Føniks

Føniks er i gresk mytologi en hellig fugl. Den ligner på en ørn i størrelse og utseende og har røde og gylne fjær. Den er en hannfugl og lever veldig lenge. Når den dør, går den opp i flammer. Etterpå gjenoppstår en ny fugl av asken. I kristendommen ble Føniks et viktig symbol på Jesu oppstandelse.

Den greske dikteren Hesiod viser til føniksfuglen som bare svært langtlevende, mens ifølge historieskriveren Herodot kommer fuglen hvert fem hundrede år fra Arabia til solgudens tempel Heliopolis i Egypt for å begrave sin far i et egg den lager av myrra. Herodots beretning kan også ha vært inspirert av forestillinger om den egyptiske fugleguden Bennu, men det er ingen kilder som forteller at denne fugleguden dør.

Forestillingen om at føniksfuglen dør, samtidig som en ny fugl fødes av farens kropp, kom senere i klassisk tid. I versjonen som ble enerådende i kristen tid, skjer dette gjennom at den opprinnelige fuglefaren brenner seg selv til døde, og en orm oppstår som så blir til den nye fuglen. Ifølge den romerske historikeren Tacitus ble føniksfuglen observert i Heliopolis i år 36 evt. når den skulle begrave sin far.