close
Hopp til innhold

Sal Da Vinci

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sal Da Vinci
BERJAYA
FødtSalvatore Michael Sorrentino
7. apr. 1969[1]Rediger på Wikidata (57 år)
New York
BeskjeftigelseSanger, skuespiller, musiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetItalia
Musikalsk karriere
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal
Aktive år1976–
Nettstedhttps://saldavinci.it
IMDbIMDb
Sal Da Vinci på Commons

Salvatore Michael Sorrentino (født 1969), kjent profesjonelt som Sal Da Vinci, er en italiensk sanger, låtskriver og skuespiller, særlig kjent for sitt napolitanske sangrepertoar. Som låtskriver har han skrevet for Ornella Vanoni og Renato Zero; han har også komponert låter sammen med Gaetano Curreri, Pasquale Panella og Roberto De Simone.[2] Han har siden 2021 vært medprogramleder for programmet Pazzi di pizza sammen med Fabio Esposito, som sendes på den italienske TV-kanalen Food Network.[3]

Da Vinci vant Sanremo-festivalen 2026 med sangen «Per sempre sì», og dermed representerte Italia i Eurovision Song Contest 2026.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Da Vinci ble født 7. april 1969 i New York. Faren hans, Mario Da Vinci (født Alfonso Sorrentino), en napolitansk sanger og skuespiller, var på turné i USA på den tiden, og fikk senere selskap der av sin kone Nina.[4][5] Sal vokste opp i Napoli, nærmere bestemt i Mergellina-området (bydelen Chiaia), i det kommersielle området kjent som Torretta.[6][7] Han opptrådte for første gang foran et betalende publikum allerede som seksåring.[8]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

1976–1992: tidlig karriere innen musikk, film og teater

[rediger | rediger kilde]

I 1976 debuterte han i musikkverdenen ved å spille inn sangen «Miracolo 'e Natale» (av Alberto Sciotti og Tony Iglio) som duett med sin far; sangen ble senere omarbeidet til en sceneggiata (napolitansk musikkdrama) med samme navn. I 1977 debuterte han på teaterscenen sammen med faren Mario i sceneggiataene Caro papà og Senza mamma e senza padre.

I 1978 gjorde han også sin filmdebut, igjen sammen med faren Mario, i filmen Figlio mio sono innocente! av Carlo Caiano; året etter spilte han inn sin andre film, Napoli storia d'amore e di vendetta av Mario Bianchi. I 1979 hadde han hovedrollen sammen med faren i sceneggiataen 'O cunvento. I 1980 medvirket han i filmen Montevergine.

I 1981 debuterte Sal på teateret sammen med faren i A mamma.[9] I 1982 spilte han inn sitt første album, O guappo nnammurato, for plateselskapet La Canzonetta Record; i tillegg til sanger fra det klassiske napolitanske repertoaret spilte han inn de uutgitte låtene «Lettera a Napoli» og «Meglio ca 'o ssaje» av Sciotti og Iglio. Samme år deltok han i barnesangfestivalen Ambrogino d'Oro med sangen «Hai fatto buca!».[10] I 1984 hadde han en rolle i musikkfilmen Il motorino av Ninì Grassia, med hans far Mario Da Vinci. Samme år opptrådte han på teateret med faren i Tanti auguri og 'A bambulella.

I 1986 medvirket han sammen med Carlo Verdone og Alberto Sordi i filmen Troppo forte, der han spilte rollen som «scugnizzo» (gategutt) Capua. Over tid beveget han seg bort fra skuespill for å vie seg mer til musikken: hans første erfaring i denne retningen var innspillingen av to låter, «Guaglione» (skrevet av Peppe Lanzetta og James Senese) og «Mannaggia e viva 'o rre» (skrevet utelukkende av Senese), utgitt av La Canzonetta Record.

1992–2008: musikalsk gjennombrudd

[rediger | rediger kilde]

I 1992 deltok Sal Da Vinci i sangkonkurransen Una voce per Sanremo innenfor søndagsunderholdningsprogrammet Domenica in, ledet av Toto Cutugno og Alba Parietti. I 1994 deltok han i den andre og siste utgaven av Festival italiano (organisert av Canale 5 og ledet av Mike Bongiorno med Antonella Elia), som et alternativ til Sanremo-festivalen. Her vant han førsteplassen med sangen «Vera», som også ble hovedsingelen fra hans første album utgitt av Ricordi, med tittelen Sal Da Vinci.

BERJAYA
Sal Da Vinci i 2011

I 1995 fremførte han den latinske sangen «Salve Regina» av Francesco Palmieri foran pave Johannes Paul II i Loreto, foran en folkemengde på over 450 000 unge mennesker. Samme år ga han ut singelen «Fai come vuoi». I 1996 ga han ut singelen «Dimmi come fai», som gikk foran albumet Un po' di noi. Samtidig oppnådde sangen «Vera» stor suksess i Sør-Amerika under tittelen «Vida mi vida», covret av den spanske artisten Marcos Llunas, og solgte over 4 millioner eksemplarer på verdensbasis.

I 1998 gikk han over til plateselskapet EMI og spilte inn albumet Solo. I 1999 møtte han Roberto De Simone, som ga ham hovedrollen i Opera buffa del Giovedì Santo. Dette markerte stykkets tilbakekomst til scenen tjue år etter urpremieren med Concetta Barra og Peppe Barra. Premieren fant sted 12. januar 2000 ved Teatro Metastasio i Prato, etterfulgt av en toårig turné på italienske teatre. Den 29. september samme år ga MBO ut CD-singelen «Vurria saglire in cielo», basert på et arkaisk napolitansk meloditema fra 1700-tallet av Roberto De Simone, en napolitansk gospel med musikk av Sal Da Vinci og Gianni Guarracino og italiensk tekst av Maurizio Morante.

I 2002 ble singelen «Oh Marì» utgitt, med musikk og tekst av Roberto De Simone, rapdeler av Joel og Sha-one, og arrangementer av Raffaele Minale. Fra mars 2002 til februar 2007 vendte han tilbake til skuespill i musikalen C'era una volta... Scugnizzi, skrevet av Claudio Mattone og Enrico Vaime. Musikalen mottok prestisjetunge priser, blant annet Theatre Oscar i 2003 fra Ente Teatrale Italiano som årets beste musikal. I 2004 samarbeidet han med Lucio Dalla, Gigi D'Alessio og Gigi Finizio om sangen «Napule», som ble inkludert på albumet Quanti amori.

I teatersesongene 2005–2006 og 2006–2007 deltok han i musikkteaterprosjektet Anime napoletane, skapt og produsert av Claudio Mattone og Tullio Mattone for Napoliteatro; i forestillingen fremførte han napolitanske sanger i moderne versjoner, avbrutt av talte partier av Pietro Pignatelli. Et album med samme navn, som inneholdt 14 klassiske og moderne napolitanske sanger, ble gitt ut i forbindelse med forestillingen. I 2005 var han også medforfatter på sangene «Per averti» og «A modo mio» sammen med Gigi Finizio og Marco Fasano til albumet Per averti.

I 2008 ga han ut singelen «Nnammuratè», skrevet sammen med Vincenzo D'Agostino som del av albumet Canto per amore. Albumet var knyttet til en teaterforestilling som gikk fra 6. november 2008 til 15. mars 2009, regissert og koreografert av Gino Landi. Samme år medvirket han som fast sanger i lørdagsunderholdningsprogrammet Volami nel cuore, ledet av Pupo og Ernesto Schinella.

2009–2023: første deltakelse i Sanremo og teateraktiviteter

[rediger | rediger kilde]

I februar 2009 deltok Sal Da Vinci i den 59. utgaven av Sanremo-festivalen med sangen «Non riesco a farti innamorare», skrevet sammen med Vincenzo D'Agostino og Gigi D'Alessio; han endte på tredjeplass.[11]

Albumet nådde 19.-plass på FIMI-listene og ble promotert gjennom en sommerturné fra april til oktober, inkludert en konsert ved Arena Flegrea 5. juni. Den 19. mars 2010 ble albumet Il mercante di stelle utgitt. Albumet består av tre nye spor: «Il mercante di stelle» (skrevet med Depsa), «Orologio senza tempo» (med D’Agostino) og «Famme vedé» (skrevet av ham selv), med arrangementer av Adriano Pennino. Det inneholder også sju italienske og internasjonale klassikere arrangert av Maurizio Bosnia. Albumet nådde 20.-plass på FIMI-listene og dannet grunnlaget for teaterforestillingen Io + voi = noi, som gikk frem til begynnelsen av 2012.

I mai 2011 hadde han hovedrollen i musikalen Napoli: chi resta e chi parte av Giuseppe Patroni Griffi, basert på verk av Raffaele Viviani, regissert av Armando Pugliese med arrangementer av Adriano Pennino. I 2012 markerte han sitt comeback i musikkbransjen: fra 23. mars ble singelen «Fin dove c'è vita» spilt på radio, som en forsmak på studioalbumet È così che gira il mondo, som debuterte på 12.-plass på FIMI-listene.

BERJAYA
Da Vinci under Sanremo-festivalen 2026

I desember 2014 debuterte han ved Teatro Augusteo i Napoli med musikalen Stelle a metà, hvor sangene ble skrevet i samarbeid med Alessandro Siani. I 2015 samarbeidet han igjen med Siani om musikken til filmen Si accettano miracoli, regissert av Siani selv. Den 19. august samme år holdt han konsert i Sapri under Sapri anni 60 Festival.[12][13]

2024–nåtid: nyere suksess, Sanremo og Eurovision

[rediger | rediger kilde]

Sommeren 2024 ga han ut singelen «Rossetto e caffè»,[14] skrevet sammen med Luca Barbato og Vincenzo D’Agostino, som ble sertifisert dobbelt platina.[15] I desember fulgte singelen «Non è vero che sto bene».[16]

Den 14. februar 2025 deltok han som gjesteartist under den 75. utgaven av Sanremo-festivalen 2025, der han opptrådte med «Rossetto e caffè» sammen med The Kolors,[17] og endte på tiendeplass. Den 16. mai ble singelen «L'amore e tu» utgitt.[18] Den 11. august ble det kunngjort at han hadde signert med Warner Music Italy. I september og oktober ble han en av mentorene i talentshowet Io canto Family, sendt på Canale 5 og ledet av Michelle Hunziker.[19]

Den 28. februar 2026 returnerte han til den 76. utgaven av Sanremo-festivalen 2026 som deltaker med sangen «Per sempre sì», som han vant med,[20] og sikret seg dermed retten til å representere Italia i Eurovision Song Contest 2026.[21]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

I 1992 giftet Da Vinci seg med Paola Pugliese, de har to barn sammen.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Discogs, Discogs artist-ID 2726494, besøkt 17. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ «Sal Da Vinci: «Neomelodico sì, ma senza razzismo»». il manifesto (på italiensk). 24. februar 2026. Besøkt 6. mars 2026.
  3. ↑ «Sal Da Vinci su Wikipedia in napoletano è un’esperienza. Punto.». Marie Claire (på italiensk). 28. mars 2026. Besøkt 28. mars 2026.
  4. ↑ «Sal Da Vinci: età, chi è, figli, vita privata, moglie, carriera, la vittoria a Sanremo 2026». www.libero.it (på italiensk). 28. februar 2026. Besøkt 6. mars 2026.
  5. ↑ s.r.l, Rockol com. «√ Biografia di Sal Da Vinci | Le migliori notizie, testi e concerti». Rockol (på italiensk). Besøkt 6. mars 2026.
  6. ↑ «Napoli: Sal Da Vinci in concerto a Poggioreale, per restituire un po' di speranza ai detenuti». ristretti.org. Besøkt 6. mars 2026.
  7. ↑ «Sal Da Vinci, dalla sceneggiata al tormentone «Rossetto e caffè»: «Da bambino tre spettacoli al giorno. E facevo piangere la mamma di Pino Daniele»». Corriere della Sera (på italiensk). 6. august 2024. Besøkt 6. mars 2026.
  8. ↑ Ramiri, Giovanni (23. mai 2025). «Chi è Sal Da Vinci? L'esordio a soli 6 anni, l'amore per Napoli. Vita privata: le iniziative benefiche e il figlio musicista come lui». corrieredimaremma.it (på italiensk). Besøkt 6. mars 2026.
  9. ↑ Dusconi, Matteo (10. desember 2023). «Sal Da Vinci e le sue storie». buonasera24.it (på italiensk). Besøkt 6. mars 2026.
  10. ↑ (på en) Various - Ambrogino '82, 1982, https://www.discogs.com/release/3564283-Various-Ambrogino-82, besøkt 2026-03-06
  11. ↑ TvBlog, Redazione (21. februar 2009). «Marco Carta vince il Festival di Sanremo 2009. Secondo Povia, terzo Sal Da Vinci.». TvBlog (på italiensk). Besøkt 6. mars 2026.
  12. ↑ KleosWebPro di Nicola Lamoglie. «Associazione "Sapri anni 60" - Spettacolo e intrattenimento». www.saprianni60.it (på italiensk). Arkivert fra originalen 17. oktober 2015. Besøkt 6. mars 2026.
  13. ↑ «Comune di Sapri - Portale Ufficiale - Eventi Estate». www.comune.sapri.sa.it. Arkivert fra originalen 16. august 2015. Besøkt 6. mars 2026.
  14. ↑ «“Rossetto e Caffè”, il nuovo singolo di Sal Da Vinci – 360 Gradi Web TV» (på italiensk). 13. juni 2024. Besøkt 6. mars 2026.
  15. ↑ Gambardella, Cristian (7. januar 2025). «Secondo disco di platino per Sal Da Vinci». RADIOCAPRI (på italiensk). Besøkt 6. mars 2026.
  16. ↑ «Sal Da Vinci, esce il nuovo singolo 'Non è vero che sto bene' - Musica - Ansa.it». Agenzia ANSA (på italiensk). 18. desember 2024. Besøkt 6. mars 2026.
  17. ↑ «Sanremo 2025, i The Kolors con Sal Da Vinci durante la serata cover: «Non vediamo l'ora»». www.ilmattino.it (på italiensk). 14. februar 2025. Besøkt 6. mars 2026.
  18. ↑ Redazione (11. mai 2025). «Sal Da Vinci presenta L’amore e tu: nuovo singolo scritto con Gigi D'Alessio in attesa dei live estivi». All Music Italia (på italiensk). Besøkt 6. mars 2026.
  19. ↑ Lorenzo, Paolo Di (9. september 2025). «“Io Canto Family”, con Michelle Hunziker su Canale 5». TV Sorrisi e Canzoni (på italiensk). Besøkt 6. mars 2026.
  20. ↑ «Sal Da Vinci ha vinto Sanremo 2026». Rolling Stone Italia (på italiensk). 1. mars 2026.
  21. ↑ Lombardini, Emanuele (7. mars 2026). «Eurovision 2026, Sal Da Vinci: 'Orgogliosissimo di andarci, porterò l'entusiasmo'». Eurofestival News (på italiensk). Besøkt 8. mars 2026.
  22. ↑ «Sal Da Vinci, la moglie Paola Pugliese, i due figli, l'amicizia con Gigi D'Alessio: chi è e dove vive il cantante di "Rossetto e caffè"». ilGiornale.it (på italiensk). 24. juni 2025.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger 
Olly med «Balorda nostalgia»
 Vinner av Sanremo-festivalen
2026		 Etterfølger
Forgjenger  Italia i Eurovision Song Contest
2026		 Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sal_Da_Vinci&oldid=25782583»