de dødes dag

Ofrenda kommer fra det spanske ordet ofrecer, som betyr å tilby eller gi. Ved ofrendaen kan man gi offergaver til den avdøde. Mange lager en ofrenda hjemme, mange gjør det ved den avdødes grav på kirkegården og mange gjør begge deler.

Det er vanlig å sette mat og drikke som den avdøde likte godt ved ofrendaen. Mot slutten av feiringen, etter at man har hedret de døde og forestiller seg at de har kunnet nyte mat og drikke, kan de levende forsyne seg. Det er et tegn på respekt at mat og drikke først tilbys til de avdøde før de levende spiser. At både de døde og de levende får nyte den samme maten understreker fellesskapet mellom dem, og mellom liv og død.

Altrene pyntes gjerne med blomsten cempasúchil, meksikansk ringblomst. Den har sterke gule og oransje farger, som skal kunne lede de dødes sjeler tilbake til de levendes verden.

Calaveras, hodeskaller, er utgangspunktet for dekorative innslag i form av masker, ansiktsmaling, kunstverk og pynt. Man lager også hodeskaller av sukker som pyntes med sterke farger, og ofte er navnet til den avdøde påskrevet. Dikt preget av humor og satire om døden eller knyttet til avdøde kalles litterære hodeskaller, calaveras literarias, og er også et vanlig innslag.

La Catrina, eller La Calavera Catrina, er en viktig skikkelse og et kulturelt symbol i feiringen. Ordet kan oversettes direkte til den elegante eller stilfulle hodeskallen. Catrín betyr pent kledd mann eller kvinne, og calavera betyr hodeskalle.

Ideen til denne skikkelsen kom fra den meksikanske tegneren og grafikeren José Guadalupe Posada (1852–1913). Rundt 1910 tegnet han La Catrina i den hensikt å skape en satirisk og kritisk representasjon av datidens elite i Mexico. La Catrina var et skjelett ikledd en stor og elegant hatt, inspirert av datidens motetrend blant elitekvinner. Hun skulle være et symbol på at uavhengig av hvilken status et menneske har, så er vi alle de samme i døden.

La Catrina ble et viktig nasjonalt symbol etter andre verdenskrig. I 1947 inkluderte den meksikanske maleren Diego Rivera (1886–1957) La Catrina i sitt berømte veggmaleri Sueño de una Tarde Dominical en la Alameda Central, som var ment å illustrere 400 år med meksikansk historie. Med dette veggmaleriet ble hun både popularisert og etter hvert et meksikansk nasjonalsymbol.

I dag symboliserer La Catrina meksikanernes holdning til livet og døden. Under feiringen av de dødes dag er gjerne altrene til de avdøde dekorert med La Catrina. Folk kler seg ofte også ut som henne ved å male ansiktene sine som hodeskaller og ved å bruke store, pene kjoler og hatter. Menn kan også kle seg ut som La Catrina, og er da gjerne ikledd en svart, pen dress.