Dette er en kronikk

Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning.

Politikerne på borgerlig side og NHO har vridd skattediskusjonen til å handle om kutt av formuesskatt på arbeidende kapital for å unngå kritikk fra venstresiden om skattekutt til de rike, samt frykten for nullskattytere. Realiteten er at bortimot all kapital er arbeidende og at nullskattytere ikke finnes.

Det som er et bankinnskudd for deg og meg, er et «innlån» for en bank; penger som igjen lånes ut til bedrifter som trenger fremmedkapital.

En bedrift har egenkapital (aksjer) og fremmedkapital (banklån og obligasjonslån) og til sammen utgjør dette kapitalstrukturen i bedriften. En optimal kapitalstruktur innebærer en andel egenkapital og en andel fremmedkapital.

Begrepet «arbeidende kapital» har så langt vært definert til «aksjekapital og driftsmidler». Arbeidende kapital må ta hensyn til alle selskapsformer, driftsmidler og ikke minst fremmedkapital som obligasjoner og gjeldsbrev.
Når arbeidende kapital er fjernet fra formuesskattegrunnlaget, er det stort sett bare folks hus, hytter og biler igjen. Å fortsette å innkreve formuesskatt av gjeldfrie pensjonister som besitter hus og hytter betalt med beskattede midler er ikke veien å gå. Formuesskatten må fjernes helt.

Formuesskatten betales i dag av alle som har mer enn kr 1,7 mill. i nettoformue og skattesatsen er 1,0 prosent opptil kr 20 mill. og 1,1 prosent for formue utover kr 20 mill. Formuesskatten betales basert på statens verdivurderinger og ligningsverdier av eiendeler, og skatten må betales uavhengig om de formuende eller de underliggende virksomhetene taper eller tjener penger.

I de årene hvor selskapene eller investorene taper penger, innebærer skattebelastningen fra formuesskatten en årelating av personlig formue og bedriftens egenkapital. Prosentvis kan formuesskatten utgjøre langt over 100 prosent av en persons inntekter.

Formuesskatten gir ingen rettigheter og betalt formuesskatt har heller ingen betydning for fremtidig pensjon, i motsetning til inntektsskatt.

Den ligningsmessige verdsettelsen av eiendeler som det betales formuesskatt av er gradvis økt, og det har bl.a. medført et dramatisk utsalg av sekundærleiligheter, da formuesskatten har gjort utleie av sekundærleiligheter ulønnsomt. Dette har igjen resultert i en kraftig økning i leieprisene.

Det finnes fortsatt eiendeler det ikke betales formuesskatt av, og kanskje ikke overraskende gjelder dette opparbeidede pensjonsrettigheter.

Stortingspolitikere og toppledere i statlige bedrifter har ofte store skjulte formuer i pensjonsrettigheter. Markedsverdien på disse pensjonsavtalene kan være så høy som opp mot kr 100 mill. Har du for eksempel spart opp kr 15 mill. til alderdommen, men er uten en pensjonsavtale, betaler du kr 150.000 i formuesskatt. Har du derimot en pensjonsavtale med en markedsverdi på kr 15 mill. betaler du ingen formuesskatt.

Formuesskatten innebærer også dobbeltbeskatning av boliger og hytter i kommuner med eiendomsskatt. Hvis ligningsverdien på boligen din er kr 6 mill., betaler du først kr 60.000 i formuesskatt, og bor du i en kommune med eiendomsskatt, kommer denne på toppen. For boliger med en markedsverdi på mer enn kr 10 millioner, legges nå 70 prosent av antatt markedsverdi utover kr 10 mill. til ligningsverdien. Dette er en dramatisk skatteskjerpelse av eiendom, og vil medføre at pensjonister og lavtlønnede med hus med høy markedsverdi vil bli tvunget til å selge sine hus og hytter for å betale formuesskatt.

Formuesskatten medfører også at utenlandske selskaper gis en urimelig fordel ved kjøp og eierskap av norske eiendommer da utenlandske selskaper ikke betaler norsk formuesskatt.

Mange norske investorer har allerede sett seg tvunget til å flytte fra Norge for å unngå formuesskatt. Det er ødeleggende for Norge at landet utarmes for ressurssterke investorer som i tillegg sysselsetter mange norske arbeidstagere gjennom sine selskaper. Andre har kommet unna formuesskatt ved å flytte formuen ut av Norge via en sønn eller datter, og en tredje variant for å unngå formuesskatt er å legge formuen over i en stiftelse.

Politisk har formuesskatten blitt forsvart bl.a. fordi noen politikere frykter at noen kan bli nullskattytere dersom formuesskatten fjernes. Det er det faktisk ingen grunn til – for nullskattytere finnes nemlig ikke i den virkelige verden.

Formuende mennesker betaler skatt av lønn i likhet med alle andre, og investorer tar ofte ut store beløp i utbytte og betaler da selvfølgelig utbytteskatt på 37,8 prosent. Utbyttet dekker da gjerne livsoppholdet i flere år av gangen. Da registres ikke utbytteskatt hvert år, og medier og venstresiden velger da å fremstille det slik at disse personene er nullskattytere i de årene de ikke tar ut utbytte.

Den betalte utbytteskatten må selvfølgelig ses som et gjennomsnitt av
betalt utbytteskatt over de årene midlene dekker livsoppholdet og da blir de heller ingen nullskattytere.

Kapitalgevinst i form av aksjegevinst beskattes med 37,8 prosent og renteinntekter beskattes med 22 prosent. Hvis det tas ut lønn fra eget selskap betales også arbeidsgiveravgift på 14,1 prosent for lønn opptil kr 850.000, og nå 19,1 prosent for lønn utover kr 850.000. Hvis investorene har formuen i et AS som eies 100 prosent og AS’ et tjener penger og har overskudd, betales det først 22 prosent bedriftsbeskatning og tas det utbytte fra AS’ et, betales det i tillegg utbytteskatt på 37,8 prosent.

Det eneste som er sikkert her i livet er døden og skatt! Tjenes det penger på formuen betales det også skatt.

Fjern formuesskatten. Øk heller selskapsskatten med noen prosentpoeng, innfør monsterskatten slik at investorer ikke kan belaste eget forbruk på investeringsselskapene sine og beskatt heller luksusforbruk som ekstremt dyre biler, båter, privatfly, helikoptre og hva det måtte være noe hardere.

Men fjern formuesskatten helt - og ikke bare for arbeidende kapital.