Moralens voktere er aldri bekymret for seg selv, bare for andre..♥
Istedenfor ett interiørinnlegg ble det ett innlegg om et evne jeg sikkert har skrevet 50 gang om. Jeg kommer til å skrive om det 5000 ganger til om jeg må. Jeg vil si at jeg er et ganske oppegående menneske. Jeg prøver å gjøre alle til lags, jeg har høye moralske verdier. Og som menneske har jeg opplevd gode og dårlige dager.
Av og til har jeg lyst å legge meg å bare ligger der. Selv om jeg syns at livet mitt SUCKS har det aldri falt meg å misunne noen. Eller bli sint fordi det er folk som aldri opplever så mye sykdom/ negative opplevelser.For det er mange flere som har det verre.
Nei, faktisk ...motsatt. Jeg blir hoppendes glad og lykkelig over andres fremgang og lykke.
Som regel er det mye jobb og "ofring" for å ha kommer dit at de har såkalte" lyktes". Det har være nedprioritering av fritid, familie ol. Mange har jobbet hardt og målbevist til å nå sitt mål.
Ofte når de når sitt mål, kommer det...hviskingen og tiskingen. baktaling, skittkasting osv osv. Og den eneste grunnen er at personen har "lykktes"
Det som er VIRKELIG ille er at den personen har vært så frekk / lite ydmyk å si at den har lyktes og er god til noe.Dette er ironi.
Hvorfor IKKE. HVORFOR ER DET IKKE LOV Å SI AT MAN ER GOD TIL NOE ?? Likedans her i bloggen. Hvis jeg skriver hva jeg TROR bli trendene i 2011 så får jeg spydige spørsmål om hvem jeg tror jeg er. Ha ha...jeg tror jeg er en bloggdame som vet litt. Jeg tror at jeg er god med interiør, så god at folk som jobber med og av interiør . Som underviser andre som holder på å utdanne seg innen interiør spør meg om min profesjonelle mening fordi jeg har noe å fare med.
Jeg tro at hvis man sier at man er god til noe så blir man bedre. For det første må du jobbe mer for å faktisk bevise det.Ikke ligge å hvile på laurbærbladene. Og sier du det ut til universet så blir det oppfylt.( The secret)
Det gjør noe med selvtilliten din, og personer med selvtillit har det bra med seg selv og andre. de baktaler ikke, de stjeler ikke og de er ikke smålig. De unner andre samme selvtillit og samme lykkefølelse som de har.
Da jeg bodde i Kentucky var det en ting som fikk meg så forbauset at bare jeg tenker på det nå. Ja, da blir jeg like forbauset.
Jeg snakket med noen venner, de spurte meg om mine hobbyer i Norge. Jeg sa jeg spilte handball og saksofon. " Åhh are you good at it ?" De spurte om det. Uten sarkasme, ironi, morsomheter. For dem var det helt dagligdags spørsmål å stille og å svare på. For meg...det er et spørsmålet jeg vil huske til jeg dør. Etter litt nøling svarte jeg som sant var. Jeg var ikke god til noen av delene. Jeg hadde for dårlig selvtillit og jeg interesserte meg ikke for noen av delene.
Det fikk meg til å slutte. Jeg ville ikke kaste bort tiden på noe jeg ikke var god til, eller hadde ambisjoner å bli.
Hvis mine barn gjør noe jeg syns de er flinke til. Så sier jeg det til dem. Dette kan du, du er kjempedyktig. Si det med meg. Æ e god te..... Og mer ydmyke og empatiske barn skal man lete etter ...sier lærere.
Og de er absoulutt ikke arrogante . De sier. Tusen takk, det var så morsomt sjø, hyggelig av dæ å lægge merke te det.
Hvorfor ?? De føler seg glade, oppstemt og lykkelig. Den følelsen av å mestre og lykkes med noe er fantastisk. Mine barn, jeg og andre som opplever det, ønsker at alle skal oppleve det. Vi vet hva det er å si å glede seg. Derfor vil vi glede oss med andre.
Suksessrike folk. Stjerner" forretningmenn og andre personer i søkelyset vet hva det vil si å ha ofret, derfor hvor herlig den følelsen av glede er.Syns ikke dere, at det å føle ekte glede er en herlig følelse !!!
Vil ikke dere unne andre å føle det samme ?
Se for dere Jan Fredrik Karlsen og Petter Stordalen de er personer som er glade og sprudlende. begge har de kommet dit de er pga at de er gode i det de gjør. Jeg tror de unner alle det.
Som mange har skrevet i bloggen min så er negative kommentarer fra folk som er sjalu og smålig. Og det må jeg dessverre medgi. Kan si mye om meg...mye negativt men jeg sverger på mine barn at jeg ALDRI har følt hverken sjalusi eller smålighet selv om jeg har kanskje opplevd mer enn de fleste.
Hvorfor det ? Forsure mitt eget liv med spy og galle ...HELL NO !!
De værste er moralens voktere. De som skal fortelle andre hva de bør gjøre. Feks i mitt eksempel. Så må jeg ikke skrive slik, men slik. Ta slike bilder og ikke slike. Jeg BØR TENKE MEG OM hva jeg skriver og legger ut. For at andre folk kan oppfatte det på den eller den måten... ikke de selfølgelig...de klarer selfølgelig å se hele bildet, men det er det ikke alle som klarer. Det må jeg tenke.
Disse menneskene er farligst. De tror de har rett. De tror at deres standard er er alles standard.
Jeg har noen slike blogglesere. Bless their soul, som ikke har selvinnsikt nok til å se hvor lite smarte de egentlig er. ( Nå koker hodene, og de kjenner at de har lyst å sende meg en anonym kommentar ..) DO IT !! Det bekrefter bare det jeg sier :)
Spesielt er det ei. Ære være henne. Hun skrev under med sitt navn. For å presisere alvoret i sine kommentarer som var belærende.
Jeg er en intuitiv person, med intuitive følelser. Jeg har UTROLIG teft til å vite hvem kommentarene kommer fra. Hvis jeg kjenner/ eller kjenner til personen. Så jeg fikk "lurt" av ei av disse velmenende personene hvem hun var. En av mine venner på fb. Med en gang jeg visste det var henne med sikkerhet skrev jeg en mail der jeg fortalte at jeg ikke var sint. Kanskje litt såret, men jeg må ha personer i livet mitt / omkretsen som er positiv.
Denne personen kunne også fortelle meg at jeg hadde tydeligvis lært. For jeg er mer ydmykt i mine innlegg. Hmmm, nei. det er bare det at jeg ikke har energi og krefter til å skrive innlegg der jeg må tenke. Der jeg bruker timer på, slik som dette. Det er absolutt ikke intesjonelt. Det handlere mer om mine "mentale" ressurser for tiden.
Hva med deg da....er det ydmykt av deg å kritisere meg ??
Hvorfor ta det opp. Ikke har jeg fått noen negative kommentarer etter at jeg sa at jeg skulle slutte. Tenk hvor kjedelig det hadde blitt for moralens vokter å ikke ha noen å rette.
Nei, ikke for meg heller. Jeg er ikke akkurat kjendis. Jeg er dog en person folk vet av her i denne lille byen hvor jeg bor pluss Trondheim som er litt stør..he he. De spør meg om råd, de forteller hvor kreativ jeg er, hvor flink jeg er. Og det !! Det gjør andre forbannet.
Jeg tok det opp fordi jeg besøkte en venninne i dag. Hun er kjempeflink i sitt fag. Og endelig etter mange års hard jobbing og forsakelse høster hun sine gode, søte frukter. Hun ser fader meg så bra ut. Hun lever livet !! Jeg unner henne det, jeg gleder meg med henne. Så glad at jeg sitter her å smiler og klapper hendene mine mentalt.
Jeg blir lykkelig når jeg tenker på hennes lykke.
Hun får noen slike sure bemerkninger....ÅHHH det gjør meg Irina så sur og lei meg. Hva feiler det slike smålige mennesker.
Ta det som ett kompliment. For som jeg har skrevet før. Når folk er sjalu/ baksnakker da vet du at du har oppnådd noe de ikke vil få til.
Antijante innlegget kan du se
HER
Det ligger ikke for meg å føle negative tanker om andre. Å ikke unne noen eller føle meg som moralens vokter for andre. Jeg innrømmer dog at jeg har lest blogginnlegg der jeg har vært VELDIG uenig over den bloggerens synspunkter eller utlevering. Åhh jeg kjenner av og til at jeg har lyst til å få inn min mening eller synspunkter. Åhh jeg t.o.m skrevet kommentar...men før jeg skal trykke på for å publisere den...ja da tenker jeg gjennom det. Så litt småflau over min "moralske tanker" så sletter jeg hele dritten før den ble publisert. Jaaaa, jeg har opplevd det to ganger. Heldigvis så har jeg tenkt. Hvem er du til å fortelle henne hva hennes mening bør være. Eller at hennes standard bør være som min . Eller hva hun bør skrive.
IDbloggen sin bør man få være seg selv.
For tross alt. What goes around, comes around :)
Så til deg som vet at du er god til noe...det er lov å innrømme det. Det er mer en ok. For sier du det. Ja, da må du bevise det. Det gjør deg glad. Og glede sprer seg. Og har du en liten blogger i magen. Hopp ut i det.
Blogg i vei. Bloggen kan bli din cv. Vær stolt over det du for til. Tenk på den herlige følelsen. Og unn andre den.
Take care.
Formed in 2009, the Archive Team (not to be confused with the archive.org Archive-It Team) is a rogue archivist collective dedicated to saving copies of rapidly dying or deleted websites for the sake of history and digital heritage. The group is 100% composed of volunteers and interested parties, and has expanded into a large amount of related projects for saving online and digital history.
