Flaske er en beholder i glass, plast eller andre materialer. En typisk flaske har en kort ‘hals’ som ender i en smal åpning, men gjennom tidene har flasker blitt fremstilt i mange ulike former og størrelser. Siden 1900-tallet har plast vært det dominerende materialet i industriell flaskeproduksjon.
flaske
Flaske i formblåst glass fra Egypt, ca. 50-200 e.Kr.
Flasker i kasse fra midten av 1800-tallet.
Tre flasker fra ca. 1918 til slutten av 1980-årene.
Produksjon av flasker ved Moss Glassverk i 1957.
Flaske i plast produsert for Arla Foods i 2002.
Melkeflaske i brunt glass fra 1960-årene.
Flasketyper og -størrelser
I første halvdel av 1900-tallet hadde Vest-Europa flere standardstørrelser for glassflasker. Internasjonalt finnes en rekke forskjellige standardstørrelser, deriblant jeroboam på 3 liter, rehoboam på 4,5 liter, metusalem (imperial) på 6 liter, salmanasar på 9 liter, balthasar på 12 liter og nebukadnesar på 15 liter.
I Norge er Øl, brus og mineralvann ofte blitt tappet på følgende størrelser:
- 25 centiliter
- 33 centiliter
- 50 centiliter
- 150 centiliter
Vin og brennevin tappes vanligvis i følgende størrelser i Norge:
- 37,5 centiliter
- 50 centiliter
- 75 centiliter
- 150 centiliter (magnumflasker)
Produksjon
I annen halvdel av 1800-tallet startet overgangen til industriell produksjon, og i 1906 oppfant amerikaneren Michael Joseph Owens maskinen som dannet grunnlaget for moderne flaskeindustri.
Prinsippet for produksjonen var at flytende glassmasse ble sugd opp fra et åpent kar inn i roterende former, hvorfra de halvstive glassemnene ble overført til ferdigformer, hvor de fikk sin fasong ved hjelp av utblåst komprimert luft.
De fleste moderne flaskemaskiner virker nå etter dråpesystemet, hvor passende store flytende glassklumper ved hjelp av en renne føres ned til forformene (Lynch og Hartford-maskinene).
Materialer og gjenbruk
I tillegg til glass produseres flasker i mange ulike materialer. Siden 2000-tallet er plast aller vanligst. Utenom engangsflasker blir det også laget flasker til flergangsbruk, for både varme og kalde væsker. Metallflasker med dobbelvegget isolasjon er blitt særlig populære for å holde drikke kald eller varm over lang tid.
I mange land har kalebass, en type gresskar, vært brukt til flasker eller andre type drikkekar. Flasker i lær med liten hals har vært foretrukket av nomader og andre på reise, fordi materialet ikke går i stykker.
Gjenbruk og resirkulering
Ut fra forurensningshensyn er det fra mange hold uttrykt et klart ønske om gjenbruk av flasker. Det har lykkes godt i øl- og mineralvannindustrien, mens ordningen har opphørt i vin- og brennevinsbransjen da produsentene ofte ønsker sine spesialflasker i markedsføringen. Vinmonopolet ønsker eksempelvis at majoriteten av vinflasker skal produseres i plast. Det skyldes at ved å redusere flaskens vekt, minsker samtidig klimagassutslippene under transport.
Flere flasketyper har dessuten dannet mønster og tradisjon innenfor sine spesielle felt. Spesielt i vinbransjen finnes lang tradisjon med bruk av særskilte flasker for de forskjellige vindistrikter.
Historikk
De første flaskene i glass ble laget i sandformer. Etter at glassblåserpipen ble oppfunnet i Egypt eller Syria rundt 100 fvt. revolusjonerte det produksjonen av glassartikler. Kunnskapen om glassblåsing vandret ikke lenge etterpå videre til Midtøsten og Romerriket. Større flasker fra denne tiden ble ofte brukt til olje og vin, og blåst i form, med og uten dekor.
På 1600-tallet kom det mer fart i utviklingen. Med hjelp av venezianske glassarbeidere ble produksjon igangsatt i Frankrike og England.
I 1696 fantes det cirka 40 produksjonssteder for flasker i England, og årsproduksjonen var omkring tre millioner enheter. Flaskene fra perioden var fortsatt klumpete og uregelmessige i formen. Man oppnådde imidlertid større ensartethet etter hvert som fasongformer som flaskene ble blåst opp i, ble tatt i bruk.
Flasker for spesifikke formål
Under 1800- og 1900-tallet var det vanlig å lage spesielt utformede glassflasker til parfyme, medisin og melk. Melkeflasker var opprinnelig i klarglass. Men fordi sollys får eggehviten i melken til å oksidere, oppstår en metallisk smak – såkalt ‘solsmak’. Det førte til at Tine Meierier i 1962 gikk fra melkeflasker i ufarget glass til brune melkeflasker.
Flasker laget for medisiner var en særegen kategori, ettersom de måtte lages på en måte som gjorde det enkelt for kunden å skille medisinflaskene fra hverandre. Dette ble oppnådd eksempelvis gjennom å ha ulike farger på flaskene eller å behandle glasset på en måte som skilte den taktilt fra andre flasker. På denne måten kunne folk med nedsatt funksjonsevne enkelt kunne skille medisiner fra hverandre, eksempelvis for å unngå overdose.
Flaskeproduksjon i Norge
Flaske laget på Biri Glassverk ca. 1820–1850.
Den første norske flaskehytten, Nøstetangen glassverk på Eiker, ble anlagt i 1741. Frem til år 1900 ble ytterligere ti glassverk grunnlagt. I 1998 ble Norges siste produsent av glassflasker, Moss Glasværk, nedlagt. Årlig produksjon var da på drøye 200 millioner flasker.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Hammer, S.C. (1931). Den Norske Flaskeindustri: et bidrag til dens historie gjennom to århundrer, Aktieselskapet Moss Glasværk
- Ødegaard, Arne mfl. (1998). PLM Moss Glassverk AS 1898–1998, Glassverket
- Phillips, Phoebe ed. (1981). The Encyclopedia of Glass, Crown Publishers, Inc.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.