close
Hopp til innhold

Mustelinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Mustela»)
Mustelinae
BERJAYA
Røyskatt (Mustela erminea)
Foto: James Lindsey, 2004
Nomenklatur
Mustelinae
G. Fischer von Waldheim, 1817
Populærnavn
uavklart[1]
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenRovpattedyr
FamilieMårfamilien
Økologi
Antall arter 21
Habitat terrestrisk
Utbredelse nær kosmopolitisk, unntatt i ekstrem ørken og Oseania
BERJAYA
Inndelt i

Mustelinae er en underfamilie som består av de to slektene Mustela og Neogale. Gruppen inkluderer små rovpattedyr (Carnivora) i mårfamilien (Mustelidae). I øyeblikket regner man med 20–21 arter i gruppen, litt avhengig av om tamilder (M. furo) behandles som en selvstendig art eller ikke.[2]

Fem av artene i denne gruppa finnes i Norge, men bare tre av dem hører naturlig hjemme her, nemlig Mustela-artene røyskatt, snømus og ilder. Den fjerde er Neogale-arten mink, som egentlig er hjemmehørende i Nord-Amerika og ble importert til Europa for pelsdyrfarming i fangenskap, men mange dyr rømte og klarte å etablere seg i europeisk fauna. Mink er imidlertid en uønsket art i norsk fauna og er derfor oppført i Fremmedartslista 2023, som en art med svært høy risiko (SE).[3] Den femte er tamilder, også kalt fritte og frett, som også står oppført på Fremmedartslista 2023, men med status lav risiko.[4] Tamilder regnes som kjæledyr.

Biologi

[rediger | rediger kilde]
BERJAYA
Snømus (M. nivalis) er verdens minste rovpattedyr, her i hvit vinterpels. Arten finnes naturlig i Norge.
Foto: Stormbringer76, 2014

Mustelinae består utelukkende av små, muskuløse, sylinderiske, langstrakte og slanke arter med tilliggende tett og fin pels. Noen av artene har hvit vinterpels. Alle er kortlemmede dyr med ypperlige klatreegenskaper. Noen er også ypperlige svømmere med nær tilknytning til vann. Utbredelsen er tiilnærmet kosmopolitisk, med unntak for i ekstrem ørken og i Oseania.

Taksonimi

[rediger | rediger kilde]

Mårdyr i underfamilien Mustelinae er langt mer mangfoldige og genetisk kompliserte enn man tidligere har trodd. Likevel har ingen sett ordentlig på hele genomet deres, før nå. I en ny studie (publisert i mars 2026) har forskere for første gang sammenlignet både kjernegener og mitokondriegenomer fra ti arter som lever over store deler av den nordlige halvkule og Sørøst-Asia.[5]

Forskerne har også sekvensert tre genomer som aldri før har vært tilgjengelige: to helt nye (M. strigidorsa og M. sibirica) og en forbedret versjon av M. nivalis. Dette gir et unikt innblikk i hvordan disse artene har utviklet seg, hvor store genomene deres er, hvordan kromosomene har endret seg over tid, og hvordan bestandene har vokst og krympet gjennom istider og varmeperioder.[5]

Resultatene viser at noen arter har svært lav genetisk variasjon – særlig flere asiatiske mårdyr – mens andre, som røyskatt (M. erminea) og snømus (M. nivalis), har overraskende høyt mangfold. Studien bekrefter også at M. richardsonii faktisk er en egen art, adskilt fra røyskatt M. erminea, mens det ikke finnes tegn til at snømus er i ferd med å deles opp i flere arter.[5]

Ved å rekonstruere gamle kromosomendringer fant forskerne spor etter viktige «kromosombrudd» som skjedde tidlig i slektens historie, før dagens Mustela-arter oppsto. Dette støtter tidligere forslag om hvordan de opprinnelige karyotypene (kromosomtallene) i Mustela og Mustelinae så ut.[5]

Når forskerne så på artenes demografiske fortid, fant de store forskjeller: noen arter har holdt seg stabile gjennom istidene, mens andre har opplevd gjentatte flaskehalser og kraftige nedganger i bestandene.[5]

BERJAYA
Mink (N. vison) er en uønsket semiakvatisk art i Norge og er oppført med svært høy risiko i Fremmedartslista 2023.
Foto: Jonn Leffmann, 2011

Neogale ble i 2021 foreslått som nytt gruppenavn for fire av de nålevende amerikanske veselartene og antatt.[6] Det generiske navnet som til nå har blitt brukt for amerikansk mink, Neovison, støttes ikke av noen publisert fylogenetisk analyse, og bruken av det gjør slekten Mustela parafyletisk. Neovison ble foreslått som en underslekt av Mustela på morfologisk grunnlag av Baryshnikov og Abramov (1997),[7] uten en tilhørende fylogenetisk analyse. De samme forfatterne foreslo også den nye underslekten Cabreragale for M. felipei, anerkjente M. africana i underslekten Grammogale Cabrera, 1940, og beholdt M. frenata i den nominelle underslekten sammen med M. erminea Linnaeus, 1758.[6]

BERJAYA
Ilder finnes naturlig i områdene rundt Oslofjorden og sørover i Skandinavia og Europa. Disse ble imidlertid fotografert ved en av dyreparkene i Djursland, Danmark.
Foto: Malene Thyssen, 2005

Abramov (2000) opphøyde senere Neovison til slektsnivå og presenterte et ikke-støttet slektstre som skulle begrunne hans nomenklatoriske forslag: amerikansk mink fremstod som søstergruppe til alle arter av Mustela, M. frenata og M. erminea ble gruppert som søsterarter, og M. felipei og M. africana var bare fjernt beslektet.[8] Denne topologien for Mustela motsies av alle senere fylogenetiske analyser, inkludert Koepfli og Wayne (2003),[9] Flynn et al. (2005),[10] Koepfli et al. (2008),[11] Harding og Smith (2009),[12] Sato et al. (2012) og Law et al. (2018).[6]

Amerikansk mink fremstår som søster til alle andre Mustela bare i analyser som mangler dens nærmeste slektninger: M. frenata, M. felipei og M. africana. I de eneste analysene som inkluderer alle fire artene, Harding og Smith (2009)[12] og Law et al. (2018),[13] ble den godt støttede gruppen M. vison (M. frenata (M. africana, M. felipei)) funnet som søstergruppe til alle øvrige arter av Mustela. Denne plasseringen antyder en gradvis, suksessiv kolonisering av Amerika sørfra.[6]

Inntil for cirka 150 år siden fantes også sjømink (N. macrodon), men arten ble utryddet omkring 1860–1920.[14] Det siste kjente eksemplaret av arten ble drept i 1894.[14] Sjømink ble regnet som en søsterart til mink, men den var nesten dobbelt så stor, og med tanke på hvor populære skinnene var til eksklusive klær, gi det bare med halvparten så mange sjøminkskinn som minkskinn.[14]

Anetre

[rediger | rediger kilde]

Nyere genetisk forskning antyder at mårfamilien bør deles inn i åtte underfamilier.[11][15] Forholdet mellom gruppene er ikke avklart, men det synes å være enighet om at Taxidiinae var den første linjen som splittet fra hovedlinjen.[15] Likeledes synes det å være enighet om at Lutrinae og Mustelinae er søstergrupper.[15]

   Mustelidae   






 Lutrinae

 Mustelinae

 Galictinae

 Helictidinae

 

 Martinae

 Melinae

 Mellivorinae

 Taxidiinae



Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen er uavklart med hensynet til slektsforholdet mellom artene, men den følger i hovedsak Sato et al. (2004)[16], Fulton & Strobeck (2006)[17] og Law, Slater & Mehta (2018)[13]. Navn i parentes er uoffisielle beskrivelser).

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Artsdatabanken: Mustelinae Fischer, 1817. Hentet 04.04.2026 fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/31209
  2. 1 2 Artsdatabanken: Tamilder Mustela furo Linnaeus, 1758. Hentet 04.04.2026 fra https://artsdatabanken.no/arter/takson/205310
  3. ↑ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (2023). Mammalia: Vurdering av mink Neovison vison for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/589. Nedlastet 01.04.2026
  4. ↑ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (2023). Mammalia: Vurdering av tamilder Mustela furo for Fastlands-Norge med havområder. Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/fremmedartslista/2023/5273. Nedlastet 03.04.2026
  5. 1 2 3 4 5 Azamat A Totikov, Andrey A Tomarovsky, Polina L Perelman, Tatiana M Bulyonkova, Natalia A Serdyukova, Aliya R Yakupova, David Mohr, Daniel W Foerster, Jose Horacio Grau Jipoulou, Violetta R Beklemisheva, Mikhail Sidorov, Inês Miranda, Liliana Farelo, Alexei V Abramov, Ksenia Krasheninnikova, Anna S Mukhacheva, Victor V Panov, Elena Balanovska, Nikolay Cherkasov, Karol Zub, Alan F Scott, José Melo-Ferreira, Innokentiy M Okhlopkov, Anna Zhuk, Klaus-Peter Koepfli, Alexander S Graphodatsky, Sergei Kliver, Comparative Genomics and Phylogenomics of the Mustelinae Lineage (Mustelidae, Carnivora), Genome Biol Evol. 2026 Mar 2;18(3):evag014. doi: https://doi.org/10.1093/gbe/evag014
  6. 1 2 3 4 Patterson, B. D., Ramírez-Chaves, H. E., Vilela, J. F., Rodrigues Soares, A. E., & Grewe, F. (2021). On the nomenclature of the American clade of weasels (Carnivora: Mustelidae). Journal of Animal Diversity, 3(2), 1-8.
  7. ↑ Baryshnikov, G. F. and Abramov, А. V. (1997). Structure of baculum (os penis) in Mustelidae (Mammalia, Carnivora), Communication 1. Zoologicheskii Zhurnal, 76 (12): 1399–1410
  8. ↑ Abramov, A. (2000). A taxonomic review of the genus Mustela (Mammalia, Carnivora). Zoosystematica Rossica, 8 (2): 357–364.
  9. ↑ Koepfli, K.-P. and Wayne, R. K. (2003). Type I STS markers are more informative than cytochrome b in phylogenetic reconstruction of the Mustelidae (Mammalia: Carnivora). Systematic Biology, 52 (5): 571–593. doi: https://doi.org/10.1080/10635150390235368
  10. ↑ Flynn, J. J., Finarelli, J. A., Zehr, S., Hsu, J. and Nedbal, M. A. (2005). Molecular phylogeny of the Carnivora (Mammalia): Assessing the impact of increased sampling on resolving enigmatic relationships. Systematic Biology, 54 (2): 317–337. doi: https://doi.org/10.1080/10635150590923326
  11. 1 2 Koepfli, K.-P., Deere, K. A., Slater, G. J., Begg, C., Begg, K., Grassman, L., Lucherini, M., Veron, G. and Wayne, R. K. (2008). Multigene phylogeny of the Mustelidae: resolving relationships, tempo and biogeographic history of a mammalian adaptive radiation. BMC Biology, 6: 10. doi: http://doi.org/10.1186/1741-7007-6-10
  12. 1 2 Harding, L. E. and Smith, F. A. (2009). Mustela or Vison? Evidence for the taxonomic status of the American mink and a distinct biogeographic radiation of American weasels. Molecular Phylogenetics and Evolution, 52 (3): 632–642. https://doi.org/10.1016/j.ympev.2009.05.036
  13. 1 2 Law, C. J.; Slater, G. J.; Mehta, R. S. (2018-01-01). "Lineage Diversity and Size Disparity in Musteloidea: Testing Patterns of Adaptive Radiation Using Molecular and Fossil-Based Methods". Systematic Biology. 67(1): 127–144. doi: https://doi.org/10.1093/sysbio/syx047 PMID 28472434.
  14. 1 2 3 4 Sea Mink Neogale macrodon. NatureServe Network Biodiversity Location. Data accessed through NatureServe Explorer, 2026-04-02
  15. 1 2 3 Yu L, Peng D, Liu J, Luan P, Liang L, Lee H, Lee M, Ryder OA, Zhang Y. (April 2011): «On the phylogeny of Mustelidae subfamilies: analysis of seventeen nuclear non-coding loci and mitochondrial complete genomes» i: BMC Evol Biol. 10;11:92. doi: 10.1186/1471-2148-11-92.
  16. ↑ Sato JJ, Hosoda T, Wolsan M, Suzuki H: Molecular phylogeny of arctoids (Mammalia: Carnivora) with emphasis on phylogenetic and taxonomic positions of ferret-badgers and skunks. Zool Sci 2004, 21:111-118. doi: https://doi.org/10.2108/0289-0003(2004)21[111:MPOAMC]2.0.CO;2.
  17. ↑ Fulton TL, Strobeck C: Molecular phylogeny of the Arctoidea (Carnivora): effect of missing data on supertree and supermatrix analyses of multiple gene data sets. Mol Phylogenet Evol 2006, 41:165-181. doi: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2006.05.025

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mustelinae&oldid=25730793»