Odd Nerdrum – maler – Store norske leksikon

Faktaboks

Odd Nerdrum

Født

8. april 1944, Helsingborg, Sverige

Virke

Maler

Familie

Foreldre: Direktør, advokat Johan Nerdrum (1912–91) (biologisk far: arkitekt David Sandved, 1912–2001) og forretningsdrivende Edith Marie («Lillemor») Bjørnstad (1920–2011).

Samboer 1977–91 med billedkunstner og rektor Cecilie Broch Knudsen (3.1.1950–), datter av Ditlef Knudsen (1911–81) og Anna Sophie Broch (1918–2000); gift 1995 med folkemusiker Turid Spildo (9.6.1967–), datter av bonde Peder Spildo (1933–) og bonde Liv Granheim (1937–).

BERJAYA — Odd Nerdrum er en av Norges mest kjente og omdiskuterte malere.

Odd Nerdrum, 2024

Av Stig B. Hansen/NTB.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Odd Nerdrum er en norsk maler, kjent for sine figurative malerier i gammelmesterlig stil. Med sin selvbevisste personlighet, og karakteristiske fremtoning med uryddig hår og lang kjortel, har han siden debuten i 1964 vært en av de mest markante og provokative skikkelsene i norsk kunstliv.

Nerdrum har gjennom hele karrieren vært en uttalt kritiker av modernisme og konseptkunst. Han orienterer seg heller mot de gamle mesterne og tradisjonelt figurativt maleri. De viktigste forbildene fra kunsthistorien er Caravaggio, Rembrandt og Tizian, men han har også latt seg påvirke av senere kunstnere som Lars Hertervig, Käthe Kollwitz, George Frederick Watts, ikonmaleri, de romantiske malerne og skagenmalerne.

Lerretene hans er store og mørkstemte, og Nerdrum dyrker det episke, fortellende og følelsesladde. Bildene tematiserer eksistensielle spørsmål og menneskelivets drama, og oppfattes ofte som mystiske, gåtefulle eller vanskelige å tolke. I motsetning til sine forbilder fra 1500- og 1600-tallet, hvis motiver var hentet fra bibelfortellinger og gresk-romersk mytologi, så har Nerdrum utviklet en helt særegen motivkrets og ikonografi.

Nerdrum har vakt interesse og begeistring i utlandet, men har stort sett hatt et anstrengt forhold til den offentlige kunstkritikken og deler av kunstmiljøet i Norge. Han er representert med flere betydelige verker i museer og samlinger i USA, Europa og Asia, men er i liten grad representert i norske statlige samlinger. I 2024 åpnet Nerdrum Museum i Sjøparken i Stavern.

Bakgrunn

Odd Nerdrum vokste opp i et borgerlig miljø. Hans juridiske far var fra en advokatfamilie i Tønsberg og moren var datter av en skipsreder. Den biologiske faren var arkitekten David Sandved fra Haugesund.

Nerdrum gikk på Steinerskolen i Oslo, og utmerket seg tidlig i tegning, maling, sang og musikk. Jens Bjørneboe var en av lærerne, og han skriver i et vitnemål (1953):

Odds tegninger [er] ganske enestående, både i kraft av sin utførelse, sin energi – og i kraft av sin meget dype selvstendighet, og originalitet […] Odds hele vesen er like edelt, som det er dypt originalt og merkelig.

I ungdomsårene hadde lange samtaler om kultur og historie med farfaren, advokat og stortingsmann Odd Nerdrum, stor innflytelse. Senere ble billedhuggeren Joseph Grimeland en nær venn og mentor.

Utdanning

Nerdrum gikk på Statens Kunstakademi og var elev av Aage Storstein (1962–1963), Alexander Schultz (1963–1965), og i en kort periode av Reidar Aulie. Under en studietur til Stockholm i 1962 så Nerdrum Rembrandts maleri Claudius Civilis (1661) for første gang, og har sagt at det var da han bestemte for å male som Rembrandt.

Ved akademiet modellerte han en stund under billedhuggeren og antimodernisten Per Palle Storm, og han tilegnet seg en del materialkunnskap fra Jan Thurman Moe. Som hospitant i radér- og litografklassen på Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1963 lærte han grunnleggende grafiske teknikker av Chrix Dahl. 1 1965 var han elev ved Staatliche Kunstakademie i Düsseldorf under Joseph Beuys.

I tillegg var han på 1960-tallet innom Rolf Schönfelds private kunstskole der undervisningen var basert på kopiering av gamle mestere.

Malerisk utvikling

Nerdrums tidligste verker (perioden 1964–1968) var utprøvende og inspirert av gammelmesterlige idealer.

I 1970-årene var Nerdrums utrykk preget av Caravaggios chiaroscuro og emosjonelle realisme. Komposisjonene var dramatiske og koloritten mørk med enkelte innslag av sterke lokalfarge.

På 1990-tallet blir påvirkningen fra Rembrandt og Tizians tydeligere. Malerstrøkene blir grovere og mere pastose, overgangene mere tåkete, og flaten mer skimrende med en jevnere fordeling av lys og skygge som i Hermafroditt (1992–1996) og Hepatitt (1996–1997).

Sent på 2000-tallet endres koloritten igjen. Nerdrum tar da i bruk en begrenset fargepalett inspirert av Plinius den eldres beskrivelser av fargebruken til Apelles – den greske antikkens mest berømte maler. Den såkalte Apelles-paletten består av kun svart, hvitt, rødt og gult.

Nerdrum og kitsch-begrepet

I 1997 erklærte Nerdrum seg selv som «Kitschens Konge» og kitschmaler, og lanserte kitsch som en betegnelse for nåtidens klassiske figurasjon. Dette er en radikal begrepsvending, siden kitsch tradisjonelt sett har vært et negativt ladet ord for det overdrevent sentimentale.

Nerdrums kitschbegrep er både et polemisk angrep på kunstinstitusjonen og et ønske om å etablere alternative kriterier for det figurative maleri, der – ifølge Nerdrum – det maleriske håndverket, inderlighet og menneskelig sanselighet står sentralt.

Kunstnerskap

Nerdrum debuterte på Juniutstillingen i Kunstnerforbundet i 1964, og deltok på Høstutstillingen første gang i 1967 med maleriet Ikaros. Høsten 1967 hadde han sin første separatutstilling i Kunstnerforbundet. Utstillingen ble slaktet av kritikerne, men publikum strømmet til og alle bildene ble solgt. Allerede i 1967 hadde «Fenomenet Nerdrum», som han ble kalt i pressen, etablert seg som antimodernisten over alle antimodernister.

Sosialrealistisk maleri (1968 til cirka 1983)

I 1968 reiste Nerdrum til Italia sammen med Joseph Grimeland, hvor et overveldende møte med Caravaggios malerier i Romas kirker ble reisens høydepunkt. Da han kom hjem malte han Stefanus, den første martyr (1968). Bildet representerte noe helt nytt i norsk kunst: et samtidsmotiv utført med en dramatikk, charioscuro, og naturalisme sterkt påvirket av Caravaggio. De neste femten årene malte Nerdrum barokke samtidsdrama, der outsidere og tapere ble fremstilt som moderne martyrer.

I dette som har blitt omtalt som hans sosialrealistiske periode er Nerdrum opptatt av individets sårbarhet i møte med samfunnets maktstrukturer. Et tidlig hovedverk er Amputasjon (1968, ny versjon 1972–1975) der en lemlestet mann – et offer for det moderne samfunn – ligger på asfalten med en avreven arm og innvoller veltende ut. Bildet ble refusert på Høstutstillingen i 1968.

Bildende Kunstneres Styre inviterte Nerdrum til å stille ut i SAS sine lokaler i Manhattan, og Nerdrum reiste til New York med blant andre Amputasjon. Flere av Nerdrums motiver viste seg imidlertid å være for kontroversielle for SAS – en av innvendingene var at de kanskje kunne fremprovosere flyskrekk – og kun et fåtall bilder ble hengt opp til åpningen. Dagen etter tok Nerdrum utstillingen ned og reiste hjem.

I januar 1970 åpnet gruppeutstillingen «Romantikk» i Oslo Kunstforening der Amputasjon igjen ble vist og fikk stor oppmerksomhet. Nerdrum var her midtpunktet i gruppen kalt «nyromantikerne», som inkluderte blant andre Karl Erik Harr, Frans Widerberg, og Jan Sæther.

System- og samfunnskritikk

På 1970-tallet var Nerdrums malerier preget av system- og samfunnskritikk. Trygd (1973) tematiserer ubehaget i velferdssamfunnet, og i Arrestasjonen (1975–1976) blir en mann ført bort av politiet. Kulltegningen Fengslene åpnes (1976) er en kritikk av kriminalomsorgen, og denne skissen ble nærmere 40 år senere utgangspunktet for et seks meter langt monumentalmaleri påbegynt i 2012.

Nerdrum tok også opp temaer knyttet til 1970-tallets seksuelle revolusjon. Frigjøring (1974) skildrer et samleie der kvinnen rir mannen. I Vår (1977) er temaet homofili, der en ung mann sitter naken på sengekanten mens en eldre mann kler på (eller av) seg.

Nerdrum malte også portretter i denne perioden. Portrettet av Klodvig (1975, Nasjonalmuseet) skildrer en representant for samtidens ungdomsopprør med halvlangt hår, vest, og blomstrete sjal.

I det kjente maleriet Mordet på Andreas Baader (1977–1978, Astrup Fearnley Museet i Oslo) skildres terroristen Andreas Baader i en Kristus-lignende positur som et offer for samfunnsmakten. Lerretet er stort som en altertavle (9 m²), og figurgruppen er komponert over et andreaskors med offerets desperate ansikt i skjæringspunktet. Baaders kropp er nærmest naken og skarpt belyst ovenfra i sterk kontrast til fengelscellens mørke. Nerdrum hadde nå fullt assimilert Caravaggios utrykk og virkemidler, og en dagsaktuell og høyst kontroversiell hendelse fremstår som en tidlig-barokk martyrskildring. Maleriet førte til hissig debatt og ble omtalt i dagspressen som «mordet i brun saus». Mordet på Andreas Baader regnes nå som et av hovedverkene i nyere norsk kunsthistorie.

Flyktninger på havet (1979, Hessisches Landesmuseum i Tyskland) er et annet hovedverk fra denne perioden. Det over 5 x 3 meter store atelierbildet fremstiller vietnamesiske båtflyktninger som et scenetablå, med minimale referanser til tid og sted. Komposisjonen er inspirert av Jacob Jordaens Fergen (1623) og Théodore Géricaults Medusas flåte (1819). Igjen er temaet samfunnets outsidere og utstøtte, og flyktninger er et motiv Nerdrum stadig skal vende tilbake til i sitt videre kunstnerskap.

Landskap og sommerbilder

På slutten av 1970-tallet stiftet Nerdrum familie, og parallelt med de store, mørke, figurkomposisjonene malte Nerdrum landskap og sommerbilder i friluft fra Citadelløya utenfor Stavern. Maleriene, inspirert av 1800-tallets friluftsmaleri, er lyse i farger og stemning, og motivene er hentet fra et ubekymret sommerliv ved strand og hav. I badebildene Sommerdag (1982) og Tidlig morgen (1984) har uroen funnet vei inn idyllen.

På tampen av Nerdrums sosialrealistiske periode maler han Skumring (1981, 1993), der en kvinne sitter og driter i skogen. Bildet ble refusert på Høstutstillingen i 1981.

Den post-apokalyptiske perioden (fra cirka 1983)

Nerdrums samfunnspolemiske tone stilnet i begynnelsen av 1980-årene, og de påfølgende motivene omtales ofte som «post-apokalyptiske» ('etter apokalypsen'). Vendepunktet kom omkring 1983 med arbeider som Fallet (1983) og Jernloven (1983–1984), samt Transfigurasjonen (1983–1997), Moren (1984–1994), og Aftenlandet (1983–1985).

Våren 1986 reiste Nerdrum til Island og der møtte han et mektig landskap som skulle prege bildene hans. Da han kom hjem fra Island malte han Sovende kurer (1986, ny versjon 1996), med det islandske landskapet som bakgrunn for første gang.

Motivkrets i den post-apokalyptiske perioden

På denne tiden forlater menneskene i Nerdrums malerier samtiden, og de finner i stedet veien inn i et mytisk, tidløst univers med utstrakt symbolbruk. Menneskene er ofte ikledt drakter fra en fjern fortid, med skinnfeller og hjelmlignende hodeplagg. De bærer ofte geværer, staver og lykter, og de befolker et øde og rått skumringslandskap, inspirert av den islandske naturens former og farger. Landskapene er øde, golde og uendelige, og himmelen er mørk og tung.

For Nerdrum blir skumringen møtet mellom tanke og kropp, der figurenes gester og gapende munner uttrykker spenningen mellom sjel og sanselighet, natur og kultur, individ og kollektiv. Det menneskelige drama står sentralt, og de utpreget symboltunge og litterære bildene kretser om temaer som død, kjærlighet, lidelse, kjønn, intimitet og fremmedgjørelse.

I Skyen (1985–93, Bergen billedgalleri) ser en naken mann iført et hjelmlignende plagg utover landskapet og mot en mørk sky. I Den sorte skyen (1987–1997) ligger kvinnen innhyllet i et kokonglignende teppe, mens mannen reiser seg fra sin «kokong» og peker mot en mørk sky.

Disse motivene er er gåtefulle og tvetydige. De øde landskapene er symbol for undergang, død og eksil, men også for samling, frigjørende ensomhet og nytt liv. Menneskene gaper og griner som i Solen vender tilbake (1986) og Dawn (Morgengry) (1990), men likevel er det en stille, nesten stum verden. Flere figurer er innadvendte og sovende som i Sleeping Twins (1987, 1996).

Andre eksempler fra Nerdrums særegne motivkrets er Vannvaktene (1986), Fem navngivere (1994), Tre menn i en båt (1996), Sovende profet (2000), Five Singing Women (2002). Nerdrum har også malt en rekke stilleben som markant avviker fra tradisjonelt stillebensmaleri, eksempelvis Gebiss (1983) og Murstein (1998). Spedbarn innkapslet og beskyttet i en «kokong» er også et gjentagende motiv: Spedbarn (1982–1995) og Myte (2023). Mange av motivene har vært kontroversielle, som Selvportrett med gyllen kappe (1998), hvor Nerdrum er avbildet med erigert penis, Pissing Woman (1998) og Morgen på Dritskjær (2001).

Senere arbeider

Da Nerdrum i 2002 flyttet til Island hadde han malt islandske landskaper i nærmere 20 år. Mens han bodde på Island (2002–2007) malte han svevende mennesker i verdensrommet – i et tomrom der tid, tyngdekraft, og samfunnstruktur har opphørt. Eksempler fra denne perioden er Wedding in Void og Arrest in Space.

Fra 2008 til 2013 bodde Nerdrum med familie i Maisons-Laffitte utenfor Paris. I denne perioden kan man merke «fransk-lyrisk» innflytelse i kunstnerskapet, med lysere fargebruk og grovere teksturer som i Birds (2009), Sleepwalker (2011) og Eggsnatchers (2012). Som motsats til disse lyse maleriene, finnes outsiderne og flyktningene i You See We are Blind (2011) og Crossing the Border (2013).

I de senere årene blir strøkene røffere, koloritten dempet, og dramaet skrudd opp. Vanvidd og galskap blir et tema i Maenads (2014) og Idiota (2019). Menneskene befinner seg nå i en marerittaktig limbo-tilstand mellom liv og død: enten de er i ødemarken som i Sonatorrek (2016) eller Early Morning (2020), eller på institusjon som i Sanatorium Bath (2023).

Selvportretter og portretter

Som sitt store forbilde Rembrandt har Nerdrum gjennom hele sin karriere malt selvportretter der grensene mellom iscenesettelse og virkelighet utviskes.

Nerdrum har også malt en rekke portretter. Særlig kjent er portrettene av André Bjerke (1978) og Cato Zahl Pedersen (1995).

Virkesteder

Fra 1981 hadde Nerdrum sitt hjem og atelier i en villa på Uranienborg terrasse i Oslo, opprinnelig bygd for kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson. På 1990-tallet kjøpte han Rødvik gård i Stavern der han bygde et nytt hovedhus i 1997. Gården har fått navnet «Memorosa» og det herregårdslignende gårdsanlegget har blitt utvidet flere ganger.

I 2002 flyttet Nerdrum til Island der han bodde med sin familie i det gamle biblioteket i Reykjavík til 2007. Han har også bodd med familie og elever i et slott i Maisons-Laffitte utenfor Paris (2008–2013) og i Sverige.

Skattesaken

I 2014 ble Nerdrum dømt til ett år og åtte måneders fengsel for grov skatteunndragelse. Han ble senere benådet ved kongelig resolusjon i 2017. Bakgrunnen for skattesaken var i følge Nerdrum selv det han kalte «den store katastrofen», forårsaket av et eksperimentelt oljemedium brukt i de fleste av Nerdrums malerier fra 1980-tallet. Etterhvert som årene gikk begynte malingen å sige nedover lerretet og store deler av produksjonen var i ferd med å gå i oppløsning. Nerdrum hadde slått igjennom i USA på 1980-tallet, og flere av hans amerikanske kunder krevde erstatning for ødelagte bilder, enten i form av penger eller replikaer (nye malerier) av gamle motiver.

I følge Nerdrums forklaring, ble det samråd med hans amerikanske gallerist opprettet en bankboks i Østerrike i 1998, der Nerdrums salgsandeler ble tilbakeholdt som forsikring mot fremtidige erstatningskrav. I 2001 fattet skattemyndighetene interesse for replikaene, og i 2002 innledet Oslo ligningskontor undersøkelser av hans skatteforhold som munnet ut i en omfattende skattesak. Erstatningspengene ble av aktoratet ansett som uoppførte inntekter – såkalt svart salg – som Nerdrum hadde til hensikt å skjule for norske skattemyndigheter.

Etter flere runder i rettsapparatet ble Nerdrum i 2014 dømt til ett år og åtte måneder i fengsel for grovt skattesvik. Saken fikk sin endelige avslutning i 2017 da Nerdrum ble benådet ved kongelig resolusjon.

I løpet av de femten årene skattesaken pågikk malte Nerdrum en rekke selvportretter som tematiserte denne erfaringen, blant andre Selvportrett som kriminell (2011), Sisyfos (2014), Selvportrett som hund, Selvportrett med tallerken (2015) og Den siste prosedyren (2012–2013).

Nerdrum Museum og Familien Nerdrum

I 2023 ble Nerdrum Museum etablert i Sjøparken i Stavern. Museet driftes av den private, ideelle foreningen Nerdrum Museum, og ble offisielt åpnet for publikum 6. april 2024. Bygningen var tidligere en del av Agnes fabrikker.

Byggeprosessen ble dokumentert av NRK, i dokumentarserien Familien Nerdrum (NRK, første sesong 2024). Museet er fremdeles under utvikling og i 2026 ble flere utstillingssaler i andre etasje ferdigstilt.

Nerdrum-skolen

Siden 19-årsalderen har Nerdrum hatt elever, og «Nerdrum-elev» og «Nerdrumskolen» har etter hvert blitt et begrep. Mer enn 300 elever fra inn- og utland har vært tilknyttet Nerdrumskolen, og i sommerhalvåret minner Rødvik gård om en fordums malerkoloni. Skolen er blitt et viktig sted for de som vil beherske tradisjonelle maleriteknikker

På 1970- og 1980-tallet hadde Nerdrum vanligvis inntil tre elever, og på 1990-tallet økte dette til seks til syv elever. De tidlige elevene var hovedsakelig norske, men utover 1990-tallet kom det flere fra Amerika, Europa og Asia.

I dette intellektuelle miljøet er mesteren Nerdrum et naturlig midtpunkt. Elevene følger ikke et fast undervisningsopplegg, men mottar direkte instruksjon av Nerdrum. Filosofiske morgenmøter, tegnekonkurranser, og kritikkaftener er også en del av hverdagen.

Elevene bor sammen med familien Nerdrum på Rødvik gård, og arbeider med egne malerier i gårdens store atelier. Nerdrum har aldri tatt i mot betaling for undervisningen eller oppholdet, men elevene forventes å bistå med praktiske oppgaver samt å stå modell.

Blant elevene kan nevnes blant andre Trine Folmoe, Even Richardson, Johan Patricny, Harald Kolderup, Per Lundgren, Helene Knoop, Jan-Ove Tuv og Sverre Koren Bjertnæs.

I en periode var Nerdrum også aktuell som professor ved Statens Kunstakademi, men etter den såkalte «akademistriden» (1994–1996), en opphetet debatt om den figurative kunstens plass ved Kunstakademiet, trakk han sitt kandidatur i 1996.

Sivilisasjonen-kretsen

Nerdrum-skolen har også vært grobunn for et større miljø som er opptatt av klassisk kultur og deler et felles verdigrunnlag. Den norske nettavisen og tidsskriftet Sivilisasjonen (etablert 2019) dekker klassisk kultur, filosofi, og samfunnspørsmål. Redaksjonen består av blant andre Carl Korsnes og Odd Nerdrums barn Aftur Nerdrum, Öde Nerdrum og Bork Nerdrum. Den engelskspråklige podcasten The Cave of Apelles (etablert 2018) tar opp temaer knyttet til klassisk kultur, klassisk figurativt maleri, og kulturpolitikk. Podcasten driftes av Jan-Ove Tuv og Bork Nerdrum.

Arbeider (utvalg)

Trykt materiale

Kulltegninger, Oslo 1978

Malerier

Trygd, 1973
Mordet på Andreas Baader, 1977–78, Astrup Fearnley Museet, Oslo
Flyktninger på havet, 1979–80, Hessisches Landesmuseum, Darmstadt
Skyggen, 1981
Skumring, 1981, Nerdrum museum
Jernloven, 1983
Hvit mursten, 1984, Walker Art Center, Minneapolis
Sovende tvillinger, 1987, San Diego Museum of Contemporary Art
Vandrer imiterer en sky, 1990, Astrup Fearnley Museet
Fem mennesker rundt et vannhull, 1992, New Orleans Museum of Art
Døende par, 1993, Göteborgs konstmuseum
Mann med et hestehode, 1993, Bergens Kunstmuseum
Døende jomfru, 1995–1995
Kvinne dreper skadet mann, 1994, Astrup Fearnley Museet
Rød murstein, 1998
Five Singing Women, 2000-tallet
The Last Procedure, 2010-tallet
The Alien, 2010-tallet
Tre menn i båt, 2020-tallet, Nerdrum museet

Selvportretter

Hermafroditt, 1965 og 1981
Selvportrett i aftensolen, 1977–79
Selvportrett med rødt skjerf, 1972
Selvportrett, profil (kull), 1972
Selvportrett (olje), 1974–1976
Selvportrett med slåbrok (1977)
Selvportrett med halvlukkede øyne, 1991–1993, Metropolitan Museum of Art, New York
Maleriets frelser, selvportrett 1997–98
Selvportrett med gylden kjortel, 1998, Astrup Fearnley Museet
Selvportrett som gammel mann, 2010-tallet
Den siste prosedyren, 2015, Yu-Hsui Museum of Art, Taiwan

Eget forfatterskap (utvalg)

Odd Nerdrum, Kulltegninger (1978)
Notater 1967–1992, aforismer, Aschehoug, 1992

Artikler

Om Bjørn Ransve, Bildende Kunstneres Styre meddelelsesblad til norske kunstnere, 1968, nr. 4 s. 6
«'Det nye' og kunsten», kronikk i Aftenposten, 29. april 1972
«'Det rasjonelle' og kunsten», Aftenposten, 10. juni 1972
Hva er Kitsch?, essays, Kagge, 2000 (sammen med flere)
Kitsch: More Than Art, Schibsted, 2011 (sammen med flere)

Teaterstykker

Immanuel Kants siste dager, Gyldendal, 2003
Karyatiden, Solum 2004
Diamantmannen, Solum, 2005
Hvordan vi lurer hverandre, Juritzen forlag, 2007

Barnebøker

Havfuglen, Gyldendal, 1978, med egne illustrasjoner

Les mer i Store norske leksikon

norsk kunsthistorie

Litteratur

Bøhn, Einar Duenger: Nerdrum som oppdrager, Cappelen Damm, 2025
Hansen, Jan-Erik Ebbestad: Odd Nerdrum: Malerier, Aschehoug, 1994
Hansen, Jan-Erik Ebbestad: Fenomenet Nerdrum, Gyldendal, 1996
Haaland, A: Odd Nerdrum. Bilder, Tanum-Norli, 1983
Korsnes, Carl: Samtaler fra Memorosa, Sivilisasjonen forlag, 2024
Korsnes, Carl (red.): Ni om Nerdrum (Antologi), Nerdrum Museum Press, 2026
Pettersson, Jan Åke: Odd Nerdrum, Dreyer, 1988
Pettersson, Jan Åke: Odd Nerdrum: historieforteller og selvavslører, 1998
Solhjell, Dag: Staten mot kunstneren: En kritisk gjennomgang av skattesaken mot Odd Nerdrum (2002–2013). Frekk forlag, 2013
Sjøvoll, Therese: «Odd Nerdrum» i Norsk biografisk leksikon
Sørensen, Einar og Inger Hjørdis Uberg: «Odd Nerdrum» i Norsk kunstnerleksikon, bind 3, 1986
Tuv, Jan Ove, Bork Nerdrum og Öde Nerdrum: Jakten på Odd Nerdrum, Nerdrum Museum Press, 2026.
Vine, Richard: Odd Nerdrum, Malerier, skisser og tegninger, Gyldendal, 2001 (andre utgave 2004)

Faktaboks

Odd Nerdrum

KulturNav-ID: de05ad82-395d-477a-a66d-b2cf50261905

Skrevet av:

Artikkelen inneholder tekst fra:

Sist oppdatert:

8. juli 2026, se alle endringer

VILKÅR FOR GJENBRUK:

begrenset gjenbruk

Vil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlista di: Sjøvoll, Therese; Uberg, Inger Hjørdis; Sørensen, Einar: Odd Nerdrum i Store norske leksikon på snl.no. Hentet fra https://snl.no/Odd_Nerdrum

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Norsk samtidskunst

Tina Hanssen

Kunsthistorie, Ph.d. , Buskerud Kunstsenter