Osen

Osen er en typisk kystkommune med mange øyer og skjær og korte fjorder som skjærer inn i landet mot sørøst.

Dalføret Steinsdalen med Steinsdalselva er det dominerende landskapstrekket i fastlandsdelen av kommunen. Ellers fører korte daler inn i et kupert terreng med sparsomt skogdekke og snaufjell med høyeste punkt på Storheia, 600 moh. lengst i sørøst. Berggrunnen består overveiende av gneis av grunnfjellsopprinnelse.

Folketallet har gått en del tilbake siden 1950. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 12,5 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Hoveddelen av bosetningen ligger i nedre del av Steinsdalen og ved kysten rett utenfor. Grenda Osen med administrasjonssenter, butikker, kommunehus og kirke ligger ved Steinsdalselvas utløp.

Det er også noe bosetting på Seter nord for Svesfjorden i nord og på Skjervøyene helt i sørvest. Forbindelsen mellom Seter og resten av kommunen er enten med båt, eller på vei gjennom Flatanger og Namsos kommuner.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ingen tettsteder i kommunen. Definisjonen av et tettsted er at det er minst 200 innbyggere og at det er mindre enn 50 meter avstand mellom husene.

De viktigste næringene er jordbruk med hovedvekt på husdyrhold, fiske og virksomheter knyttet til lakseoppdrett. Industrien er beskjeden; her finnes blant annet pukkverk og plastrørfabrikk.

Osen har lite vannkraftproduksjon. De to vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 2,08 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Skipelva (i drift fra 2011), som står for nesten hele vannkraftproduksjonen.

Osen har veiforbindelse med de andre bygdene sør på Fosenhalvøya ved fylkesveg 715, som fortsetter oppover Steinsdalen til Namdalseid med forbindelse videre til Namsos og Steinkjer på fylkesveg 17.

Til Seter i nord går fylkesveg 766 i Flatanger.

Osen hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i Fosenregionen interkommunalt politisk råd sammen med Indre Fosen, Ørland og Åfjord. Kommunen er også med i Namdal regionråd.

Osen kommune tilsvarer soknet Osen i Fosen prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Osen til Fosen fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Ved Strand finnes helleristninger fra steinalderen, dyrefigurer med en stor hval som midtpunkt. Ved Svesfjorden ligger Halvikhula med en katedrallignende åpning på rundt 100 meter.

På Vingsand ligger et bygdetun hvor Bjørnørspelet framføres om sommeren. Osen kirke er en langkirke i tre bygd i 1877. Seter har en årlig havfiskefestival.

Kommunevåpenet ble godkjent i 1987 og viser et sølvfarget fiskegarn over en blå bakgrunn. Det symboliserer fiske og fiskeritilknytning.

Navnet er trolig etter en gård ved Steinsdalselvas utløp; det innerste av fjorden utenfor heter også Osen.

• Norges geografi
• Norges befolkning
• Fosen
• Bjørnør
• Dialekter i Sør-Trøndelag

• Osen kommune
• Lokalhistoriewiki: Bibliografi for Osen kommune

• Sigurd Brattgjerd (1993). Bjørnørfolket : Gårds- og slektshistorie for Bjørnør, bind 1 og 2. Utgitt av Bjørnør bygdeboknemnd m.fl. Bind 1 omfatter Seter-Sundet og øyene; bind 2 omfatter Osen, Øvre Åsegg og Brattjer.
• Hansen, Harald m.fl. (1995). Osen Handelsforening 100 år : 1895–1995 – les boka hos Nasjonalbiblioteket
• Vingsand, Steinar m.fl. (2003). Osen kirke 125 år : 1878–2003, Osen menighetsråd – les boka hos Nasjonalbiblioteket