Samme år som Seip ble utnevnt til professor, var han med og stiftet foreningen Østlandsk Reisning (de to andre forgrunnsfigurene var Eivind Berggrav og Halvdan Koht). Målet var å løfte flere østlandske dialektformer inn i skriftmålet (je, dom, (h)aaffer, har skøti osv). «Vi mener at vi paa denna maaten jamner veien for et sams norsk maal», het det i programmet. 1917-rettskrivningens valgfrie former imøtekom foreningens ønsker.
Hovedfeltet på Seips språkhistoriske arbeidsmark er gammelnorsk språk, slik det er overlevert i håndskrifter og diplomer. Her har han bidratt til en omvurdering av språkhistorien. Det middelalderlige språket i Norge var ikke identisk med den islandske normalortografi, slik de fleste ledende språkmenn på 1800-tallet forestilte seg. Seip var alltid påpasselig med å påpeke at han her videreførte tanker og ansatser hos tidligere forskere som Johan Storm, Amund B. Larsen og især Marius Hægstad. Seip påviste for eksempel at mange sørøstnorske dialektale trekk som man på 1800-tallet og også senere oppfattet som danske, i virkeligheten forekom i tekster som var eldre enn 1300, altså fra tidsrommet før den danske språkpåvirkningen: øst (for aust), høræ (for høyra), sogn (for sokn), kommer (for kjem), vann (for vatn). «Jeg kommer med vann» er slik sett en like norsk setning som «Eg kjem med vatn».
I sitt hovedverk, den bredt anlagte og utførlig dokumenterte Norsk språkhistorie til omkring 1370, har Seip innarbeidet enkeltresultatene av sine studier i en helhet. I 1955 kom en ny, revidert utgave.
Seip skrev i 1936 at:
«Vi vet mer om dansk og norsk enn Aasens generasjon eller generasjonene før oss visste. Mye av det som har gjeldt som dansk, må vi nok regne for norsk, fordi det er utviklet i norsk lenge før dansken kom til landet».
At en form stemmer overens med dansk, er således ikke noe tilstrekkelig argument for å kvitte seg med den. Han mente for eksempel at jeg burde godkjennes også i nynorsk, og han var skuffet over at 1938-rettskrivningen kom til å utelukke fra nynorsk gode norske former som øst, drøm. At man heller ikke ville godta formen Norge, men tviholdt på Noreg, så han som en kombinasjon av påståelig doktrinarisme og naiv romantikk. I 1923 hadde Seip utgitt en bok om landsnavnet og påvist at formen Norge er utviklet helt ut etter norske språkregler før 1300, lenge før formen er påvist i dansk og svensk. Men «mange tåler ikke å høre at det er norsk det som de har ment bare var dansk», skrev han i 1939.
Seip, som var Norges fremste språkautoritet, ble ikke funnet verdig til å tre inn i den rettskrivningskomiteen som kirke- og undervisningsminister Knut Liestøl oppnevnte i 1934. Det var en klar forbigåelse, som gjorde det grått mellom de to (begge var oppvokst i Åseral, var jevngamle, hadde vært medlemmer i Studentmållaget og var nærmeste naboer på Blommenholm i Bærum). Seip kommenterte aldri offentlig denne forbigåelsen, og da komiteinnstillingene ble lagt frem, vurderte han dem saklig og nøkternt. Men da det var satt sluttstrek for arbeidet, fyrte han av denne bredsiden mot en rettskrivningsreform som skulle vise seg å være vår minst vellykkede:
«Mange taler med og får en innflytelse på viktige avgjørelser uten at de har virkelig kunnskap om emnet. Man kan være en ypperlig folkeminnegransker, en utmerket historiker, og likevel ikke ha forståelse av de lingvistiske, nasjonale og sosiale vilkår for norsk språkutvikling [...] Det er grunn til å minne om at dilettantisme ikke er det samme som radikalisme».
Den folkeminneforsker han tenker på, er Liestøl, historikeren er Halvdan Koht (rettskrivningskomiteens sterke mann).
Seip var i 1920-årene departementets konsulent i navnesaker sammen med Gustav Indrebø. Motsetningene mellom de to førte til at Seip trakk seg ut av dette arbeidet. Seips linje var å gi stedsnavnene en form som mest mulig svarte til dialektens form, Indrebø ville gjennomføre en normaliserende og arkaiserende skrivemåte. I første omgang var det Indrebø som vant frem, senere er reglene for skrivemåten lagt om i noe mer dialektvennlig retning.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.