atomradius

Et atom består en liten, kompakt kjerne omgitt av en sky av elektroner uten en skarp grense, og det har derfor ingen bestemt radius. Likevel blir atomer tilskrevet forskjellige radier avhengig av hvordan de er bundet i forskjellige stoffer. For et grunnstoff er atomradien lik den halve avstanden mellom atomene i den stabile formen grunnstoffet krystalliserer i. Atomradius ble tidligere målt i ångstrøm (Å), men måles nå i pikometer (1 pm = 10⁻¹² m = 0,01 Å).

I periodesystemet avtar atomradien fra venstre til høyre i hver periode og øker nedover i hver gruppe. Eksempelvis avtar atomradien i periode 2 i periodesystemet fra litium (152 pm) til neon (71 pm) og øker atomradien nedover i gruppe 18 (edelgassene) fra helium (31 pm) til neon (71 pm), argon (98 pm), krypton (112 pm), xenon (131 pm) og radon (140 pm). Nedover i periodesystemet har atomene flere og flere elektronskall, og blir dermed større. Horisontalt har atomene samme antall elektronskall, men får flere og flere (positive) protoner i atomkjernen som trekker de negative elektronene nærmere seg.