Reportere uten grenser
| Reportere uten grenser | |||
|---|---|---|---|
.svg){kind=logo} | |||
| Offisielt navn | REPORTERS SANS FRONTIERES (rty, RSF, RWB, RSF) | ||
| Org.form | Association déclarée | ||
| Stiftet | 1986 (Montpellier) | ||
| Land | Frankrike | ||
| Hovedkontor | Paris[1] | ||
| Generalsekretær | Thibaut Bruttin | ||
| Styreleder | Alain Le Gouguec (2013; 2015), Dominique Gerbaud (2009; 2013), Pierre Haski (2017), Éric Chol (2015; 2017) | ||
| Virkeområde | Globalt | ||
| Medlemskap | International Freedom of Expression Exchange[2] | ||
| Fokus | Trykkefrihet,[3] sensur | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Lorenzo Natali Journalism Prize (1996)
Karlsmedaille für europäische Medien (2009) Sakharovprisen (2005) Dawit Isaak award (2007) Dr.-Erich-Salomon-Preis (2002) Premi Antonio Asensio de Periodisme (2006) Roland Berger-prisen for menneskets verdighet (2009) Siebenpfeiffer-prisen (2007) Monismanienprisen (2014)[4] Dan David Prize (2019)[5] | ||
| Grunnlegger(e) | Robert Ménard, Émilien Jubineau, Jacques Molénat, Rémy Loury | ||
| Antall ansatte | cirka 55[6] | ||
| Donasjoner | 515 390 euro (2019) | ||
| Omsetning | 6 166 135 euro (2019) | ||
| Nettsted | |||
 Reportere uten grenser 48°53′26″N 2°18′41″Ø | |||
Reportere uten grenser (på fransk Reporters sans frontières, på engelsk Reporters Without Borders (RWB) og på spansk Reporteros Sin Fronteras (RSF), på tysk Reporter ohne Grenzen (ROG)) er en internasjonal journalistorganisasjon som arbeider for pressefrihet. Den har hovedkontor i Paris og avdelinger i en rekke land.
Organisasjonen ble stiftet i 1985 av radiojournalisten Robert Ménard, Rony Brauman (som da var president i Leger uten grenser) og journalisten Jean-Claude Guillebaud for å få mer reportasjer fra land i den tredje verden (ikke bare katastrofer), samt for å få fengslede journalister frigitt og påvise brudd på presse- og ytringsfriheten.
Reportere uten grenser har kontorer i London, Washington D.C., New York, Bangkok og Tokyo. Organisasjonen har også et stort kontaktnett som melder fra om brudd på presse- og ytringsfrihet.
Generaldirektør fra 2012 er Christophe Deloire. Han er kjent som en av gravejournalistene (sammen med Christophe Dubois), som avslørte franske toppolitikeres sexskandaler i boken Sexus Politicus, som utkom i 2006.
Årlig utgir organisasjonen en rangering av land etter pressefrihet.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ EUs transparensregister-ID 612547127497-45, besøkt 22. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ifex.org, besøkt 2. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- ↑ https://rsf.org/en/who-are-we; besøksdato: 1. mars 2025.
- ↑ goteborgsnation.se[Hentet fra Wikidata]
- ↑ dandavidprize.org[Hentet fra Wikidata]
- ↑ https://rsf.org/sites/default/files/medias/file/2024/06/Rapport%20activité%20RSF%202023.pdf; besøksdato: 30. november 2022.
- ↑ «Data of press freedom ranking» (på engelsk). RSF. 26. oktober 2021. Besøkt 13. desember 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (fr) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (es) Offisielt nettsted
- (pt-BR) Offisielt nettsted
- (ar) Offisielt nettsted
- (fa) Offisielt nettsted
- (en) Reporters Without Borders – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Organisasjonens gjeldende rangerte liste over land etter pressefrihet
- Organisasjonens svenske nettsted (på svensk)
- Reportere uten grenser allierer seg med investeringsfond mot Google, Yahoo og MSNs samarbeid med Kinas sensurmyndigheter
- RSF Press Freedom Index: Independent Assessment or EU Propaganda?, John Rosenthal, Nov 6, 2007 Arkivert 26. juni 2008 hos Wayback Machine.
- Coups d’Etat sans frontières, Le Monde, August 2002 (Fransk. Oversettelse til norsk av Google her.)
- BBC om Reportere uten grensers rapport om fiender av Internett
- Reportere uten grenser: Worldwide press freedom index 2006.
- Reportere uten grenser: Worldwide press freedom index 2007.
