William Prince
| William Prince | |||
|---|---|---|---|
_(cropped).jpg) | |||
| Født | 1986 Selkirk | ||
| Beskjeftigelse | Sanger | ||
| Nasjonalitet | Canada | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Canadian Folk Music Award for Contemporary Album of the Year (2021; for verk: Reliever)[1]
Canadian Folk Music Award for English Songwriter of the Year (2021; for verk: Reliever)[1] Juno Award for Contemporary Roots Album of the Year (2017; for verk: Earthly Days)[2] Canadian Folk Music Award for Single of the Year (2023; sammen med: Serena Ryder)[3] Juno Award for Contemporary Roots Album of the Year (2024; for verk: Stand in the Joy)[4] Canadian Folk Music Award for Contemporary Album of the Year (2024)[5] Canadian Folk Music Award for Solo Artist of the Year (2024)[5] Canadian Folk Music Award for Single of the Year (2024)[5] Canadian Folk Music Award for Single of the Year (2022)[6] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Country, folk, gospel, Americana | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Aktive år | 2012–dagens | ||
| Plateselskap | Six Shooter Records, Glassnote Records | ||
| Nettsted | https://www.williamprincemusic.com/ | ||
| IMDb | IMDb | ||
William Prince (født 1986 i Selkirk) er en canadisk singer-songwriter fra Peguis First Nation i Manitoba. Han har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sin dype baritonrøst og en musikkstil som forener country, folk og gospel.[7] Prince har vunnet to Juno Awards og er kjent for å utfordre sjangerkonvensjoner gjennom sitt visuelle uttrykk og sin bakgrunn som urfolksartist.[8]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Prince vokste opp i reservatet Peguis First Nation i Manitoba og er direkte etterkommer av Chief Peguis, en historisk leder for saulteaux-folket.[9] Hans far, Ed Prince, var musiker og forkynner, og William lærte seg musikkhåndverket gjennom gospel og salmer i lokalsamfunnet.[10] Før han startet sin solokarriere, var han medlem av gruppen Indian City, hvor han bidro til å fremme urfolksidentitet gjennom musikk.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Prince debuterte som soloartist med albumet Earthly Days i 2015. Albumet inneholdt suksessen «Breathless», og ga ham hans første Juno Award i 2017.[8] Han fikk et betydelig internasjonalt gjennombrudd med albumet Reliever (2020), som av magasinet Rolling Stone ble beskrevet som en av årets mest «sjeleroligende» utgivelser.[11]
Samarbeidet med den Grammy-vinnende produsenten Dave Cobb på albumet Stand in the Joy (2023) befestet hans posisjon i det øverste sjiktet av moderne Americana. Tidsskriftet Variety karakteriserte utgivelsen som en «mesterklasse i musikalsk underdrivelse».[12] Hans femte album, Further from the Country (2025), ble hyllet av The Globe and Mail for å utforske urfolksidentitet og politiske temaer mer direkte enn tidligere utgivelser.[13]
William Prince i Norge
[rediger | rediger kilde]Prince har gjestet Norge ved flere anledninger, mest notabelt under festivalen Oslo Americana i juni 2022.[14] Han har mottatt gode skussmål fra det skandinaviske Americana-miljøet, der nettsteder som Rootsy og Dust of Daylight har trukket frem hans evne til å «eie stillheten» på scenen gjennom sin dype vokal og lune fortellerstil.
Stil og særpreg
[rediger | rediger kilde]Prince skiller seg fra mange tradisjonelle countryartister gjennom sitt vokale særpreg, ofte beskrevet som en «resonant bariton».[7] Britiske The Guardian har sammenlignet stemmen hans med et naturfenomen og bemerket hans evne til å fylle store kirkerom (som Union Chapel i London) med en lavmælt, men intens kraft.[15] Han har bevisst brukt sin plattform til å utvide rammene for hvem som kan representere country-sjangeren, og har uttalt at han ønsker å fjerne de visuelle og kulturelle fordommene knyttet til sjangeren.[16]
Samarbeidspartnere
[rediger | rediger kilde]Prince har samarbeidet med en rekke fremtredende artister:
- Serena Ryder: Paret har utgitt flere singler, inkludert «The Spark» og «River of Tears».
- Dave Cobb: Produserte albumet Stand in the Joy i Nashville.
- The War and Treaty og Yola: Prince har turnert internasjonalt med begge disse Grammy-nominerte artistene.[17]
Diskografi
[rediger | rediger kilde]- Earthly Days (2015)
- Reliever (2020)
- Gospel First Nation (2020)
- Stand in the Joy (2023)
- Further from the Country (2025)
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]- 2017: Juno Award – Contemporary Roots Album of the Year (for Earthly Days)
- 2020: Western Canadian Music Awards – Indigenous Artist of the Year
- 2024: Juno Award – Contemporary Roots Album of the Year (for Stand in the Joy)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 folkawards.ca, besøkt 26. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ junoawards.ca, besøkt 26. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ folkawards.ca, besøkt 18. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.cbc.ca, besøkt 25. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 3 www.rootsmusic.ca, besøkt 8. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ folkawards.ca, besøkt 15. april 2024[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 NPR Music (18. mai 2020). «William Prince: Tiny Desk Concert». Besøkt 24. april 2026.
- 1 2 «Juno Awards Archive - William Prince». The Canadian Academy of Recording Arts and Sciences. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ «Chief Peguis». The Canadian Encyclopedia. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ CBC Music (12. februar 2020). «How William Prince's community of Peguis First Nation shaped his music». Besøkt 24. april 2026.
- ↑ Rolling Stone (7. februar 2020). «William Prince's 'Reliever' is a Soul-Soothing Triumph». Besøkt 24. april 2026.
- ↑ Variety (14. april 2023). «William Prince's 'Stand in the Joy' is a Masterclass in Understatement». Besøkt 24. april 2026.
- ↑ «William Prince moves further from the country and closer to the heart». The Globe and Mail. 20. oktober 2025.
- ↑ «Oslo Americana 2022 Lineup». JamBase. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ «William Prince review – a voice like a natural phenomenon». The Guardian. 20. januar 2024. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ «William Prince Challenges Country Norms». No Depression. Besøkt 24. april 2026.
- ↑ Mal:Kilde magasin
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) William Prince – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- William Prince hos NPR Tiny Desk
