Novgorod (by)

I Novgorod finnes det treforedlings-, tekstil-, kjemisk og glassindustri. Byen er et jernbane- og veiknutepunkt. Novgorod er en viktig turistby. Sofiakatedralen, bygget i perioden 1041—1057, som er et av de fineste eksemplene på tidlig russisk arkitektur, ligger innenfor murene av byborgen (en kreml) fra 1100-tallet. For øvrig har byen mange gamle kirker og andre byggverk i tillegg til flere museer.

Novgorod (norrønt Holmgard) oppstod ved et knutepunkt av gamle handelsveier. Det har vært foretatt store arkeologiske utgravninger i byen, og mer enn 1000 bygninger av tømmer er avdekket. Husene har ligget ved gater «brolagt» med trestammer som er blitt skiftet ut relativt ofte. I alt er det funnet 28 ulike «gatenivå» fra tidsrommet omkring 900—1400.

En funnkategori særegen for Novgorod, er neverbrevene. Det vil si brev, salgskontrakter, gjeldsbrev og så videre som er blitt skrevet på ruller av bjørkenever. Disse har gitt viktige bidrag til kunnskap om språk og samfunnsforhold på denne tiden. I det hele er tregjenstander, lærvarer og så videre usedvanlig godt bevart. Det er også funnet importvarer både fra Konstantinopel og fra Sverige som bekrefter Novgorods rolle som et av støttepunktene for viking- og handelsferder til Miklagard.

I historiske kilder nevnes Novgorod for første gang i 859. I 862 regjerte varjagen (væringen) Rurik, men frem til 1100-tallet hørte byen stort sett under Kyivriket. Fra 1100-tallet vokste Novgorod i betydning, og den underla seg store områder mot øst og nord helt opp til Kvitsjøen. Handels- og kulturforbindelsene med de nordiske landene var livlige. Handelen vestover ble formidlet av gotlendingene, senere av Hansaforbundet. På 1300-tallet skal byen ha hatt 200 kirker og 40 000—80 000 innbyggere.

Av alle de store østslaviske byene var det bare Novgorod som unnslapp direkte ødeleggelser under tatarinvasjonen fra slutten av 1230-tallet, for de veldige skog- og myrstrekningene i nord og øst gjorde det nærmest umulig å foreta noe masseangrep til hest. Men ettersom Novgorod samtidig var truet av svenske og tyske styrker fra vest, valgte innbyggerne likevel å betale en høy årlig tributt til mongolkhanen.

I 1240 gikk svenskene til angrep og ble med nød og neppe slått tilbake av fyrst Aleksandr. Han er gått ned i historien med tilnavnet Nevskij etter seieren i slaget på den isdekte Nevaelven. To vintrer senere slo han de tyske sverdridderne på isen på Peipussjøen, og i 1243—1245 var det litauerne som gang på gang sendte hærer inn på Novgorods område. Følgelig var byens militære ressurser snart så uttømt at den måtte godta mongolenes overherredømme.

I norsk historie har Aleksandr gjort seg bemerket ved at den første norsk-russiske (av «Rus») traktaten ble sluttet med ham i 1251 om skattskyldighet og grenseforhold i Finnmark.

I andre del av 1400-tallet ble Novgorod stadig sterkere truet av Moskva, som var vokst i styrke. I 1478 erobret Ivan 3. Novgorod og fratok byen selvstendigheten. I 1570 ble Novgorod herjet av Ivan den grusomme, og fra 1611 til 1617 var den okkupert av svenskene. Mange historiske minnesmerker ble ødelagt under andre verdenskrig.

• Kyivriket
• Gardarike
• Russlands historie
• Russlands geografi