partenogenese

Når kjønnscellene lages i meiosen, blir antall kromosomer vanligvis redusert til halvparten av det som vanlige kroppsceller har (meiose kalles også reduksjonsdeling). Kroppscellene kalles diploide og kjønnscellene haploide. Ved ameiotisk partenogenese skjer ikke meiose. Uten meiose reduseres ikke antallet kromosomer til halvparten, og man får et diploid egg som inneholder to sett kromosomer. Det diploide egget utvikler seg til et nytt individ og blir genetisk helt lik moren, altså en klon. Dette kalles også ameiotisk partenogenese.

Denne formen for partenogenese finnes hos mange arter av flatorm, hjuldyr, krepsdyr og insekter. Bladlushunnene formerer seg vår og sommer ved diploid partenogenese. Om høsten opptrer både hanner og hunner. De befruktede eggene overvintrer og utvikles neste vår til partenogenetiske hunner.

Dersom meiosen skjer, kan eggcellen allikevel få fullt kromosomsett (bli diploid) ved å smelte sammen med en polcelle som er en celle som har blitt til overs etter meiosen. Denne formen for partenogenese finnes hos mange haier, slanger og øgler, og en del virvelløse dyr som pinnedyr (en type insekt), vannlopper og rundormer.

Har derimot meiosen ført til at eggcellen er blitt haploid og den ikke smelter sammen med en polcelle, forekommer haploid partenogenese.

Haploid partenogenese forekommer hos hjuldyr (som har en del arter der hanner er ukjente) og hos enkelte leddyr, for eksempel sosiale insekter (bier, veps, maur) samt noen midd og skjoldlus.

Ubefruktede egg hos honningbien utvikles til hanner, befruktede egg blir til arbeidsbier eller dronning avhengig av ernæring. Hos årevingene fører haploid partenogenese til at en hunn er nærmere beslektet med sin søster enn med eventuelle døtre. Derfor er arbeiderne hos maur og bier faktisk tjent med at de selv er sterile og heller hjelper sin mor med å frembringe flere søstre. Dette fremmer naturlig nok samarbeid og dermed fremveksten av sosiale samfunn vi finner hos bier og maur (se sosiale insekter).