoner. Myndighetene i Washington har ikke rett til å kontrollere delstatenes utdanningspolitikk, men føderale regler sikrer undervisningstilbudet for etniske minoritetsgrupper og funksjonshemmede.

Det amerikanske systemet for forskning og utvikling er verdens største. Totalt finnes det rundt 3000 colleger og universiteter. En sterk tro på forskning og høyere utdanning har betydd svært mye for både næringsliv og økonomi.

Mediesektoren i USA har noen av verdens største aktører innen presse så vel som TV og radio. Amerikanerne ser mer TV enn noen andre i verden. I tillegg har nettaktiviteter som Facebook, YouTube, Amazon, eBay og Twitter blitt skapt og utviklet i USA. Med Hollywood som senter har USA også vært verdens mest dominerende land innen film.

USA har et stort og meget variert kulturliv. Kunst og litteratur var tidlig inspirert av europeiske strømninger. Det er tolv amerikanere som har vunnet Nobelprisen i litteratur.

Amerikansk musikk er sterkt rotfestet i tradisjonell afroamerikansk stil og rytme. Jazz og rhytm’n’blues er musikkformer som USA har spilt en ledende rolle i, med navn som Louis Armstrong og Duke Ellington. Pop- og rockemusikken har tatt opp i seg mange av tradisjonene, og artister som Elvis Presley, Bob Dylan, Michael Jackson og Madonna har bidratt til at USA har dominert popmusikken over store deler av verden.

USA er verdens mest fremgangsrike idrettsland. I tillegg til å drive store profesjonelle idretter som amerikansk fotball, baseball, basketball, ishockey og motorsport har amerikanere vunnet mer enn 2600 medaljer i OL – som har blitt arrangert i USA åtte ganger.

• Les mer om Skole og utdanning, Vitenskap og forskning og Medier i USA.
• Les mer om USAs idrett, litteratur, kunst, arkitektur, musikk, teater, dans og film.

• FN-sambandet om USA
• Utenriksdepartementets landsider om USA
• BBCs landside om USA
• CIA World Factbook om USA
• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)