close
Hopp til innhold

UBS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
UBS
BERJAYA
BERJAYA
Org.formAksjeselskap
BransjeFinansielle tjenester, bankvesen, finanssektor, finansielle serviceaktiviteter, unntatt forsikring og pensjonsfinansiering
Etablert1854
Forgjenger(e)Swiss Bank Corporation, Union Bank of Switzerland
Eier(e)GIC Private Limited[1]
BlackRock[1]
Norges Bank[2]
Eierandel i
6 oppføringer
Airbus Group
Polybahn
Pennon Group
ODS Tower
Château Wolfsberg with Parquin House and chapel
Wealthfront
HovedkontorZürich (Sveits)
LandSveits
Produkt(er)universal bank
NøkkelpersonerChristoph Meili,[3][4][5] Alfred Kurzmeyer[6][7]
StyrelederAxel A. Weber
Adm.dir.Sergio Ermotti (15. november 2011)
Daglig lederColm Kelleher
Omsetning34 563 000 000 USD (2022)[8]
Resultat7 630 000 000 USD (2022)[8]
Forvaltningskapital3 518 000 000 000 USD (30. juni 2020)[9]
Nettsted Offisielt nettsted (en)
Kart
UBS
47°22′37″N 8°32′30″Ø

UBS er en sveitsisk bank og et finansselskap med hovedsete i Zürich og Basel, som spesielt er aktivt innenfor formuesforvaltning, investering og børsmegling. UBS er verdens største formuesforvalter. Banken oppstod i 1998 gjennom fusjonen av bankene Schweizerische Bankgesellschaft i Zürich og Schweizerischer Bankverein i Basel. Bankens forgjengere ble etablert på midten av 1800-tallet, og har gjennom sin historie overtatt og fusjonert med en rekke andre banker. UBS var opprinnelig en forkortelse for Union Bank of Switzerland.

I januar 1997 kom en ung nattevakt, Christoph Meili, over noen gamle protokoller som UBS hadde lagt til makulering. Han kikket i dem og oppdaget at det dreide seg om jødiske formuer fra Nazi-Tyskland som banken var i ferd med å tilegne seg, fordi familien til de jødiske kontoinnehaverne var utslettet. Det var nettopp fattet en lov som kriminaliserte ødeleggelse av bevismateriale for oppgjøret etter andre verdenskrig, så Meili tok med seg noe av materialet til et jødisk kultursenter i byen. UBS hevdet at det var snakk om «en beklagelig feiltakelse», men innrømmet å ha makulert mengder av dokumenter før Meilis avsløring. Materialet var angivelig gjennomsett av en historiker på huset, som ifølge bankens talsperson hadde funnet at papirene var uten betydning for den pågående debatten om holocaust. Historikeren som ikke hadde noen oversikt over hva som var makulert, skal ha blitt suspendert. Ifølge UBS tilhørte materialet Eidgenoessische Bank[10] som en gang var blant de største bankene i Sveits, i utstrakt samarbeid med Nazi-Tyskland. Da det tredje rike gikk under, kollapset også banken som ble overtatt av UBS i 1945.[11]

Meilis varsling bidro til å påskynde rettsprosessene rundt erstatning for jødiske tap i nazi-tiden. Men for Meili og familien hans fikk saken alvorlige konsekvenser. Han ble oppsagt fra vaktselskapet med virkning fra 30. april 1997,[12] og sveitsisk politi etterforsket ham for brudd på taushetsplikten, selv om UBS senere droppet anmeldelsen. Men familie og venner sluttet å hilse på ham, og han mottok drapstrusler. Meili er den første sveitsiske statsborger som har fått politisk asyl i USA. I 1998 gikk UBS og Credit Suisse med på betale $ 1,4 milliard til holocaust-overlevende og deres familier.[13] Han vendte siden tilbake til hjemlandet,[14] og har fortalt sin historie[15] som i 2018 ble vist i dokumentarfilmen Die Affäre Meili.[16]

I 2007 hadde banken 81 557 ansatte i 50 land. Over 30 000 av dem arbeidet i Amerika.

I 2022 kom den sveitsiske banken Credit Suisse i økonomiske vanskeligheter. Den sveitsiske regjeringen forhandlet frem en løsning der UBS overtar hele Credit Suisse.[17]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 offisielt nettsted www.ubs.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ www.ubs.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ «CNN - Guard who turned over Swiss banking files seeks protection in U.S. Senate visit - May 7, 1997». Besøkt 15. mars 2026. «Swiss law forbids destruction of documents that might relate to World War II era investigations, but UBS claimed the documents were not related to victims of the Holocaust.Meili thought otherwise. "I was convinced that documents were being destroyed illegally," he said Tuesday through a translator. "I wished to prevent the Swiss people from suffering harm and to make the documents and actions known to the public.»
  4. ↑ "Saving History From the Shredder"; besøksdato: 15. mars 2026; forfatternavn: Jon Wiener; verkets språk: engelsk; utgivelsesdato: 19. august 1999; ISSN: 0027-8378.
  5. ↑ "Swiss-Bank Whistle-Blower Pays a High Price"; forfatternavn: Chelsea J. Carter; verkets språk: engelsk; utgivelsesdato: 4. mars 2001; besøksdato: 15. mars 2026.
  6. ↑ "Marc Perrenoud: «Il faudrait faire le travail dans les archives d’UBS; il n’a pas été exhaustif» - Le Temps"; besøksdato: 15. mars 2026; verkets språk: fransk; utgivelsesdato: 6. januar 2025; ISSN: 1423-3967.
  7. ↑ «Report of the Independent Ombudsperson and Independent Advisor to Credit Suisse» (PDF). Besøkt 15. mars 2026.
  8. 1 2 https://www.ubs.com/global/en/investor-relations/_jcr_content/mainpar/toplevelgrid_9700678/col2/teaser_1436353222/linklist/link_764086263.0940380235.file/PS9jb250ZW50L2RhbS9hc3NldHMvY2MvaW52ZXN0b3ItcmVsYXRpb25zL2FubnVhbC1yZXBvcnQvMjAyMi9mdWxsLXJlcG9ydC11YnMtZ3JvdXAtYWctY29uc29saWRhdGVkLTIwMjItZW4ucGRm/full-report-ubs-group-ag-consolidated-2022-en.pdf; årsrapport; filside: 253.
  9. ↑ https://www.advratings.com/top-asset-management-firms.
  10. ↑ Jan-Henning Baumann: Eidgenössische Bank, fra Historisches Lexikon der Schweiz
  11. ↑ Edmund L. Andrews: «Swiss Bank's Discarded Files Saved by Night Watchman», New York Times 17. januar 1997
  12. ↑ Senatshøringen 6. mai 1997: Hearing on the Shredding of Holocaust-Era Documents
  13. ↑ Chelsea Carter: «Swiss-Bank Whistle-Blower Pays a High Price», Los Angeles Times 4. mars 2001
  14. ↑ Michael Shields: «Watchman who saved Holocaust-era records relives Swiss ordeal», Reuters 17. august 2018
  15. ↑ Christoph Meili tells his story., 20 Whittier L. Rev. 43 (1998-99)
  16. ↑ Dokumentarfilmen Die Affäre Meili, IMDb
  17. ↑ NTB (19. mars 2023). «Financial Times: Enighet om UBS-oppkjøp av Credit Suisse». Nettavisen (på norsk). Besøkt 21. mars 2023.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=UBS&oldid=24313580»