sjøpattedyr – Store norske leksikon

BERJAYA — Spekkhogger

Spekkhogger

Av skeeze.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Sjøpattedyr er pattedyr som lever i og henter sin føde fra havet. Sjøpattedyrene deles i de tre hovedgrupper: hvaler, sjøkuer og seler.

I likhet med alle andre pattedyr er sjøpattedyrene varmblodige, de har lunger og puster luft og de føder levende unger som er avhengig av melk fra moren til de er tilstrekkelig utviklet til å fange sin egen mat.

De indre organene og skjelettet er i prinsippet det samme hos sjøpattedyrene og landpattedyrene, men livet i vann har medført en rekke spesielle tilpasninger hos sjøpattedyrene.

De fleste arter av både hvaler, sjøkuer og seler er rent marine, men det finnes også enkeltarter som lever i brakkvann og/eller ferskvann.

I tillegg finnes det landpattedyr som på ulike måter har tilpasset seg et liv både på land og i vann, men ikke i en slik grad at de kan kalles sjøpattedyr. Isbjørn er knyttet til islagte områder, oter er knyttet til kysten og vann i innlandet mens fjellrev forekommer ved isfylte farvann.

Tilpasninger til liv i vann

Tilpasningene til et liv i vann varierer mellom de ulike hovedgruppene av sjøpattedyr. Hvalene og sjøkuene er kommet lengst i tilpasningen til et liv i vann hvor de både lever hele livet sitt og føder ungene sine. Hval og sjøkuer har helt mistet evnen til å ta seg fram på land. Selene har en symmetrisk kropp tilpasset liv i vann, men de kan fortsatt ta seg fram på fast underlag, og de føder ungene sine og skifter pels på land eller drivis.

Oksygenlagring

Fordi sjøpattedyrene puster med lunger, må de til overflaten for å hente luft. Evnen til å ta opp og lagre oksygen er derfor avgjørende for hvor lenge de kan dykke. Ved å lagre oksygen i blodet før de dykker, kan dyrene forlenge tiden under vann. Sjøpattedyrene er derfor utstyrt med uvanlig stor blodmengde. Det har også skjedd fysiologiske tilpasninger i både hjertet og blodkarsystemet som setter dem i stand til å rasjonere med oksygenet under dykking.

Kuldetoleranse

Livet i vann innebærer videre at dyrene ofte utsettes for lave temperaturer, så evnen til å begrense varmetap er derfor viktig. Både hval og sel har et varmeisolerende spekklag rundt mesteparten av kroppen. Selene har dessuten pels. I tillegg kan både sel og hval regulere blodstrømmen til skinn og sveiver slik at varmetapet til omgivelsene blir minst mulig når dette trengs. Sjøkuene har også et spekklag, men dette er ikke tykt nok til å hindre varmetap, noe som gjør at disse dyrene holder seg i tropiske og subtropiske strøk med vanntemperaturer opp mot 20 °C hele livet.

Matsøk

Mens landpattedyrene gjerne benytter synet når de skal finne mat, jakter sjøpattedyrene på byttedyr på dyp der det er lite lys og i områder med dårlig sikt, så de må derfor ha alternative måter å finne mat på.

Strømlinjeform

Bevegelse gjennom vann innebærer mer friksjon enn i luft, og strømlinjefasong er derfor viktig.

Lemmer

Hos hvaler og sjøkuer er baklemmene helt tilbakedannet mens framlemmene er omdannet til finner eller sveiver som de gjerne kalles. Leddene mellom beina i sveivene er helt stive slik at de kun er bevegelige i skulderleddet. De har dessuten utviklet en halefinne uten et indre skjelett av bein. Denne er vannrett orientert, beveges opp og ned i vannsøyla og er dyrenes viktigste redskap for framdrift. Sveivene brukes kun til å justere retning og stilling i vannet.

Til å bevege seg til vanns og på land har selene beholdt både fram- og baklemmer, begge par er omdannet til sveiver.

Hovedgruppene

Sjøpattedyrene deles i tre hovedgrupper: hvaler, sjøkuer og seler.

Hval

Systematisk er hvalene inndelt i bardehval og tannhval. Det finnes en rekke arter av både bardehvaler og tannhvaler i norske farvann.

Bardehvalene omfatter 13 arter fordelt på familiene retthvaler, pygméretthvaler, gråhvaler og finnhvaler.

Tannhvalene omfatter 72 arter fordelt på 10 familier delfiner, nebbhvaler, 2 familier av spermhvaler, narhvaler, niser, samt 4 familier av elvedelfiner.

Sjøkuer

Sjøkuer omfatter 5 arter fordelt på de 2 familiene manater og dugonger. Ingen av disse finnes i norske farvann.

Seler

Selene er systematisk plassert i gruppen Pinnipedia, en undergruppe av ordenen rovdyr (Carnivora) som også omfatter alle rovdyrene på land. Pinnipedia omfatter 36 arter fordelt på 3 familier. Familiene hvalrosser og seler er rikt representert i norske farvann. Familien øreseler omfatter sjøløver og pelssel, men har ingen representanter i Norge.

Landpattedyr tilpasset vann

I tillegg til de tre hovedgruppene av sjøpattedyr finnes det også noen enkeltarter som slektsmessig hører sammen med landpattedyr, men som har tilpasset seg et liv både på land og i vann. Graden av tilpasning og avhengighet av marint habitat er svært varierende. I Norge har vi blant annet isbjørn, som er sterkt knyttet til islagte havområder i nord, og oter som finnes langs store deler av kysten og ved vann og vassdrag i innlandet. Også fjellrev forekommer i isfylte farvann i nord, dog uten å være avhengig av mat fra havet for å overleve.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Haug, Tore med flere, red. (1998): Sjøpattedyr: om hval og sel i norske farvann.Oslo: Universitetsforlaget.

Kommentarer (4)

5. november 2023 skrev Tyra Lynch

Hei
Jeg prøver å finne ut hvilken arter som er "fullverdige" sjøpattedyr (at de er helt avheging av havet), og hvilken arter som er semi-akvatiske sjøpattedyr. Hvaler og definer er "fullverdige" sjøpattedyr, oter og isbjørn er ansett som semi-akvatiske sjøpattedyr, men hva med hvalrosser og seler? Jeg vet ikke hvor jeg skal plassere valrosser og seler.

7. februar 2024 svarte Kjersti Kanestrøm Lie

Takk for interessante spørsmål. Jeg har videreformidlet dette til en fagansvarlig som har god kunnskap om dette.

11. april 2024 svarte Kjell-Olav Hovde

Fagansvarlig Tore Haug svarte i en ny tråd. Jeg kopierer inn her: Tre hovedgrupper regnes til sjøpattedyrene: hval, sel og sjøkyr. Hvalene og sjøkyrene er plassert i egne ordener: Cetacea og Sirenia. Selene er plassert i gruppen Pinnipedia. Det er en undergruppe av ordenen rovdyr (Carnivora) som også omfatter alle rovdyrene på land. Pinnipedia omfatter tre familier, Otariidae (sjøløver og pelssel), Odobenidae (hvalrosser) og Phocidae (seler). I tillegg til hval, sel og sjøkyr regnes i noen sammenhenger enkeltarter som slektsmessig hører sammen med landpattedyr også som sjøpattdyr. Det gjelder blant annet oter og isbjørn.

14. februar 2024 skrev Tore Haug

Tre hovedgrupper regnes til sjøpattedyrene: hval, sel og sjøkyr. Hvalene og sjøkyrene er plassert i egne ordener: Cetacea og Sirenia. Selene er plassert i gruppen Pinnipedia. Det er en undergruppe av ordenen rovdyr (Carnivora) som også omfatter alle rovdyrene på land. Pinnipedia omfatter tre familier, Otariidae (sjøløver og pelssel), Odobenidae (hvalrosser) og Phocidae (seler). I tillegg til hval, sel og sjøkyr regnes i noen sammenhenger enkeltarter som slektsmessig hører sammen med landpattedyr også som sjøpattdyr. Det gjelder blant annet oter og isbjørn.

Mvh Tore Haug

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Pattedyrs anatomi og fysiologi

Sabine Ferneborg

Førsteamanuensis, Ph.d., NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet