close
Hopp til innhold

Den internasjonale straffedomstolen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Må ikke forveksles med Den internasjonale domstolen
Den internasjonale straffedomstolen
CPI, ICC
BERJAYA
BERJAYA
Domstolens lokaler i Haag, Nederland.
Offisielt navnInternational Criminal Court, Cour pénale internationale
TypeInternasjonal domstol
VirkeområdeNederland
Etablert1. juli 2002
HovedkontorHaag
JurisdiksjonStates parties to the Rome Statute of the International Criminal Court
Nettstedhttps://icc-cpi.int, https://www.icc-cpi.int/fr
Kart
Den internasjonale straffedomstolen
52°06′20″N 4°19′04″Ø
BERJAYA
     Medlemsstater,      stater hvor Romavedtektene er ratifisert, men ikke har trådt i kraft,      samt stater som har undertegnet, men ikke ratifisert Romavedtektene.

Den internasjonale straffedomstolen (engelsk: International Criminal Court, fransk: Cour pénale internationale) er en permanent, internasjonal domstol opprettet for å straffeforfølge enkeltindivider for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Den har som mandat å besørge at mennesker som er anklaget for folkemord, krigsforbrytelser eller forbrytelser mot menneskeheten, stilles til ansvar hvis myndighetene i landet hvor forbrytelsen er begått selv ikke makter eller ønsker å reise sak. Domstolen har sete i Haag i Nederland, men rettssaker kan holdes hvor som helst. (I Haag ligger også Den internasjonale domstolen (ICJ), som er FNs domstol for avgjørelse i tvister mellom stater.) Tilsvarende saker ble tidligere håndtert av ad hoc-domstoler, som Nürnbergprosessen (1945–1946), ICTY (1993–2017), ICTR (1995–2015) og ECCC (2001–2022).

Domstolen anerkjennes ikke av store land som USA, Russland, Kina, India, Indonesia og Tyrkia.

Den internasjonale straffedomstolen ble etablert i 2002. Domstolen kan bare dømme i forbrytelser skjedd etter 1. juli 2002, datoen da stiftelsestraktaten (Roma-vedtektene om Den internasjonale straffedomstol) trådte i kraft. Traktaten var signert i Roma den 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten den 16. februar 2000, og var det syvende landet som ratifiserte traktaten.

Medlemsland

[rediger | rediger kilde]

Per mars 2025 er 125 stater medlemmer[a] av domstolen. Det seneste medlemsland per mars 2025 er Ukraina som tiltrådte 1. januar 2025.[1] Israel, Russland, Sudan og USA har underskrevet traktaten, men har meddelt at de ikke kommer til å ratifisere.[2] Burundi ble i oktober 2017 første stat som trakk seg fra domstolen.[3][4] Filippinene under president Rodrigo Duterte trakk seg som andre land i 2019.[5][6]

Domstolen består av 18 internasjonale dommere. De velges for ni år om gangen av domstolens generalforsamling, som består av representanter fra alle de nasjoner som har ratifisert domstolens statutter. Domstolen har sin egen anklagemyndighet som ledes av en sjefanklager. I domstolens anklagemyndighet er det også en etterforskningsavdeling.

Aktoratet

[rediger | rediger kilde]

Luis Moreno-Ocampo fra Argentina var sjefaktor i perioden 16. juni 2003 til 15. juni 2012. Fatou Bensouda fra Gambia ble valgt til sjefanklager (eller sjefaktor) 12. desember 2011 og tiltrådte stillingen 15. juli 2012. Hun innehadde stillingen fram til 15. juni 2021.

Benjamin Ferencz og Henry T. King, aktorer ved Nürnbergprosessen, var de viktigste pådriverne for opprettelsen av domstolen, og medvirket til å utforme det juridiske grunnlaget.[7][8]

Saker behandlet av domstolen (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Sanksjonert av USA

[rediger | rediger kilde]

USA ila ICCs sjefsaktor, Karim Ahmad Khan, sanksjoner i februar 2025. Senere har ti andre personer i domstolen blitt sanksjonerte. De nektes innreise til USA, eiendelene deres der fryses, og amerikanske selskaper forbys å ha med dem å gjøre. Arbeidsverktøy fra Microsoft er derfor byttet ut med tyske Opendesk.[10] USAs utenriksminister, Marco Rubio, lovte i 2026 å «avvikle» Den internasjonale straffedomstolen, og oppfordret andre land til å bli med på dette arbeidet.[11] Espen Barth Eide, Norges utenriksminister, beskrev Rubios uttalelser som «høyst urovekkende».[12]

  1. partsland, eller på engelsk state party to the Rome statute

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Fedøy, Dag (9. januar 2025). «Ukraine becomes 125th ICC State Party». Norwegian Helsinki Committee (på engelsk). Besøkt 11. mars 2025.
  2. «Status på Romavedtektene». Arkivert fra originalen 15. april 2012. Besøkt 2. august 2010.
  3. Reference: C.N.805.2016.TREATIES-XVIII.10 (Depositary Notification). Rome Statute of the International Criminal Court. Rome, 17 July 1998. Burundi withdrawal, UN Treaties.
  4. «Burundi becomes first nation to leave international criminal court», The Guardian, 28. oktober 2017. Lest 28. oktober 2017.
  5. 1 2 NTB (11. mars 2025). «Filippinenes ekspresident pågrepet på ordre fra ICC». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 11. mars 2025.
  6. 1 2 «Duterte case: Trial to open on 30 November 2026». www.icc-cpi.int (på engelsk). International Criminal Court (ICC). 28. mai 2026. Besøkt 28. mai 2026.
  7. Stuart, H. V., & Simons, M. (2009). The Prosecutor and the Judge: Benjamin Ferencz and Antonio Cassese, Interviews and Writings. Amsterdam University Press.
  8. Scharf, M. P., & Hadji, P. S. (2009). Foreword and Dedication. Case Western Res. J. International Law, 41, 267.
  9. Walsh, Declan (11. april 2019). «The Fall of Omar Hassan al-Bashir, the ‘Spider’ at the Heart of Sudan’s Web». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 4. mai 2019. «Mr. Bashir is facing two arrest warrants from the International Criminal Court for charges in the Darfur conflict that include genocide. He was the first sitting head of state to be targeted with an arrest warrant by the Hague-based court.»
  10. Ida Søraunet Wangberg; Frida Holsten Gullestad (30. mai 2026). «Ber Norge koble seg fri fra USA». Klassekampen. s. 10-11.
  11. «Rubio vows to ‘dismantle’ International Criminal Court» (på engelsk). CNN. Besøkt 14. juli 2026.
  12. «Eide om Rubios tirade mot ICC: – Høyst urovekkende» (på norsk). NRK. 14. juli 2026. Besøkt 14. juli 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]