Posad
En posad (russisk: посад) var en type bosetning i øst-slaviske land fra 900- til 1400-tallet. Den var ofte omgitt av festningsverker og en vollgrav, beliggende ved, men utenfor,[1] en by eller en kreml, eller ved et kloster. Innbyggerne var vanligvis håndverkere og handelsmenn, kjent som posadskije ljudi (posadfolk). En posad var et eget samfunn, adskilt fra byen den lå ved.[2]
Under Sovjetunionens administrativt-territorial reformer på 1920-tallet ble posader konvertert til bymessige bosetninger.
Historie
[rediger | rediger kilde]Posaden var senteret for handel i Kievriket. Handelsmenn og håndverkere bodde der og solgte varer som keramikk, våpen, glass og koppervarer, ikoner og klær, samt mat, voks og salt. De fleste større byer hadde en posad ved seg, ofte plassert under hovedborgen og ved ei elv. Enkelte posader var befestet med jordvoller.[3]
Etterhvert som posadene utviklet seg ble de som landsbyer. Medlemskap i samfunnet ble arvelig, og det ble forventet at posadens innbyggere skulle betale skatt og utføre andre plikter pålagt av staten. Å forlate posaden krevde tillatelse fra en valgt tjenestemann. Fram til 1700-tallet hadde posaden sitt eget valgte råd, «posadskiy skhod», men tendensen var at de rikeste dominerte styringen av samfunnet som et stramt, selvopprettholdende oligarki.[4]
Enkelte posader utviklet seg senere til byer, som Sergijev Posad, Pavlovskij Posad, Mariinskij Posad og Gavrilov Posad. De som lå ved en kreml ble ofte basis for lokale stedsnavn, som Nagornyj Posad (Den øvre bosetningen ), og Kazanskij Posad for det historiske senteret i Kazan. De som lå ved et kloster ble ofte til byer oppkalt etter klosteret, som Sergijev Posad som er oppkalt etter det nærliggende Troitse-Sergijeva Lavra.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ B.M. Volin, D.N. Usjakov, red. (1939). ПОСАД. Толковый словарь русского языка (på russisk). bind 3. Moskva: Государственное издательство иностранных и национальных словарей. Besøkt 23. april 2026.
- ↑ Brancato, Ekaterina (2009). Markets Versus Hierarchies: A Political Economy of Russia from the 10th century to 2008. Cheltenham: Edward Elgar Publishing. s. 40. ISBN 9781847208118.
- ↑ Moss, Walter G. (2005). A History of Russia: To 1917. London: Wimbledon Publishers. s. 36–37. ISBN 1843310236.
- ↑ Hosking, Geoffrey (1997). Russia: People and Empire, 1552-1917. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. s. 252–254. ISBN 067478118X.
