close
Hopp til innhold

Brenda Fricker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Brenda Fricker
BERJAYA
Født17. feb. 1945[1][2]Rediger på Wikidata
Dublin[3]
Død16. juli 2026[4]Rediger på Wikidata (81 år)
Dublin[5][4]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, teaterskuespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetIrland[3]
UtmerkelserOscar for beste kvinnelige birolle (1990; for verk: Min venstre fot, tema for: 62nd Academy Awards)
Aktive år1964–2024
IMDbIMDb
Brenda Fricker på Commons

Brenda Fricker (1945–2026) var en irsk skuespiller med en karriere som strakte seg over seks tiår på scene og lerret. Hun medvirket i mer enn 30 film- og TV-produksjoner. I 1990 ble hun den første irske skuespilleren som vant en Oscar, da hun mottok prisen for beste kvinnelige birolle for sin innsats i den biografiske filmen Min venstre fot (1989). Hun spilte også i filmer som The Field (1990), Alene hjemme 2, Forlatt i New York (1992), Saken er biff (1993), Angels in the Outfield (1994), A Time to Kill (1996), Sannhetens time – Historien om Veronica Guerin (2003), Inside I'm Dancing (2004) og Albert Nobbs (2011).

I 2008 ble Fricker hedret med den første Maureen O'Hara-prisen under Kerry Film Festival. I 2020 rangerte The Irish Times henne som nummer 26 på listen over de største irske filmskuespillerne gjennom tidene.

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Brenda Fricker ble født 17. februar 1945 i Dublin i Irland. Moren, Bina (født Murphy), kom fra Gneeveguilla i grevskapet Kerry. Hun underviste i språk ved Stratford College i Rathgar.[6] Faren, Desmond Frederick Fricker, arbeidet i landbruksdepartementet og var, under navnet Fred Desmond, programleder i RTÉ samt journalist i The Irish Times.[7]

Før hun ble skuespiller, arbeidet Fricker som assistent for kunstredaktøren i The Irish Times, med et ønske om å bli journalist. Som 19-åring ble hun skuespiller «ved en tilfeldighet».[8] Hun debuterte på film med en liten, ukreditert rolle i Of Human Bondage (1964), basert på W. Somerset Maughams roman fra 1915. Hun medvirket også i Tolka Row, Irlands første såpeopera.[9]

Karriere

[rediger | rediger kilde]

En av Frickers første TV-roller var som sykepleieren Maloney i Coronation Street, hvor hun debuterte 10. januar 1977. Figuren hennes var til stede da Tracy Barlow ble født i episoden som ble sendt 24. januar samme år. Hun ble senere kjent for et bredere britisk publikum gjennom rollen som sykepleieren Megan Roach i BBC-serien Casualty.[9] Hun forlot serien i desember 1990 etter å ha medvirket i 65 episoder. Fricker mente at rollen hadde utviklet seg negativt og uttalte at figuren «startet med en fantastisk humoristisk sans, men mistet den fullstendig, og alt hun til slutt gjorde var å trille rundt med en tralle og tilby te og medfølelse».[10] I februar 1998 vendte hun tilbake i to episoder, der Megan deltok i bryllupet til sine tidligere kolleger Charlie Fairhead og Barbara «Baz» Samuels. Hun medvirket også i en spesialepisode laget til inntekt for Red Nose Day i 2007. Frickers siste opptreden som Megan kom i august 2010, da rollefiguren avsluttet sitt eget liv ved å ta en dødelig blanding av legemidler.

BERJAYA
Fricker under filmfestivalen i Dublin i 2014.

Fricker fikk internasjonalt gjennombrudd da hun vant Oscar for beste kvinnelige birolle i 1990 for rollen som moren til Christy Brown i My Left Foot (1989).[9] I takketalen sin takket hun Brown «bare for å være i live» og dediserte prisen til hans mor, med ordene: «Enhver som har født 22 barn fortjener en av disse.» For prestasjonen ble hun også nominert til en Golden Globe, og hun vant Los Angeles Film Critics Association Award for beste kvinnelige birolle. Hun samarbeidet igjen med manusforfatter og regissør Jim Sheridan i The Field (1990),[9] hvor hun spilte Maggie McCabe, ektefellen til Richard Harris' rollefigur «Bull» McCabe. Samtidig fortsatte hun TV-karrieren med roller i den australske miniserien Brides of Christ (1991) og Seekers (1992).[9]

Etter Oscar-prisen fikk Fricker en rekke profilerte roller i Hollywood. Den mest kjente var som duekvinnen i Central Park i Alene hjemme 2, Forlatt i New York (1992).[9] I 1993 spilte hun May Mackenzie, den skotske moren til Charlie Mackenzie (spilt av Mike Myers), i Saken er biff, og året etter spilte hun Maggie, den omsorgsfulle vaktmesteren for Joseph Gordon-Levitts rollefigur, i familiefilmen Angels in the Outfield.[9] En av hennes siste store Hollywood-roller var som Ethel Twitty i A Time to Kill (1996).[9] Etter dette konsentrerte hun seg hovedsakelig om film- og TV-produksjoner i Canada, Irland og Storbritannia. I 2003 spilte hun Bernie Guerin, moren til Veronica Guerin (spilt av Cate Blanchett), i filmen Sannhetens time – Historien om Veronica Guerin. Året etter medvirket hun som sykepleieren Eileen i Inside I'm Dancing. Blant andre fremtredende roller var Nuala O'Loan i Omagh (2004), Gráinne McFadden i dokudramaet No Tears, tante Maeve i Durango (1999) og Heather Nightingale i How About You (2007), basert på en novelle av Maeve Binchy.

Fricker spilte også i Richard Attenboroughs drama Closing the Ring, sammen med Shirley MacLaine, Christopher Plummer og Mischa Barton. I 2012 ble hun nominert til en Irish Film Award for birollen i Albert Nobbs, og sammen med Olympia Dukakis ble hun del av det første paret av Oscar-vinnende skuespillere som spilte et likekjønnet par på film, i Cloudburst.

I 2021 sluttet Fricker seg til rollebesetningen i TV-serien Holding, basert på romanen av Graham Norton. Rollen var hennes første større opptreden på skjermen på seks år.[11]

I 2024 spilte hun hovedrollen i dokumentarfilmskaperen Tadhg O'Sullivans første fiksjonsfilm, The Swallow. Der leverte hun en soloprestasjon som en navnløs eldre kvinne som ser tilbake på livet sitt.[12]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Fricker var gift med Barry Davis i 15 år før de ble skilt i 1988. De gjenopptok senere vennskapet i 1990. Under ekteskapet ble hun gravid seks ganger, men alle svangerskapene endte i spontanabort. Davis slet med alkoholisme og døde i 1990 etter å ha falt ned en trapp mens han var alkoholpåvirket.[9] Dødsfallet gikk sterkt inn på Fricker.[13] I TV-programmet The Tommy Tiernan Show i 2021 fortalte Fricker at hun hadde slitt med alvorlig depresjon store deler av livet og hadde vært innlagt på sykehus flere ganger.[14]

Hun fortalte også at hun var glad i hundene sine, å drikke Guinness, lese poesi og spille snooker. Hun fortalte en gang at hun spilte biljard mot hele filmteamet på My Left Foot: «Jeg spilte mot 17 av dem – og slo dem alle.»[8] I 2012 uttalte hun: «Av alle filmene jeg har laget, er det bare tre hvor jeg føler at jeg utviklet meg som skuespiller: Cloudburst, My Left Foot og The Field.»[15]

Død

[rediger | rediger kilde]

Brenda Fricker døde i Dublin 16. juli 2026, 81 år gammel, etter en periode med sviktende helse.[9][16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1061807436, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ filmportal.de, Filmportal-ID 730fa367843a47289baea210c2f18679, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1061807436, besøkt 18. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Wilson Chapman, «Brenda Fricker, ‘My Left Foot’ Oscar Winner, Dies at 81», verkets språk engelsk, utgitt 17. juli 2026, besøkt 17. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ «Brenda Fricker est décédée : elle est la première irlandaise a avoir remporté un Oscar mais vous la connaissez sans doute pour un autre rôle», verkets språk fransk, utgitt 17. juli 2026, besøkt 17. juli 2026[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ «Alone again, naturally». Irish Independent. Dublin. 8. januar 2000.
  7. ↑ "Profile: Brenda Fricker, the star who makes Home Alone true"[død lenke]. The Sunday Times. 2. november 2008. (Abonnement påkrevd)
  8. 1 2 "Brenda Fricker". Holby. 21. oktober 2007. Arkivert oktober 21, 2007, hos Wayback Machine.
  9. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Bartlett, Rhett (17. juli 2026). «Brenda Fricker, Oscar-Winning Actress in 'My Left Foot,' Dies at 81». The Hollywood Reporter.
  10. ↑ Nolan, Lorna (3. oktober 2009). «Brenda back in Casualty after a break of 20 years». Irish Independent. Besøkt 30. august 2025.
  11. ↑ «Best of Irish as Graham Norton's Holding begins filming in West Cork». 29. juli 2021.
  12. ↑ Clarke, Donald. «The Swallow review: Brenda Fricker holds the screen as few others could». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 6. januar 2026.
  13. ↑ «Alone again, naturally». Irish Independent. Dublin. 8. januar 2000.
  14. ↑ «Brenda Fricker | the Tommy Tiernan Show». YouTube. 10. september 2024.
  15. ↑ Barnard, Elissa (11. desember 2012). «Actress hails Cloudburst». The Chronicle-Herald.
  16. ↑ Clarke, Donald (17. juli 2026). «Brenda Fricker, Irish Oscar-winning actor, has died aged 81». The Irish Times.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Brenda_Fricker&oldid=25861799»