Storbritannia

Storbritannia består av en kupert og fjellrik del i nord og et bølget lavland i sør og øst.

Skottland inndeles i de nordlige høylandsområdene (Highlands) med øygruppen Hebridene, de sentrale lavlandsområdene og det sentrale åslandet (Southern Uplands). I høylandet ligger Storbritannias høyeste fjell Ben Nevis, 1343 meter over havet.

Den nordlige delen av England er fjellrik. I det nordvestre hjørnet finnes det naturskjønne området Lake District med Englands høyeste fjell, Scafell Pike. I øst ligger Penninene som høydedrag i midtre deler av Nord- og Midt-England. Det midtengelske slettelandet danner et y-formet område.

I sørøst er det lavland med London-bassenget og landets viktigste jordbruksområder. Somerset, Devon og Cornwall danner en halvøy i sørvest.

Wales vest for England er hovedsakelig et høyland med daler imellom. Store deler av Nord-Irland har åser. De største lavlandsområdene er omkring Storbritannias største innsjø Lough Neagh.

Storbritannias klima er preget av milde vintrer og relativt kjølige somrer med nedbør til alle årstider, og mest i høyereliggende strøk i vest. Årlig middeltemperatur i London er 11 °C og årsnedbøren cirka 600 millimeter.

Storbritannia var opprinnelig skogdekt, men er nå i stor utstrekning erstattet med lyng- og myrvegetasjon. Det drives omfattende skogplanting. De viktigste skogstrærne er eik, alm, ask, or, asal, bøk og bjørk. Landet er kjent for vakre parkanlegg.

Pattedyrene omfatter 53 arter. Noen er innført og er vanlige, som gråekornet som har fortrengt vanlig ekorn i store områder av England. Kanin, hare, rådyr, dåhjort, rev, piggsvin, moldvarp og grevling er vanlige pattedyr.

Fuglelivet er rikt med cirka 600 observerte arter. Det er fem arter av reptiler og åtte amfibiearter.

• Les mer om Storbritannias geografi, klima i Storbritannia, planteliv i Storbritannia og dyreliv i Storbritannia.

Storbritannias og Nord-Irlands befolkning er etterkommere av innvandrede folkeslag som keltere, romere, angelsaksere, skandinaver og normannere. Siden 1900-tallet har det vært stor innvandring fra land i Samveldet av nasjoner.

Av befolkningen bor cirka 84 prosent i England, 8 prosent i Skottland, 5 prosent i Wales og 3 prosent i Nord-Irland. Siden 1990-tallet har det stort sett vært balanse mellom inn- og utvandring. De fleste utvandrere har reist til Canada, Australia, New Zealand, USA og EU-landene.

Omtrent 84 prosent av innbyggerne bor i urbane strøk. Det er tettest befolkning i London-regionen og i Midlands, og tynnest i det nordlige Skottland.

Forventet levealder ved fødsel er 83 år for kvinner og 79 år for menn.

Kristendom er den største religionen i Storbritannia. Den nest største gruppen regner seg som ikke-religiøse. De største minoritetsreligionene er islam, hinduisme og sikhisme.

Engelsk er dominerende språk i mesteparten av Storbritannia. Andre språk er walisisk i Wales, skotsk-gælisk hovedsakelig på Hebridene, skotsk i Skottland, kornisk i Cornwall og irsk og ulsterskotsk i Nord-Irland. I tillegg tales engelsk romani (angloromani), walisisk romani og romanes (valakisk romani), og blant innvandrere blant annet polsk og flere asiatiske språk.

• Les mer om Storbritannias befolkning.

Storbritannia og Nord-Irland er et konstitusjonelt, demokratisk og parlamentarisk demokrati. Landet har ingen skreven grunnlov, styreformen er basert på tradisjon og sedvane.

Monarkiet er arvelig og monarken må tilhøre den anglikanske kirke. Reglene for arvefølgen ble i 2013 endret slik at arveberettigede kvinner og menn likestilles. Monarkens myndighet er formell og titulær. Nåværende monark er Charles 3.

Parlamentet består av Underhuset (House of Commons) med 650 medlemmer og Overhuset (House of Lords) med rundt 800 medlemmer. Antall medlemmer i Overhuset kan variere, i motsetning til Underhuset. Underhusets representanter velges ved flertallsvalg i enmannskretser. Hvis et medlem dør, går av eller blir utvist, holdes suppleringsvalg i kretsen.

Regjeringen ledes av en statsminister som utøver den reelle makten og er leder for det parti/koalisjon av partier som har flertall i Underhuset. Keir Starmer fra Labour Party er statsminister siden 2024.

England, Skottland og Wales har status som land i Storbritannia, Nord-Irland som provins. Skottland og Wales har egne regjeringer.

England er inndelt i 9 regioner og 48 geografiske og seremonielle grevskaper. Wales er inndelt i 22 hovedområder (principal areas) og Skottland er inndelt i 32 rådsområder (council areas).

Militærtjenesten er frivillig og forsvaret er basert på vervet personell. Det består av hær, marine og flyvåpen.

Storbritannia er medlem av FN (der landet har et av de fem faste setene i Sikkerhetsrådet), Verdens handelsorganisasjon, G7, NATO, Europarådet, OSSE og Samveldet av nasjoner.

Ved en folkeavstemning i juni 2016 stemte et flertall for at Storbritannia skulle melde seg ut av EU (brexit). Det var flertall for dette i England og Wales, men situasjonen var politisk vanskelig fordi et stort flertall i Skottland og et flertall i Nord-Irland stemte for å forbli medlemmer. I januar 2020 forlot Storbritannia EU.

• Les mer om Storbritannias politiske system og Storbritannias forsvar.

I 1707 ble England og Skottland forent til kongeriket Storbritannia med parlament i Westminster. Riket ble snart verdens ledende stormakt, bygget på effektiv krigføring til lands og den britiske flåtens overlegenhet på havene under den spanske arvefølgekrigen 1701–1713.

Britisk utenrikshandel økte raskt etter 1750, og Storbritannia ble verdens førende handelsnasjon. Fabrikker i hurtigvoksende byer ble drevet av maskiner og andre oppfinnelser for masseproduksjon av varer. Den industrielle revolusjon skapte en økende arbeiderklasse og sosiale motsetninger.

Under syvårskrigen 1756–1763 sikret Storbritannia seg de franske koloniene i Nord-Amerika, men mistet i den nordamerikanske frihetskrig 1775–1783 de 13 koloniene som grunnla USA. I årene 1793–1815, med unntak av to kortere perioder, var Storbritannia i krig med Frankrike og befestet herredømmet på havet.

I 1800 ble Irland presset inn i personalunion med Storbritannia. I 1815 utvidet britene et globalt nett av støttepunkter ved tilegnelse av Kappstaden (Cape Town), Ceylon (Sri Lanka) og Malta.

Etter 1830 gjennomførte liberale regjeringer reformer som blant annet ga de nye industribyene representasjon i parlamentet. Arbeidervernlover ble vedtatt, fattigvesenet ble bedret og frihandel innført for de fleste varer. Liberaliseringen av handelen ble fullført med opphevelsen av Navigasjonsakten i 1849. I 1867 ble Canada første koloni med status som dominion.

Under imperialismen 1870–1914 nådde Storbritannia høydepunktet av kulturell innflytelse, politisk og økonomisk makt. London var verdens finanssentrum og det britiske koloniriket dekket en firedel av jordens overflate. Dominion-status ble gitt til Australia (1901), New Zealand (1907) og Unionen Sør-Afrika (1910).

Etter 1900 knyttet Storbritannia europeiske allianser for å opprettholde maktbalansen på kontinentet. I første verdenskrig var britene en del av de allierte og erobret de tyske koloniene i Afrika og Stillehavet, og de tyrkiske koloniene Palestina og Mesopotamia (Irak) (se mandatområder). Første verdenskrig svekket Storbritannias stilling som ledende stormakt. Påskeopprøret i Irland 1916–1921 endte med opprettelse av Den irske fristat.

I 1920-årene var det økonomisk krise og sosial uro, og i 1924 ble den første Labour-regjering utnevnt. Betegnelsen The British Empire ble i 1931 erstattet av The British Commonwealth of Nations; fra 1948 Commonwealth of Nations (Samveldet av nasjoner).

To dager etter det tyske angrepet på Polen i 1939 erklærte Storbritannia krig mot Tyskland. Andre verdenskrig svekket Storbritannias posisjon som stormakt og samveldet som politisk og militær maktfaktor. Rask økonomisk gjenreising førte til store økonomiske problemer. Etter Suez-krisen i 1956 oppga Storbritannia å gjøre seg gjeldende «øst for Suez». Landet var maktesløst da Rhodesia gjorde opprør i 1965, og i 1968 flammet uro opp igjen i Nord-Irland. Denne fortsatte med varierende styrke til slutten av 1990-årene. Først i 1973 ble Storbritannia medlem av EU. Oljefunn i Nordsjøen har hatt stor betydning for britisk økonomi siden 1970-årene.

Etter en frigjøringsprosess av tidligere kolonier fra 1946 (Jordan) til 1997 (Hongkong) består Samveldet av nasjoner av selvstendige stater.

• Les mer om Storbritannias historie. Storbritannias historie før 1707 er behandlet under Englands historie og Skottlands historie. Se også Nord-Irlands historie og Wales' historie.

Turisme har stor betydning for økonomien, og Storbritannia er verdens syvende største turistmål (2024). London er den mest populære destinasjonen. London er også en betydelig markedsplass for internasjonal valuta- og aksjehandel, og byen regnes som verdens nest største finansielle senter etter New York City.

De største gårdsbrukene er i England og jordbruket drives effektivt. Innen åkerbruk er kornproduksjon viktigst. Poteter dyrkes mest i det sørlige og vestlige England samt i Nord-Irland, og det dyrkes mye grønnsaker, frukt og blomster. Saueholdet er det største i Europa og foregår mest i høylandet i vest. Svine- og fjærfeavl drives mest i østlige og sørlige deler av England. Storfeavl er utbredt. Skogbruket dekker under ti prosent av Storbritannias behov for trevirke.

Storbritannia har en av verdens største fiskeflåter. Det drives fiske ved kysten, i Nordsjøen og i Atlanterhavet.

Kull, råolje og naturgass er Storbritannias viktigste mineraler, men betydningen av kull er blitt kraftig redusert. Kjernekraft står for 14 prosent av elektrisitetsforsyningen og de gamle anleggene blir gradvis erstattet med nye. Om lag 43 prosent kommer fra fornybare kilder, fortrinnsvis vindkraft (2023).

Jern- og stålindustrien med produksjon av blant annet biler, fly og jernbanemateriell, er konsentrert til Midt-England. De største skipsverftene ligger ved elva Clyde i Skottland, i byer i Nordøst-England og i Belfast i Nord-Irland. Verfts- og tekstilindustrien har avtatt. Kjemisk industri har fremdeles betydning, særlig innen farmasøytisk industri.

• Les mer om økonomi og næringsliv i Storbritannia og mynt, mål og vekt i Storbritannia.

Storbritannia har flere typer statsstøttede, kommunale og private skoler. Skolepliktig alder er 5–18 år, hvorav de to siste årene kan være yrkesrettet utdanning. Det er mer enn 300 universiteter og andre høyere utdanningsinstitusjoner; flere er blant verdens ledende.

Avisene inndeles ofte i seriøse og tabloide: The Sun har om lag en firedel av antall solgte aviser. Det er et stort antall tidsskrifter. Flere, som The Economist, har lesere i mesteparten av verden. London har hovedkontorer for flere store internasjonale nyhetsbyråer.

BBC er Storbritannias offentlige radio- og TV-selskap og er verdens eldste kringkastingsselskap. Av private fjernsynskanaler kan nevnes ITV, Channel 4 og Channel 5. Det er mange nasjonale og regionale radiokanaler.

Kjente litterære navn etter 1700 er Daniel Defoe, Walter Scott, Lord Byron, Lord Tennyson, Robert Burns, Robert Louis Stevenson; på 1800-tallet Charlotte Brontë, Emily Brontë og Anne Brontë, Jane Austen og Charles Dickens; og på 1900-tallet Virginia Woolf, John Galsworthy, George Orwell, P. G. Wodehouse, Graham Greene, Doris Lessing, J.R.R. Tolkien og Harold Pinter; etter år 2000 J. K. Rowling.

Kjente britiske komponister er Henry Purcell på 1600-tallet, tyskfødte Georg Friedrich Händel på 1700-tallet og Edward Elgar (1857–1934).

Storbritannia har vært et viktig land for popmusikk med grupper som The Beatles, Rolling Stones, The Who, Oasis og Spice Girls, og sjangere som punk (Sex Pistols, The Clash), og heavy metal (Black Sabbath, Motörhead). Kjente britiske sangere er blant andre David Bowie, George Michael, Rod Stewart og Amy Winehouse.

En nasjonal kunst ble etablert på 1700-tallet. Nyskapende navn innen billedkunst var William Hogarth og Thomas Gainsborough. De største malerne, som alle virket i første halvdel av 1800-tallet, var John Constable, William Turner og William Blake. Blant de fremste kunstnere på 1900-tallet var malerne Francis Bacon og Lucian Freud samt billedhoggeren Henry Moore, og etter 2000 skulptørene Tracey Emin, Damien Hirst og Rachel Whiteread.

Siden 1700-tallet har Storbritannia vært ledende innen landskapsarkitektur, med Lancelot Brown som et lysende navn, og vært førende innen storbyfornyelse og satellittbyer siden andre halvdel av 1900-tallet.

Kjente britiske filmskuespillere er Laurence Olivier, Vivien Leigh, Alec Guinness, Peter O’Toole og Richard Burton. Kjente regissører er Monty Python-gruppen, Kenneth Branagh og Richard Attenborough.

Flere idrettsgrener har opphav i Storbritannia, som boksing, bandy, cricket, fotball, golf, landhockey, rugby og moderne tennis.

• Les om skole og utdanning i Storbritannia, medier i Storbritannia, vitenskap og forskning i Storbritannia, idrett i Storbritannia, Storbritannias litteratur, kunst i Storbritannia, kunsthåndverk og design i Storbritannia, arkitektur i Storbritannia, musikk i Storbritannia, teater i Storbritannia, dans i Storbritannia og film i Storbritannia.

Storbritannia er blant de land i Vest-Europa som Norge har sterkest tilknytning til. Bakgrunnen er de nære og solide kontakter over lang tid, kort geografisk avstand, felles demokratisk og politisk fundament og samme syn på grunnleggende politiske spørsmål. Landene har felles interesser som olje- og gassprodusenter, og begge land har lange tradisjoner som skipsfartsnasjoner. Det er nær forbindelse mellom norske og britiske regjeringsmedlemmer, parlamentarikere og embetsverk.

Diplomatiske forbindelser mellom Storbritannia og Norge ble opprettet i 1905. Norge har ambassade i London og flere konsulater og visekonsulater. Storbritannia har ambassade i Oslo og en rekke konsulater og visekonsulater.

• Europa
• England
• Wales
• Skottland
• Nord-Irland

• FN-sambandet om Storbritannia
• Utenriksdepartementets landsider om Storbritannia
• offisiell statistikk i Storbritannia