onsdag 10. september 2025
Sam på ferieopphold
Nå er det på tide å samle sammen sauen på Hardangervidda, da blir det litt i overkant slitsomt for en liten tass. Det hjelper ikke å ha gått livets harde skole, når man ikke er veldig mange ukene og har veldig korte bein.
Siden jeg har månedsavslutning den første halvannen uka i måneden kunne ikke jeg være med på sauesanking. Men Sam kunne fint være med meg på jobb. Han var ganske ivrig første dagen, da han fant ut at om han satt i døråpningen så stoppet folk som gikk forbi kontoret. Ikke bare stoppet de, men de koset med han også.
Det er veldig god sosialisering for han. Tisseturen skjer på "plenen" til naboen, så da må vi først ut på parkeringen og så over veien der det kjører mange trailere hele dagen. Det er mange bedrifter på Hensmoen, så det er både varer og tjenester som trenger påfyll og leveringer. Sam tittet på trailerne som passerte og snuste på alle de nye luktene som var der. "Alle" som har med hund på jobb lufter hunden sin der.
I løpet av dagen ble det en 4-5 luftinger, for han holder på med litt gledestissing, da er det en fordel med tilnærmet tom tank.
Han har jo flaks, for når vi har vært ute så hender det at vi møter på noen i gangen, da blir det enda mer kos. Og som du ser så er ikke han engstelig, han elsker kos på magen. Ja og da må han jo bjuda på. Han ble gjenkjent av en på lageret, de hadde nemlig vært på samme valpetreffet på tirsdag.
Så ble det lunsj, da er det en runde med lufting. Vi traff på Milo og slo følge med han på runden. Det er mange som har med seg hunden sin hver dag på jobb. Jeg og endel andre har med hunden bare når det trengs.
På runden fant vi ut at det var faktisk to stykker som hadde satt opp nye bygninger. En var ferdig og det var annonsert med ledig lagerplass, den andre bygningen så jeg på vei til jobb. Der var det bare metallreisverket som var satt opp.
På vei svippet vi innom barnehagen og plukket opp Sofie som jeg pleier på onsdagene. Hun ble veldig overrasket når vi så bak i bilen.
Det var regnvær og guffent ute, så vi var ikke lenge ute etter barnehagen. Men når jeg hadde kjørt Sofie hjem til kvelds så tok vi en liten luftetur bortover veien.
Sam er ikke den som trekker seg, så aller helst skulle han vært midtpunktet i enhver leik.
Hailey gidder ikke leike særlig, men Varga er ikke vond å be. Om de får med Bella på leiken er litt bingo.
Men stor fart og nedoverbakke, da er det ikke alltid at man klarer å holde seg på beina.
Det er ingen grunn til panikk av den grunn, nei han kavet seg rundt for å komme seg på beina igjen. På natta hadde jeg sengekompis. Ja han måtte jo få litt kos og ikke bare leik hjemme her. Det har vært mye inntrykk på han første døgnet han var her, så han lå musestille både første og andre natta. Tredje natta var det ikke noe annerledes, enda vi hadde tatt oss en liten skautur for å bytte brikke i viltkamera. Etter alt regnet i det siste så var det en klinete og våt fornøyelse for alle parter.
De bildene får komme i morgen, for det tar litt tid å gå igjennom alle filmene på viltkamera. Pappa har vært en ivrig traktorkjører når han har holdt på med disse vindfallene, de bildene trenger ikke jeg å legge ut.
tirsdag 9. september 2025
Jeg elsker natta
Når det ikke er lange varme og lyse sommernetter lenger, ja så må man nyte mørke høstkvelder. Det gjør meg ikke noe å stå opp tidlig, men jeg trives best om natta. Jeg kan ikke ha for lang ferie om gangen, for da hadde jeg vel snudd døgnet.
Jeg kan ikke huske å ha sett nordlys så tidlige på sesongen før. Nordlys er noe jeg forbinder med iskalde vinterkvelder. Ikke på en kveld med sommerlige temperaturer. Litt lei ting som ikke holder seg som det var, men stadig skal utvikles og ender opp som mer slitsomt enn glede, så nå har jeg slettet snappchat. Holdt på å slette Facebook også, men da får en vel ikke messenger. Akkurat det er litt kjekt å ha når man ikke har telefonnummeret til folk.
Jeg liker å ta silhuett bilder, men det er ikke så enkelt i alle tilfeller. Men å ta bilder når det er mørkt krever egentlig stativ, men det har jeg egentlig ikke snøring på hvor jeg har satt. Sikkert et lurt sted som det var enkelt å få tak i om jeg trengte det. Jeg kjørte rundt med det i bilen for noen år siden, men etter at jeg byttet bil så ble det plassert inne et sted.
Det er merkelig hvordan himmelen forandrer farger gjennom dagen og blomstrer opp i nydelige farger på nattestid også. Himmelen er veldig lite utforsket, like lite som alle havdypene. Vi har liksom bare engasjert oss i vår egen planet.
Må er det meldt regn og overskyet og regnvær i hele langtidsvarslet. Det er begredelig det! Trøsten er at det ikke når uka jeg har ferie ennå, så det er håp om sol den uka i det minste. Den begynner nemlig å fylle seg opp med turplaner allerede.
Under Natt i Naturen inviteres hele Norge til å sove en natt ute i det fri. Vi håper at du også vil være med lørdag 6. september. Natt i Naturen er den ene natta i året der tusener av folk over hele landet pakker soveposen og overnatter ute. Det magiske er at selv om én ligger i hengekøye i skogen i Alta, en annen telter i hagen sin i Mandal og en tredje sover i Oslomarka, så ligger vi alle under den samme himmelen.
Alle er velkomne. Både du som aldri har overnattet ute før, og du som teller din tiende natt under stjernene denne sesongen. Alt du trenger å gjøre for å delta på Natt i naturen er å ta med deg en sovepose, et telt, ei hengekøye eller hva du måtte foretrekke å overnatte i, og legge deg til ute. Du bør også så klart huske på å ha med nok mat, drikke og varme klær.
Om du velger å ligge på terrassen, på fjellet, på en strand eller i nærskogen, er helt opp til deg. Om du sover alene eller med kjæresten, kona og ungene, en vennegjeng eller bestevenninna di, skal vi heller ikke blande oss borti. Hvis du har lyst til å sove sammen med en større gruppe, er det verdt å sjekke om de finnes et fellesarrangement i nærheten av der du bor.
Flere lokale lag og foreninger rundt om i landet har Natt i Naturen-arrangementer som er åpne for alle. Sjekk aktivitetskalenderen for Friluftslivets år for å se om det finnes noe der du bor. De siste årene har opp mot 100.000 personer sovet ute under Natt i Naturen.
Friluftslivets uke 2025 arrangeres over hele Norge fra 6. til 14. september.
Tusenvis av turer og aktiviteter finnes på friluftslivetsuke.no
Lørdag 6. september inviteres hele Norge til å sove ute under «Natt i Naturen».
Søndag 7. september markeres både «Soppens dag» og «Kom deg ut-dagen».
Onsdag 10. september markeres «Turmat fra hele verden-dagen».
12. til 14. september arrangeres den nasjonale ryddedugnaden «Tur med mening» i samarbeid med Strandryddeuka.
Det er fint når himmelen bølger i farger.
mandag 8. september 2025
Ringkolltoppen 702 moh
Det er vel bare å legge seg i selen da om en skal klatre litt på statistikken på Fjelltoppjakten i år. På vei hjem fra Merethe og Marius lettet skydekket og det ble riktig så flott turvær. Jeg kjørte jo praktisk talt rett forbi denne fjelltoppen.
Jeg har vært der et par ganger før, en gang på 10-på topp tur i 2014 og en gang i 2020 for å gå tur over tåkehavet sammen med Kjersti.
Når du sier tur og Ringkollen i samme setningen, så tror jeg de fleste i dette distriktet tenker på ski og skituer på vinteren. Jeg har aldri gått på ski her, jeg har bare vært på tur i dette terrenget på sommeren. Patran og jeg hadde en flott runde rundt Øyangen i fjor sommer, ett vann som ligger litt lenger inn i veien.
Siden jeg har vært her et par ganger tidligere så veit jeg at det er en kort tur som har javn stigning oppover i lia, før en kommer opp på en topp med god utsikt.
Jeg så ei søye med to lam i veikanten når vi kjørte opp til parkeringen, men når vi hadde parkert så så vi ingen, men hørte noen bjeller.
Siden jeg hadde med kamera for å ta bilder av Tassen tidligere på dagen, så tok jeg med kamera oppover til toppen.
Jeg prøvde meg på noen høstinnstillinger på kamera.
Jeg hadde ikke tid til å stoppe så mange gangene oppover, for når man først begynner å ta slike bilder så løper tiden litt i fra en. Jeg var ganske sikker på at det ville bøtte ned igjen et par ganger til før det ble natta. Og jeg hadde ingen planer om å bli våt igjen denne ettermiddagen.
Stien er brei og fin, for det går skiløyper på kryss og tvers der hele vinteren.
Når vi nærmet oss toppen hang det skilt om at vi måtte være forsiktige da det foregikk aktiv hogst i området. Og driver de med maskiner, ja så er det dype gjørmete spor, fulle av vann og kline. Og det slår vel aldri feil egentlig.... de krysser stien på ett eller annet tidspunkt.
Jeg kom meg over både opp og ned, uten å skli og ende opp i søla. Til og med hundene hoppet fra kanten og ut til midten og over andre hjulsporet begge veier uten å bli grisete. Akkurat det hadde jeg ikke regnet med.
Dette er ikke en sti som byr på utsikt under veis. Her må du pent vente til toppen. I alle fall nesten helt på toppen.
Hundre meter eller så fra toppen står det en krakk
Det var ikke en sjel der, det er litt merkelig i og med at det er en veldig populær topp for barnefamilier og pensjonister. De andre går til topper lenger innover på Ringkollen og rundt Øyangen.
Jeg blir like fasinert hver gang jeg ser store steiner i et ellers steinløst landskap. Disse ligger igjen etter istidens tilbaketrekking.
På toppen er det ei grillhytte og en utedo.
Utsikten mot Oslo var ikke så god denne ettermiddagen, der sto nemlig både tåka og regnværsskyene i kø.
På toppen er det også en retningsplate mot kjente steder i nær og fjern
Turistforeningen har hus her, ja for dette her kan man ikke kalle koie.
Jeg gikk ikke bort dit, for jeg skjønte raskt at, om jeg skulle holde meg tørr, så var det bare å gå til bilen. Jeg rakk det akkurat, for når jeg kom til parkeringa så kjente jeg regndryppene i ansiktet.
Jeg gikk ikke samme stien ned igjen, men valgte den som kom igjen ved Ringkollstua, der Fossen Ftiluft holder til. For en del år siden hadde vi Teambuilding der med jobben, Sånne barnebursdag leiker er ikke noe for meg. Det stiller på samme linje som brettspill spør du meg.
Rart det ikke var noen som hadde spist blåbærene langs stien. Spiser ikke unger bær lenger når de er på tur?
Ringkollstua i tåkehavet
Sola forsvant etter hvert
Denne stien gikk parallelt med sporene til hogstmaskinen
På parkeringen til Ringkollstua fant vi synderne
De hadde holdt på en stund
Det er et ganske hyggelig sted
På utfartsparkeringen er de nok plaget av at sauen liker å ligge inntil vegger på både hytter og hus. Det fikk de ikke gjort her.
Abonner på:
Innlegg (Atom)


Formed in 2009, the Archive Team (not to be confused with the archive.org Archive-It Team) is a rogue archivist collective dedicated to saving copies of rapidly dying or deleted websites for the sake of history and digital heritage. The group is 100% composed of volunteers and interested parties, and has expanded into a large amount of related projects for saving online and digital history.














