


Jeg kjøpte denne kaninpelsen veldig billig på Bruktbo. Der jeg også fikk tak i denne "spennen" eller hva det nå var ?
Formed in 2009, the Archive Team (not to be confused with the archive.org Archive-It Team) is a rogue archivist collective dedicated to saving copies of rapidly dying or deleted websites for the sake of history and digital heritage. The group is 100% composed of volunteers and interested parties, and has expanded into a large amount of related projects for saving online and digital history.
History is littered with hundreds of conflicts over the future of a community, group, location or business that were "resolved" when one of the parties stepped ahead and destroyed what was there. With the original point of contention destroyed, the debates would fall to the wayside. Archive Team believes that by duplicated condemned data, the conversation and debate can continue, as well as the richness and insight gained by keeping the materials. Our projects have ranged in size from a single volunteer downloading the data to a small-but-critical site, to over 100 volunteers stepping forward to acquire terabytes of user-created data to save for future generations.
The main site for Archive Team is at archiveteam.org and contains up to the date information on various projects, manifestos, plans and walkthroughs.
This collection contains the output of many Archive Team projects, both ongoing and completed. Thanks to the generous providing of disk space by the Internet Archive, multi-terabyte datasets can be made available, as well as in use by the Wayback Machine, providing a path back to lost websites and work.
Our collection has grown to the point of having sub-collections for the type of data we acquire. If you are seeking to browse the contents of these collections, the Wayback Machine is the best first stop. Otherwise, you are free to dig into the stacks to see what you may find.
The Archive Team Panic Downloads are full pulldowns of currently extant websites, meant to serve as emergency backups for needed sites that are in danger of closing, or which will be missed dearly if suddenly lost due to hard drive crashes or server failures.





Jeg husker at hver gang jeg så på sønnen min og det gråe ansiktet hans, så jeg døden. Jeg ristet bort synet. Det skulle ikke få tak på deg ....på oss.
Jeg har alltid vært positiv, alltid vært "artig" alltid vært ...ok kanskje too much....
Jeg skulle ikke la denne dødelig sykdomen få ødelegge for familien min.Vi var fem, og fem skulle vi forebli !!
Tilbake til Bengt Eidem. Han var alltid i avisene, og på tv da F var syk. Jeg husker at jeg ikke " likte" det så godt. Hvorfor skulle han få all oppmerksomhet !!
Hvor mange kreftsyke personer var det ikke i Norge. Og selv om B.E hadde en krefttype som ikke var vanlig. Så hadde andre hatt det, og kom til å ha det uten all den mediaomtalen han fikk.
Jeg mener bestemt at han fikk det fordi han jobbet for K Devold.
Litt visste jeg om dem også. Min bestevenninne er en veldig god venninne av B.E samboer.
Jeg husker at min venninne som hadde kontakt med oss begge sa. " Koffor e du så sterk, koffor har itj du gått opp i limingan, du spøke og du ler.Og sønnen din ligg der....
"Det e fordi at kreften itj ska vinn, at så leng æ e Irina så klare æ det. Æ klare å vær mamma fordi at æ må vær sterk. Når du hver dag si te en ti år gammel gutt at det går bra. At det her klare vi !!Da må du sjølv tru på ordan du tenke, å si. Du må drøm det å virkeliggjør det i hodet."
For hver dag må du klistre på deg smilet, før du går inn i rommet til sønnen din på ti år, som ligg der å får cellegift.
Det er en grunn å til at det blir kalt cellegift. Kroppen svekkes, håret faller av. Du vil ikke ha ork til å gå, sitte, prate eller til å tenke. Du ligg der å e kvalm, du ligg der å føle at ikke en celle vil samarbeide med deg.
At dine egne celler ikke bare kjemper mot de fremmede kreftcellene, men også mot sine egne celler. Kroppen klarer ikke mer, og den danner motgift mot ditt eget blod, og du får blod forgiftninger gang etter gang...mens livet går videre, mens folk ler, elsker, sloss ,skriver blogg om uviktige ting som interiør og fjas.

I går tok jeg Demolitionman på fersken!!
Her en dag begynte jeg å tenke på alt jeg har fått gratis. Ikke for at jeg har vært frekk å grisket det til meg, men ved å spørre pent hvor mye de skal ha for det.









Skulle egentlig tatt med bildet av en designerlampe som jeg ønsket meg.( Husker desverre ikke navnet på lampen eller leverandøren, fant den ikke på nettet ) Dessverre blir den nok aldri min. Prislampen er på 12 000 kr. Men for en uke siden var jeg på bruktbo. Kikket meg rundt for å se om jeg kunne finne noe.
Og plutselige så jeg denne vakkre lampefoten i " gull" Den var VELDIG skitten og egentlig ikke spesielt vakker, kanskje kun for spesielt interesserte.
Jeg pusset messingen med ketsjup slik den ble blank og fin. Dagen etter dro jeg på lampehuset . De har masse tilbud. Bla er det 50 % på alle lyskroner og lampeskjermer. Der kjøpte jeg lyskronen min for snart 3 år siden.

....som man har hjemme.Hmmm skal vi se...rydde, vaske og rebloggefisere. For en ting er klart. Og ironisk. Her holder jeg på å vaske og styre og bloggefisere hele huset mitt. For så inntar en haug med 12 bloggdamer, og debloggifisere det på 8 timer ?
Men det var kjempekoselig, lærerikt og givende. Jeg har lært nye ting på dataen. ( Håper jeg husker dem )Vi har lagd en ny header til meg. Tusen takk til dere flotte damer for hjelp.
Men det har vært lønnsomt !! Ha ha , har ærlig talt ikke fått så mange flotte gaver før. Skulle tro dere kjenner meg!!
Må jo ærlig talt si at jeg er sinnsyk sliten, men utrolig lykkelig etter ett herlig bloggtreff.Etter alle mine gaver som jeg skal vise dere bilder av senere.Tenk med hjerte, snakk med hjerte og lytt med
hjerte.
