close
Hopp til innhold

Olaf Tufte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Olaf Tufte
BERJAYA
Tufte i september 2015
FødtOlaf Karl Tufte
27. apr. 1976[1][2][3]Rediger på Wikidata
Tønsberg
Død21. juli 2026[4]Rediger på Wikidata (50 år)
Rikshospitalet[5]
BeskjeftigelseRoer, bonde, brannkonstabel Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge[6]
GravlagtHorten kirke (2026; kildeforhold: forventet)[7]
UtmerkelserAftenpostens gullmedalje (2001)
Fearnleys olympiske og paralympiske ærespris (2008)
Sportsjournalistenes statuett (2001)[8]
Thomas Keller-medaljen (2021)[9]
SportRoing
Høyde193 centimeter
Klubb(er)Horten Roklubb
Olaf Tufte på Commons
Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norges flagg Norge
Roing
OLs flagg Olympiske leker
Gull2008 Beijing Singlesculler
Gull2004 Athen Singlesculler
Sølv2000 Sydney Dobbeltsculler med Fredrik Bekken
Bronse2016 RioDobbeltsculler med Kjetil Borch
Verdensmesterskap
Gull2003 Milano Singlesculler
Gull2001 Luzern Singlesculler
Sølv2005 Gifu Singlesculler
Bronse2007 München Singlesculler
Bronse2002 Sevilla Singlesculler
Bronse1999 St. Catharines Dobbeltsculler med Fredrik Bekken
Europamesterskap
Bronse2015 Poznan Singlesculler

Olaf Karl Tufte (1976–2026) var en norsk konkurranseroer og bonde fra Horten. Tufte var medlem av Horten Roklubb.

Tufte var en av tidenes mestvinnende roere med fire olympiske medaljer: to gull, en sølv og en bronse. Han vant også verdensmesterskapet i singlesculler i Luzern i 2001 og i Milano i 2003. Han oppnådde to VM-sølv samt to VM-bronse.[10]

1994–2000: Internasjonal debut, første VM-medalje og OL-sølv

[rediger | rediger kilde]

Han ble medlem av Horten Roklubb som 17-åring og viste tidlig et talent for roing. Han debuterte internasjonalt et år senere i junior-VM i München i 1994 hvor han endte på sjetteplass i firer.

1995-sesongen var Tuftes første sesong som seniorroer. Sammen med Kristian Skorgevik, Knut Engebu og Sigurd Hadler-Olsen tok Tufte sølvmedaljen i Nations Cup, det uoffisielle verdensmesterskapet for roere under 23 år.

Han debuterte i de Olympiske Leker som 20-åring. I 1996 i Atlanta tok han en 8.-plass i firer uten styrmann sammen med Halvor Sannes Lande, Morten Bergesen og Odd-Even Bustnes.

I 1997 debuterte Tufte i World Cup og senior VM. Dette ble en sesong uten de helt store resultatene, da dobbeltfireren med Tufte endte i C-finalen og 13.-plass totalt.

1998-sesongen var et gjennombruddsår for Tufte. Sammen med Sture Bjørvig, Halvor Sannes Lande og Kristian Skorgevik etablerte deres firer uten styrmann seg i verdenstoppen. Båten oppnådde flere gode plasseringer i A-finalen i World Cup uten å oppnå podieplass. Årets høydepunkt var en fjerdeplass i VM i Köln, bak blant annet den britiske båten som inneholdt Matthew Pinsent og Steve Redgrave

I 1999 inngikk han et samarbeid med Fredrik Bekken fra Drammen Roklubb. Tufte og Bekken utfordret sølvvinnerne i dobbeltsculler fra Atlanta, Kjetil Undset og Steffen Skår Størseth, og slo disse. Undset og Størseth ble satt i fireren uten styrmann, og Tufte og Bekken ble tatt ut som Norges dobbeltsculler til VM i St. Catharines der de tok bronse bak Luka Spik og Iztok Cop fra Slovenia.

Tufte og Bekken fortsatte samarbeidet i OL-sesongen i 2000. De vant World Cup sammenlagt (1 gull, 2 sølv) og alt lå til rette for at nordmennene skulle oppnå suksess i Sydney. Uheldigvis ble både Tufte og Bekken rammet av sykdom en uke før OL. De klarte likevel å ro seg inn til en sølvmedalje, knappe 1,5 sekund bak slovenerne som slo dem året før.

2001–2004: Verdensmester og Olympisk mester

[rediger | rediger kilde]

Fredrik Bekken trappet ned satsingen etter OL i Sydney, og Tufte begynte derfor å ro singlesculler. Tufte tok pallplass i de fire World Cup-regattaene dette året. Han endte 2001-sesongen med å bli verdensmester i singlesculler i Luzern og ble samtidig første nordmann som oppnådde dette. Han ble tildelt Aftenpostens gullmedalje, og Sportsjournalistenes statuett som «Årets idrettsnavn» for denne prestasjonen.

I VM i Sevilla endte han på en tredjeplass. I 2003 tok han sitt andre VM-gull i Milano.

Under OL i Athen ble Tufte første norske Olympiske mester i singlesculler.

2005–2008: Bølgedal og OL-gull

[rediger | rediger kilde]

Tufte startet World Cup-sesongen i 2005-sesongen med en 2.-plass i B-finalen og 8.-plass totalt i første World Cup i Eton. Han kjempet seg tilbake i toppen i løpet sesongen og tok sølvmedaljen.

I 2006 tok Tufte sin eneste internasjonale seier i World Cup mellom 2004 og 2008.

I OL-kvalifiseringsåret 2007 leverte Tufte mange gode plasseringer i World Cup. I VM ble Tufte nummer tre og kvalifiserte Tufte seg til OL.

Under OL i Beijing vant han gull i singlesculler. Tufte ble senere tildelt Fearnleys olympiske ærespris for sin OL-tittel fra Beijing.

2009–2012

[rediger | rediger kilde]

Under 2010-sesongen klarte Tufte bare å ro seg opp på podiet med en tredjeplass i München. På grunn av at VM ble arrangert senere på året enn vanlig, deltok Tufte i EM. På grunn av sykdom måtte han trekke seg før finalen for å hindre sykdom i oppkjøringen til VM. VM i New Zealand ble likevel en opptur sammenlignet med A-finalen i 2009. Tufte endte på en 4.-plass, 6 sekunder bak gullvinneren Ondrej Synek.

I 2011 rodde Tufte seg til A-finalen i VM i Bled, Slovenia. Han endte på en sjetteplass, og kvalifiserte seg dermed til OL i London i 2012.

Under OL nådde Tufte semifinalen, men var 13 sekunder fra en finaleplass. I B-finalen møtte Tufte hard motstand og endte på 9.-plass. Dette var hans dårligste plassering i et mesterskap siden OL i Atlanta i 1996.

2014–2021

[rediger | rediger kilde]

Den 10. mai 2014 deltok Tufte i sin første konkurranse siden OL i 2012, da han deltok i Årungregattaen på Årungen og vant han 2000 meter singelsculler.[11] Han tok bronse i singlesculler ved EM i roing 2015 i Poznań i Polen og deltok også i 500 meter singlesculler ved VM i roing 2015 i Aiguebelette i Frankrike. I finalen kom han på 4.-plass.

Tufte tok bronse i dobbeltsculler med Kjetil Borch under Sommer-OL 2016 i Rio de Janeiro.[12] Han deltok i Sommer-OL 2020 i Tokyo og ble med det den første nordmannen som har deltatt i sju OL,[13] som strekker seg over hele fire tiår. Her ble han nummer 9, etter ikke å ha kvalifisert seg til A-finalen.[14]

Romaskin

[rediger | rediger kilde]

Olaf Tufte vant det årlige innendørsmesterskapet på Concept 2 (uoffisielt NM) 13 ganger fra 1999. Han kom på annenplass etter sin klubbkamerat Kjetil Borch i det første offisielle NM på romaskin i 2014.

Olaf Tuftes personlige rekorder på Concept 2
  • 2000 m: 5.44 (norsk rekord)
  • 5000 m: 15.10 (norsk rekord)

Olaf Tufte tok også verdensrekorden i 100 000 meter roing sammen med Nito Simonsen.[15]

Utenfor roingen

[rediger | rediger kilde]

Tufte drev en bondegård i Nykirke utenfor Horten og var kornbonde. Han drev også med utleie av paintballbane, motorcrossbane og arrangerte Tufte Farmer Challenge. Tufte startet eget klesmerke og hadde en stund et eget brød oppkalt etter seg («Tuftebrødet»).

I 2024 kollapset omsetningen for klesmerket, som fikk millionunderskudd.[16] Tufte meldte blant annet om økte interne kostnader som følge av inflasjon og økte produksjonskostnader for å forklare en negativ bunnlinje på 6,9 millioner kroner. Samtidig dukket det opp store regnskapsfeil.

Samme år gikk også vedsatsningen han deltok i sammen med Stian Broen konkurs.[17]

Han holdt flere foredrag om motivasjon og samarbeid, var tillitsvalgt for Gjensidigestiftelsen,[18] og var utøverambassadør for den humanitære organisasjonen Right To Play.[19]

Tufte fikk flere gode plasseringer i Birkebeinerrittet, Birkebeinerløpet og Birkebeinerrennet, og deltok også flere ganger i Vasaloppet.

I 2014 vant han TV-programmet 71° nord – Norges tøffeste kjendis, og i 2023 vant han Mesternes Mester på NRK etter å ha slått Kristin Holte i finalen. For deltakelsen i Mesternes Mester ble han nominert til Gullruten 2023 i klassen årets kjendisdeltaker, men tapte for Aleksander Sæterstøl.[20] Han deltok også i Forræder i 2025, og i Helvetesuka i 2026.

Død

[rediger | rediger kilde]

Mandag 20. juli 2026 ble han funnet bevisstløs på gården sin, Tufte Gård. Han ble fløyet til Rikshospitalet der han ble erklært død dagen etter, 50 år gammel.[21] Tufte døde av akutt hjertestans.[22]

Team Tufte

[rediger | rediger kilde]

I 2008 grunnla han Team Tufte. Formålet var å overføre toppidrettskulturen til neste generasjon av topproere. Dette er ikke lenger en satsning som er i drift. [23]

Meritter

[rediger | rediger kilde]

OL-medaljer

[rediger | rediger kilde]

VM-medaljer

[rediger | rediger kilde]

EM-medaljer

[rediger | rediger kilde]
  • 2015 Polens flagg Poznań – Bronse Bronse i roing, singlesculler

Norgesmesterskap

[rediger | rediger kilde]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]
Hedersbevisninger

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Norges idrettsforbund, «Olaf Tufte», verkets språk norsk, besøkt 22. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ sports-reference.com, «Olaf Tufte», verkets språk engelsk, Sports-Reference.com olympisk utøver-ID tu/olaf-tufte-1, besøkt 31. januar 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ World Roing-atletdatabase, «Tufte Olaf», verkets språk engelsk, World Roing roer-ID 11168, besøkt 22. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ VG, Sindre Espe, «Olaf Tufte er død», verkets språk norsk, utgitt 21. juli 2026, besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ NRK Sport, Dorthe Rotneim Berger, «Dagbladet: Olaf Tufte (50) er død», verkets språk bokmål, utgitt 21. juli 2026, besøkt 21. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ World Roing-atletdatabase, «Tufte Olaf», World Roing roer-UUID ed1f9c15-9cee-487e-8fec-fd2a9058dbb7, besøkt 8. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Bergens Tidende, «Olaf Tufte begraves 31. juli», verkets språk bokmål, utgitt 23. juli 2026, besøkt 23. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Norske sportsjournalisters forbund, «Tidligere vinnere»[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ «Designed for rowing: Olaf Tufte», utgitt 21. februar 2022, besøkt 30. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ Hansen, Stian (16. november 2009). «Tufte om ærlighet og Albert Åberg». Stian Hansen. Besøkt 21. juli 2026.
  11. ↑ Overvik, Jostein (10. mai 2014). «Tufte vant comebacket: - Veldig fornøyd». VG (på norsk). Besøkt 21. juli 2026.
  12. ↑ «Men's Double Sculls» (på engelsk). www.rio2016.com. Arkivert fra originalen 27. august 2016. Besøkt 14. august 2016.
  13. ↑ Lie, Fredrik; Gnatt, Fin (23. juli 2021). «Tokyo byr på helt spesielle forhold for roerne: – Det kan være forstyrrende». TV 2. Besøkt 21. juli 2026.
  14. ↑ «Rowing - Results Book» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 12. august 2021. Besøkt 27. august 2021.
  15. ↑ Johannessen, Sturla (27. mars 2004). «Verdensrekord for Tufte og Simonsen». Nettavisen (på norsk). Besøkt 21. juli 2026.
  16. ↑ Grini, Steinar (29. august 2024). «Kollaps for Tufte». www.finansavisen.no (på norsk). Besøkt 30. november 2024.
  17. ↑ Alvestad, Hannah (5. april 2024). «(+) Ved-satsingen til Stian Broen og Olaf Tufte er konkurs: – Jeg synes det er synd». Tønsbergs Blad (på norsk). Besøkt 30. november 2024.
  18. ↑ Bårdseth, Audun (15. desember 2013). «Vannsportklubber ble rundlurt». Gjengangeren (på norsk). Besøkt 21. juli 2026.
  19. ↑ «Right To Play». Arkivert fra originalen 17. september 2014. Besøkt 18. september 2014.
  20. ↑ «Gullruten-rekord for Viaplay - kaster NRK ut av dramakampen». kampanje.com. 17. april 2023. Besøkt 29. april 2023.
  21. ↑ Eidhamar, Isabel Müller (21. juli 2026). «Rolegenden Olaf Tufte er død». NRK. Besøkt 21. juli 2026.
  22. ↑ Rarogijević-Vuković, Dositej; Påsche, Eirik Sørenmo; Hamre, Iris Katrine (22. juli 2026). «Olaf Tufte døde av akutt hjertestans». VG (på norsk). Besøkt 22. juli 2026.
  23. ↑ «Team Tufte». Arkivert fra originalen 10. april 2021. Besøkt 30. november 2024.
  24. ↑ «2005 World Championships Results» (på engelsk). US Rowing. Arkivert fra originalen 2. april 2015. Besøkt 9. mars 2015.
  25. ↑ «Olaf Tufte | Norsk idretts æresgalleri». www.xn--resgalleriet-5cb.no. Besøkt 21. juli 2026.
  26. ↑ Aftenposten, Foto: Erik Berglund / (21. juli 2026). «Olaf Tufte er død: – En av de største idrettsmennene». www.aftenposten.no. Besøkt 21. juli 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Trine Hattestad		 Aftenpostens gullmedalje
(2001)
 Neste mottaker:
Eirik Verås Larsen
Forrige mottaker:
Trine Hattestad		 Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
(2001)
 Neste mottaker:
Ole Einar Bjørndalen
Forrige mottaker:
Kjetil André Aamodt		 Fearnleys olympiske ærespris
Samtidig vinner: Norges kvinnelandslag i håndball
(2008)
 Neste mottaker:
Marit Bjørgen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Olaf_Tufte&oldid=25868635»