close
Hopp til innhald

Pleistocen

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Pleistocen
Pleistocen
1.806–0 millionar år sidan



BERJAYA
Kart over jorda slik ho var for kring 21 000 år sidan ved toppen av siste glasiale maksimum under sein pleistocen
Kronologi
Førpliocen
Følgd avholocen
Etymologi
NamneformalitetFormell
Informasjon om bruk
Himmellekamjorda
Regional brukGlobal (ICS)
Definisjon
Kronologisk einingEpoke
Stratigrafisk einingSerie
TidsspannformalitetFormell
Lågare grense GSSPMonte San Nicola Section i Gela på Sicilia
37°08′49″N 14°12′13″E / 37.1469°N 14.2035°E / 37.1469; 14.2035
Lågare GSSP ratifisert2009 (som grunnlag for kvartær og pleistocen)[1]
Øvre grense definisjonEnden av yngre dryas stadial
Øvre grense GSSPNGRIP2 iskjerne frå Grønland
75°06′00″N 42°19′12″W / 75.1000°N 42.3200°W / 75.1000; -42.3200
Øvre GSSP ratifisert2008 (som grunnlag for holocen)[2]

Pleistocen er ein epoke etter geologisk tidsskala, som er definert å gå frå 1,81 millionar år sidan til kring 11 500 år sidan. I denne tida fann den siste istida stad med omfattande nedisingar på den nordlege halvkula.

Namnet vart gjeve etter leirstudium utført på Sicilia av Charles Lyell på midten av 1800-talet og kjem av dei greske orda πλεῖστος (pleistos, 'mest') og καινός (kainos, 'ny').

Hendingar i kenozoikum
65 
60 
55 
50 
45 
40 
35 
30 
25 
20 
15 
10 
5 
0 
 
 
 
 
 
 
Første isbrear på Antarktis[3]
Byrjinga av holocen
Ein tilnærma tidsskala for hendingar i kenozoikum.
Skala: Millionar år sidan

Pleistocen kjem etter pliocen og før holocen og er den tredje epoken i perioden neogen eller den sjette epoken i æraen kenozoikum. Slutten av pleistocen samsvarar med slutten av paleolittisk som vert nytta i arkeologi.

Pleistocen vert delt inn i tidleg pleistocen, mellompleistocen og sein pleistocen, og i fleire meir fininndelte aldrar.

BERJAYA
Skildring av dyr og landskap i Sibir under pleistocen.

Perioden vert definert ved ei omfattande nedkjøling av klimaet på jorda. Kaldtvassblautdyr kom til og eldre vassbaserte organismar (latin Discoaster) forsvann, medan moderne hestar og elefantar dukka opp og spreidde seg over større område.

Moderne menneske fann truleg si noverande form under pleistocen. Ved byrjinga av pleistocen levde menneskeapen Paranthropus, men desse forsvann i tidleg eldre steinalder. Det er derimot funne fossil av Homo erectus i fleire delar av verda frå mykje av epoken. Etterkvart kom det til fleire mennesketypar som laga meir avanserte verktøy. Under sein pleistocen spreidde moderne menneske seg utover isfrie delar av verda.

  1. Gibbard, Philip; Head, Martin (September 2010). «The newly-ratified definition of the Quaternary System/Period and redefinition of the Pleistocene Series/Epoch, and comparison of proposals advanced prior to formal ratification» (PDF). Episodes 33 (3): 152–158. doi:10.18814/epiiugs/2010/v33i3/002. Henta 8 December 2020.
  2. Walker, Mike; Johnse, Sigfus; Rasmussen, Sune; Steffensen, Jørgen-Peder; Popp, Trevor; Gibbard, Phillip; et al. (June 2008). «The Global Stratotype Section and Point (GSSP) for the base of the Holocene Series/Epoch (Quaternary System/Period) in the NGRIP ice core». Episodes 31 (2): 264–267. doi:10.18814/epiiugs/2008/v31i2/016. hdl:10289/920.
  3. Zachos, J.C.; Kump, L.R. (2005). «Carbon cycle feedbacks og the initiation of Antarctic glaciation in the earliest Oligocen». Global og Planetary Change 47 (1): 51-66.
  4. Krijgsman, W.; Garcés, M.; Langereis, C.G.; Daams, R.; Van Dam, J.; Van Der Meulen, A.J.; Agustí, J.; Cabrera, L. (1996). «A new chronology for the middle to late Miocen continental record in Spain». Earth og Planetary Science Letters 142 (3-4): 367-380. Henta 25. august 2008.

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]
BERJAYA Commons har multimedium som gjeld: Pleistocen
Neogen
Kvartær
Pliocen Pleistocen Holocen
 Neogen | Gelasium Tidleg | Mellom | Sein  
Neogen
Miocen Pliocen Pleistocen Holocen
Aquitanium | Burdigalium
Langhium | Serravallium
Tortonium | Messinium
Zancleum | Piacenzium
(Gelasium)
Gelasium | Tidleg
Midtre | Sein
Boreal | Atlantisk