Mexico by

Mexico by er det viktigste økonomiske og finansielle sentrum i Mexico. Mange av innbyggerne er sysselsatt innen handel, finans, turisme og tjenesteytende næringer. Industrien omfatter blant annet produksjon av tekstiler, kjemikalier, legemidler, papir, biler, næringsmidler og elektronikk. Industriekspansjonen var en viktig årsak til byens raske vekst fra 1950-årene.

Byen huser mange av landets viktigste bank- og finansinstitusjoner samt flere store mediehus. Flere av landets største selskaper og internasjonale konserner har hovedkontor i byen. Reiseliv står også for en betydelig del av byens inntekter. De siste tiårene har byen utviklet seg til å bli et knutepunkt for teknologi og digital innovasjon i Latin-Amerika.

Hovedstaden er knyttet til landets viktigste havnebyer og øvrige storbyer med et godt utbygd nettverk av veier, jernbaner og flyruter. Den internasjonale lufthavnen Benito Juárez ligger i den nordøstre delen av byen. Kapasiteten til denne flyplassen var lenge utilstrekkelig, og plasseringen av en ny lufthavn var i flere tiår et omstridt politisk spørsmål. I 2022 åpnet den nye internasjonale lufthavnen Felipe Ángeles i delstaten Estado de México nord for byen.

Metroen er ryggraden i byens kollektivtrafikk med 12 linjer og i alt 195 stasjoner. Nettverket suppleres av busser og minibusser, kjent som peseros. Biltrafikken i byen fører til store køproblemer, særlig i rushtiden.

Mexico by har et variert kulturliv med en rekke museer, teatre, gallerier, konsertscener og andre kulturinstitusjoner. Nasjonalmuseet, planetarium, zoologisk hage og flere antropologiske og historiske museer finnes i byen. Byen er også et sentrum for landets filmindustri og spanskspråklig populærkultur.

Byen huser flere universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner, blant annet Universidad Nacional Autónoma de México, som ble grunnlagt i 1551. Storbyuniversitetet Universidad Autónoma Metropolitana, grunnlagt i 1973, ligger også i byen.

Mexico by har en spennende blanding av arkitektur, fra den gamle koloniarkitekturen til det helt moderne. Det historiske sentrum ligger omkring plassen Zócalo (Plaza de la Constitución), som er bygget på ruinene av hovedtempelet i aztekernes gamle hovedstad Tenochtitlán. Her ligger en av de største kirkene i Latin-Amerika, den barokke katedralen med to tårn (påbegynt i 1560-årene, ferdigstilt rundt 1815), rådhuset (1720–1724) og nasjonalpalasset (1692–1699), senere ombygd, med fresker av Diego Rivera. Nasjonalpalasset er sete for landets føderale myndigheter og fungerer som residens for presidenten. Bygget huser også et historisk museum.

Vest for Zócalo, i hjertet av forretningsstrøket, ligger Alameda-parken, anlagt i 1592. Bak parken ligger Franz Mayer-museet (antikviteter) i en velrestaurert bygning fra 1500-tallet. Vest for Alameda-parken fører den 60 meter brede bulevarden Paseo de la Reforma (anlagt etter mønster av Champs-Élysées i Paris) i sørvestlig retning mot den 850 hektar store Chapultepec-parken. I og omkring parken ligger blant annet et stort antropologisk museum, museet for moderne kunst, og i Chapultepec slott ligger nasjonalhistorisk museum. Her er også zoologisk hage, akvarium og fornøyelsespark. I den nordøstlige enden av bulevarden ligger Plaza de las Tres Culturas («De tre kulturers plass») med ruinene av azteker-pyramiden Tlateloco, fasaden på Santiago-kirken fra kolonitiden og moderne høyhusbebyggelse. Paseo de la Reforma krysses av den viktigste nord–sør-gående hovedåren, Avenida de los Insurgentes («Opprørernes aveny»).

Sør for selve bykjernen ligger universitetsbyen (Ciudad Universitaria) med bygninger som delvis er holdt i aztekisk stil, og med praktfulle veggutsmykninger. Her ligger også et stadion med 100 000 plasser (olympiske sommerleker 1968). Helt i sørøst ligger bydelen Xochimilco med sine «flytende hager». I den nordøstre delen av byen står den kjente Guadalupe-kirken fra rundt 1700, som er et valfartssted.

Tettbebyggelsen brer seg langt inn i den omkringliggende delstaten Estado de México og omfatter forsteder for middelklassen, som blant annet Ciudad Satélite nordvest for selve byen. I nordøst ligger store områder med tett bebyggelse og store sosiale forskjeller, blant annet Ciudad Netzahualcóyotl (Neza) øst for den internasjonale lufthavnen.

Mexico by regnes som en av de eldste byene på det amerikanske kontinentet og ble grunnlagt av aztekerne under navnet Tenochtitlán i 1325. Byen ble grunnlagt på noen øyer i den nå nærmest uttørkede Texcocosjøen og utviklet seg raskt til å bli aztekernes hovedstad. Da byen ble erobret av Hernán Cortés i 1521, skal den ha hatt mellom 200 000 og 300 000 innbyggere. Cortés jevnet byen med jorden og bygde en ny by etter en sjakkbrettplan. Der aztekernes hovedtempel hadde ligget, ble det oppført en kirke som senere ble erstattet av en katedral. Mexico by var den viktigste byen i spansk Amerika til Mexico ble selvstendig i 1821.

Etter selvstendigheten forble Mexico by hovedstaden i Mexico. I 1847 var byen okkupert av USA, og senere av Frankrike i årene 1863–1866. Siden 1950-årene har Mexico by vært en av de raskest voksende byene i Latin-Amerika. Den raske veksten har skapt store utfordringer knyttet til forurensning, arbeidsledighet og kriminalitet. Byen fremstår i dag som en blanding av amerikansk, spansk og urfolkelig stilpåvirkning. Bybildet preges av historiske bydeler, moderne forretningsstrøk og store forstadsområder.

Hovedstaden er i tillegg utsatt for jordskjelv og ble hardt rammet 19. september 1985. Det er usikkert hvor mange som da omkom. Myndighetenes offisielle tall var 3 692 omkomne, mens Røde Kors anslo antallet til over 10 000. På samme dato i 2017, 19. september, ble byen på nytt rammet av et jordskjelv med episenter i Puebla. Ødeleggelsene var omfattende, men ikke like alvorlige som i 1985. Antall omkomne var 317, hvorav 225 i Mexico by.

• Mexicos geografi
• Mexicos historie
• Mexicos befolkning
• Delstater og byer i Mexico
• Mexico