Valletta

Hovedstaden har betydelig handel og turisme, og noe industri. Valletta har landets største havn med terminaler for både container-, tank- og cruiseskip. Det er båtforbindelse med Salerno, Italia. Maltas internasjonale lufthavn er cirka seks kilometer sør for Valletta.

Gatene i byen er med få unntak bratte og trange. Mange bygninger og annet minner fra den gang byen var Johannitterordenens hovedsete, blant annet Stormesterpalasset (nå regjeringsbygning) og domkirken fra 1570-årene, hvor stormesterne er gravlagt.

Valletta ble i 1980 oppført på UNESCOs verdensarvliste. Med 320 monumenter innenfor et område på 55 hektar er Valletta ifølge UNESCO «en av de mest konsentrerte historiske områder i verden». I Valletta er museer for blant annet arkeologi og historie, et maritimt museum, et kunstmuseum, et postmuseum og et krigsmuseum. Byen er erkebispesete. St. Johannes-katedralen ble bygd mellom 1572 og 1577. I denne katedralen henger blant annet den italienske maleren Caravaggios (1571–1610) verk «Halshuggingen av Johannes døperen».

Maltas universitet ble grunnlagt i 1769 og rommer et bibliotek med ordensarkiver. Universitetet har vel 3500 studenter, fordelt på fire steder i landet.

Valletta ble grunnlagt av Johannitterordenens stormester Jean de la Valette (1494–1568), til minne om seieren over tyrkerne i 1565. Mange gamle byggverk ble ødelagt ved bombing under andre verdenskrig. Byen var fram til 1979 britenes viktigste marinebase i Middelhavet.

Det er et honorært norsk generalkonsulat i Valletta.

• Maltas historie
• Maltas geografi
• Malta
• Maltas befolkning
• Økonomi og næringsliv på Malta

• UNESCO World Heritage Site: City of Valletta