Slavere er de folkene som taler slaviske språk. Slavere kan etter språk og bopel grupperes i østslavere, vestslavere og sørslavere. Østslaverne omfatter (stor)russere, ukrainere og belarusere. Vestslaverne omfatter polakker, tsjekkere, slovaker, sorbere og kasjuber. Sørslaverne omfatter slovenere, kroater, serbere, bosnjaker, nord-makedonere, bulgarer, pomaker og goraner.
slavere
Oversikt over land i Europa der det snakkes slaviske språk. Vest-slaviske språk i lysegrønt, øst-slaviske i grønt og sør-slaviske i mørkegrønt.
Historie
Fra et ikke klart fastlagt område bredte slaverne seg i folkevandringstida i de tre hovedretningene øst, vest og sør, jamfør de nevnte gruppene. Mot øst har vandringen fortsatt ut mot Stillehavet. Mot vest omfattet slavernes område tidligere hele Tyskland øst for Elben og Saale, med utløpere lenger vest, på Lüneburger Heide og i Holstein.
De fleste av de vendiske stammene i østersjøområdet er nå for lengst fortysket, med unntak av kasjuberne. Omkring Lausitz i Schlesien bor en gruppe vendere eller sorbere («serbere»), en rest av et tidligere tallrikt folk, som i karolingertiden innehadde det meste av Sachsen. De slavisk-talende folkene i sørøst og øst har språklig assimilert en rekke folk med annet språk, i sør således romansk-talende elementer, i øst særlig tallrike elementer med finsk-ugrisk språk.
Panslavisme
Ideen om et fellesskap mellom slavisk-talende folkeslag har gitt seg ulike uttrykk. Blant disse er panslavismen og opprettelsen av Tsjekkoslovakia i 1918, der tsjekkere og slovaker utgjorde den største og tredjestørste språkgruppa med tysktalende og ungarsktalende på henholdsvis andre og fjerde plass. Også opprettelsen av Serbernes, kroatenes og slovenernes kongerike samme år var uttrykk for samme idé. I 1929 fikk denne staten navnet Jugoslavia (Sør-Slavia).
Religion
I religiøs henseende sogner russerne, ukrainerne, belaruserne, serberne, makedonerne og bulgarene stort sett til den ortodokse kirke, mens polakkene, tsjekkerne, slovakene, slovenerne og kroatene stort sett sogner til den katolske kirke. Bosnjaker, pomaker og goraner er slavisk-talende muslimer.
De slavisktalende folkeslagenes tradisjoner er preget av blant annet religion. Religion blir ofte brukt politisk til å skape eller underbygge fiendebilder mellom slavisktalende folkeslag, slik som mellom polakker og russere (men i mindre grad ukrainere) og mellom serbere, kroater og bosnjaker.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.