Vegaøyene

Vegaøyene
UNESCOs verdensarv
Land		Norge
Sted		Nordland
Innskrevet		2004
Kriterium		V
Referanse		UNESCO nr. 1143
Se også		Verdensarvsteder i Europa

Vegaøyene er en øygruppe i Vega kommune på Helgelandskysten i Nordland. Den utgjør et 1 072 km² stort kulturlandskap med mange øyer, holmer og skjær, hvorav Vega og Søla er de største.

Verdensarv

Øygruppen fikk status som verdensarvsted i 2004.

De eldste bosetningene på Vega er datert til steinalderen, 10 000 år tilbake i tid. Dette er den aller tidligste påviste bosetningen i Nord-Norge. Antakelig var det de fiskerike gruntvannsområdene rundt øya som gjorde at folk bosatte seg. Det var Vegaøyenes lange historie som kulturlandskap som lå til grunn for at Norge søkte verdensarvstatus for området. I søknaden ble det henvist til UNESCOs femte kriterium, som handler om å være «et fremragende eksempel på tradisjonell bosetting, bruk av land eller sjø som er representativt for kulturen». I søknaden het det med henvisning til dette kriteriet: «Kulturlandskapet Vegaøyan illustrerer på en enestående måte en bosetting og arealbruk formet gjennom menneskets tilpasning til og bruk av skjærgårdens ressurser», og videre ble dette blant annet knyttet til områdets unike tradisjon med hekkende villfugl som husdyr, den tradisjonelle kombinasjonsnæringen mellom jordbruk og fiske og områdets store internasjonale ornitologiske og marinbiologiske betydning. I sin offisielle begrunnelse for at Vegaøyene ble innskrevet som verdensarvsted skriver UNESCO:

Vegaøyene viser hvordan generasjoner av fiskere/bønder gjennom de siste 1500 årene har opprettholdt et livsgrunnlag i et ugjestmildt kystlandskap nær polarsirkelen, bygget på den nå unike tradisjonen med høsting av edderdun, og det feirer også bidragene som kvinnene har gitt til edderdunprosessen.

Dronning Sonja foretok den offisielle åpningen av Vega som UNESCO-verdensarvområde ved en seremoni i Hysværøyan den 20. april 2005.