entreprenørskap i skolen

I videregående opplæring er Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og 2 programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering. Fagene gir innsikt i etablering og utvikling av virksomheter, og i hvordan entreprenørskap skaper verdier for næringsliv og samfunn. De kombinerer teori og praksis for å fremme kreativitet, samarbeid, etisk bevissthet og bærekraft, og forbereder elevene på videre studier og arbeidsliv. Kjerneelementene er innovasjon, verdiskaping og bærekraft, og strategi og virksomhetsutvikling.

Entreprenørskap er kjerneelement eller kompetansemål i flere fag i yrkesfaglige utdanningsprogrammer, blant annet: Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign; Helse- og oppvekstfag; Kunst, design og arkitektur; og Naturbruk. I tillegg er entreprenørskap en del av begrunnelsen for fagene Design og arkitektur 1,2,3 (Kunst, design og arkitektur).

Entreprenørskap er også viktig for flere fag i ungdomsskolen. Det å legge til rette for entreprenørskap og samarbeid med bedrifter er en begrunnelse for Arbeidslivsfag, og sosialt entreprenørskap er et kjerneelement og kompetansemål i valgfaget Innsats for andre. I fag som Utdanningsvalg, Samfunnsfag og Mat og helse lærer elever ofte om betydningen av entreprenørskap for individ og samfunn, hvordan ideer utvikles, og hva som påvirker det å starte og drive virksomheter.

Arbeidsformene er ofte prosjektbaserte og tverrfaglige. Et eksempel er elevbedrifter. I elevbedrifter får elever erfaring med hele prosessen fra idéutvikling til ferdig produkt eller tjeneste, ofte i samarbeid med lokalt arbeidsliv.

Elevbedrifter kan være organisert av skolen selv eller i samarbeid med eksterne aktører, og Ungt Entreprenørskap har en nøkkelrolle. Ungt Entreprenørskap er en landsdekkende ideell organisasjon som utvikler og tilbyr programmer fra barneskole til høyere utdanning, og programmene deres, som Elevbedrift i ungdomsskolen og Ungdomsbedrift i videregående opplæring, har stor utbredelse.

Elevbedrifter og andre entreprenørskapsprosjekter bygger på «lære-ved-å-gjøre»-prinsippet, og knyttes ofte til virkelige problemstillinger og samarbeid med lokalsamfunnet.

John Dewey og William Heard Kilpatrick var sentrale for utviklingen av prosjektmetoden. Dewey mente at barn lærer best gjennom direkte erfaring og meningsfulle aktiviteter, mens Kilpatrick la vekt på oppgaver som engasjerer og motiverer elevene. Prosjektarbeid ble tatt inn i norsk skole på 1970-tallet, og praktisk prosjektarbeid var viktig i læreplanverket L97. Her ble prosjektarbeid forstått som en arbeidsform der elevene selv identifiserer et problem og følger en målrettet prosess fra idé til ferdig produkt, konkret demonstrasjon eller praktisk løsning.

Entreprenørskap oppfattes som sentralt for økonomisk utvikling spesielt og for samfunnsutviklingen generelt. Den tradisjonelle forståelsen er at entreprenøren er en aktør som driver frem innovasjon og etablerer ny virksomhet.

Entreprenørskap har vært et sentralt satsingsområde i norsk utdanningspolitikk siden slutten av 1990-tallet. Læreplanen av 1997 introduserte entreprenørskap som begrep i skolen og presenterte elevbedrift som prosjektmetode. Handlingsplaner, offentlige utredninger, stortingsmeldinger og læreplaner har fremhevet at entreprenørskap som arbeidsform kan bidra til mer variert og praktisk undervisning.

Internasjonalt og i Norge ble entreprenørskap først inkludert i høyere utdanning, og da med et mål om å gi kunnskap og kvalifikasjoner knyttet til etablering av forretningsmessig virksomhet og samarbeid med næringslivet. I dag er satsingen langt mer mangfoldig. Dette henger sammen med en bredere forståelse av entreprenørskap, som nå er en av EUs åtte nøkkelkompetanser.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 legger vekt på kreativitet, samarbeid, problemløsning og utforskertrang, og dette er verdier og kompetanser som er sentrale for entreprenørskap. Mange ordinære faglærere underviser i entreprenørskap, men det forventes ikke at alle lærere skal være eksperter på feltet.

Forskningen tyder på at mange lærere ikke føler seg helt trygge på entreprenørskap som tema eller arbeidsform. Studier peker også på at lærere har ulik forståelse av begrepet entreprenørskap, at de lærer gjennom praksis og å prøve ut entreprenørskapsprosjekter, og at det er behov for utdanning og kompetanseheving for lærere som ønsker å jobbe med entreprenørskap. Flere universiteter tilbyr utdanning for lærere i entreprenørskap og entreprenørielle/prosjektbaserte arbeidsformer.

Entreprenørskap i skolen omtales også med begreper som entreprenørskapsutdanning, entreprenørskap i utdanningen, entreprenørskapsopplæring og entreprenøriell læring.

• Entreprenørskapsutdanning er mer overordnet og knyttet til hele utdanningssystemet, og det viser til det engelske begrepet entrepreneurship education.
• Entreprenørskap i utdanningen brukes ofte i norsk utdanningspolitikk, og dekker strategier, pedagogikk og kompetanseutvikling fra grunnskole til høyere utdanning.
• Entreprenørskapsopplæring kan knyttes mer spesifikt til undervisning og læringsaktiviteter.
• Entreprenøriell læring er ofte relatert til perspektivet utdanning gjennom entreprenørskap.

Det er ulike måter å tilnærme seg entreprenørskap i skolen, avhengig av undervisningens formål. Det skilles mellom utdanning om, for og gjennom entreprenørskap.

• entreprenør
• grunnskole

• Lovdata: EUs nøkkelkompetanser for livslang læring