Wikipedia:Stilmanual
 |
Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis. |
Stilmanualen gir anbefalinger for en enhetlig artikkelstil på Wikipedia på bokmål og riksmål. Den dekker emne-presentasjon, språkstil og visuell utforming.
Anbefalingene gjelder for alle artikkelemner. Utfyllende anbefalinger for spesielle emnegrupper og for spesielle stilområder finnes i relaterte sider, se menyen på høyre side.
Det er ikke krav om å følge Stilmanualen, men anbefalingene bygger på konsensus om hva som oppfattes som god artikkelstil. Mange av punktene er så veletablerte at de omtales med «skal», og ikke bare med «bør». Bevisste avvik fra Stilmanualen bør omtales på artikkelens diskusjonsside.
Stilmanualen forutsetter kjennskap til grunnleggende redigering. For praktisk hjelp, se Hjelp:Redigering.
Artikkelinnhold
En Wikipedia-artikkel skal beskrive et emne som oppfyller generelle relevanskriterier. Den bør gi et balansert helhetsbilde og være skrevet fra et nøytralt ståsted. Innholdet skal være basert på velrennomerte kilder, slik at opplysningene lar seg verifisere.
Wikipedia er en encyklopedi, altså et oppslagsverk som kan ha lengre og mer utdypende artikler enn et tradisjonelt leksikon. Det er ingen praktisk grense for lengden av en artikkel, men svært lange tekster kan bli mindre leservennlige. For omfattende emner bør en vurdere å dele innholdet i flere artikler.
Hva som oppfattes som selvsagt, varierer fra leser til leser. En artikkel bør derfor inneholde også tilsynelatende grunnleggende informasjon.
Kontroverser kan være en viktig del av et helhetsbilde og bør omtales på en balansert måte. Det er i slike tilfeller spesielt viktig å vise til kilder for ulike synspunkt.
Vær spesielt varsom ved omtale av nålevende personer. Se anbefalinger i Wikipedia:Biografier om levende personer.
Språk og språkstil
Utdypende artikkel: Wikipedia:Språkform
Artikler skal skrives på bokmål normert av Språkrådet eller riksmål normert av Det Norske Akademi. Også rettskriving bør følge anbefalinger fra disse institusjonene.
Det er viktig å bruke valgt språkform konsekvent. Veksling mellom ulike navneformer og synonymer kan lett forvirre en leser som ikke kjenner emnet godt.
En encyklopedisk stil skal være saklig og faktabasert, uten bruk av svulstige og følelsesladede ord. Teksten bør være klar og poengtert og ta hensyn til at mange leser Wikipedia på mobil. Generelt bør en bruke fullstendige setninger og ikke fragmenter som «Født i Oslo. Utdannelse i Amerika. Første jobb i New York.» Historisk presens bør ikke brukes.
Vinjes språkvettregler[1] er fortsatt nyttige retningslinjer for godt språk!
Artikkeltitler
Gode artikkeltitler
Utdypende artikkel: Wikipedia:Navnekonvensjoner
Velg en artikkeltittel som gjør artikkelen lett å finne. De fleste vil for eksempel søke etter Bill Clinton fremfor fødenavnet William Jefferson Blythe III.
Når en norsk navneform er vanlig, skal denne brukes i artikkeltittelen. Ikke lag norsk navn dersom dette ellers ikke er i bruk.
Artikkeltittelen bør som hovedregel være et substantiv eller en substantivfrase, altså et uttrykk der et substantiv er det viktigste ordet. Fellesnavn skal vanligvis være i entall og uten ubestemt artikkel. Unntak gjelder for biologiske organismer, se Hjelp:Organismer. Lister skal ha emnet gitt i ubestemt flertallsform, med en eller flere presiseringer:
Flertydighet
Utdypende artikkel: Wikipedia:Flertydige titler
Dersom artikkeltittelen er flertydig, kan man bruke et presiserende tillegg i parentes:
Se også #Pekersider og #Hattnotis for behandling av flertydige titler. Også i brødtekst kan en sette presiserende tillegg i parentes.
Typografi i artikkeltitler
Dersom seksjonen #Typografi og formatering anbefaler bruk av kursiv i brødteksten, skal ordet også stå i kursiv i tittelen. Se Peer Gynt for et eksempel.
Artikkelstruktur
I lengre artikler bør strukturen bygge på et utvalg standardseksjoner, med faste overskrifter og fast rekkefølge. En «seksjon» viser her til all tekst og bilder knyttet til en overskrift, og en seksjon kan inneholde flere avsnitt. I denne artikkelen er Artikkelstruktur en seksjon.
Strukturen kan også inneholde spesielle sideelementer, som navigasjonsmaler, og disse er omtalt i #Spesielle sideelementer.
Svært korte artikler kalles spirer og kan fungere som utgangspunkt for videre utvidelse. Tilsvarende kan kort seksjoner merkes som seksjonspirer.
Seksjonsrekkefølge
Faste overskrifter og rekkefølge for hovedseksjonene (nivå 1) er:
- Ingress (Innledning uten overskrift)
- Artikkelens hoveddel, med én eller flere seksjoner
- Utmerkelser
- Verk (Bibliografi, Diskografi, Filmografi)
- Se også
- Fotnoter
- Referanser
- Litteratur (Kilder)
- Eksterne lenker
Ikke alle seksjoner er nødvendige i alle artikler. Se Einar Gerhardsen for eksempel på god struktur.
Ingress
En ingress brukes i lengre artikler og bør gi en kort og presis oppsummering av emnet. Den skal gjøre klart hva artikkelen handler om, og gi leseren motivasjon til å lese videre. Ingressen skal ikke ha overskrift. Anbefalinger for den første setningen er gitt i seksjonen #Innledningssetning.
Mange artikkeltyper bruker en standard infoboks med fakta-oppsummering, og denne skal i så fall plasseres øverst til høyre i artikkelen, i ingressen. Stilartiklene for spesielle artikkelemner gir anbefalinger om valg og bruk av infoboks.
Detaljer som ikke utdypes senere, bør ikke tas med i ingressen. Det er derfor vanligvis ikke behov for referanser i ingress-teksten, de kan plasseres i infoboksen og i hoveddelen.
Innledningen kan og bør inkludere ett enkelt bilde som illustrerer artikkelemnet, ofte som del av infoboksen. Bildet bør velges med spesiell omtanke, som «typisk leksikonbilde».
Hoveddel
Hoveddelen inneholder brødtekst strukturert i avsnitt, med eventuelle bilder, lister og tabeller. Se gjerne artikler om lignende emner for å hente inspirasjon! Mange artikkeltyper har anbefalte del-emner og standard oppsett også for hoveddelen, videre omtalt i stilartiklene for spesielle emner.
Lister og tabeller i brødtekst bør vanligvis være korte (fem til ti element), ellers bør man henvise til en egen listeside.
Utmerkelser
I biografier kan denne seksjonen liste eller omtale utmerkelser, ordener, dekorasjoner, medaljer, priser og andre hedersbevisninger.
Verk
I biografier kan seksjonen Verk gi en liste over kunstverk som personen har laget eller medvirket til. For en liste av bokverk kan en bruke en mer spesifikk seksjonstittel Bibliografi. For musikere kan en gjerne bruke Diskografi og for skuespillere Filmografi.
Seksjonen bør inneholde en punktliste ordnet kronologisk. Se #Referanser for råd om formatering av bokreferanser.
Bruk gjerne «(utvalg)» i seksjonstittelen hvis det er for mange verk til å kunne liste opp alle.
Se også
Seksjonen brukes til å gi informasjon om krysslenker (interne Wikipedia-lenker) som kan gi ytterligere informasjon om artikkelemnet. Det er vanligvis ikke nødvendig å liste lenker som har vært brukt tidligere i artikkelen.
Lenkene presenteres som en uordnet punktliste, uten bruk av alternativ lenketekst (engelsk: piping) eller omdirigeringer. Som for en #Pekerside, kan hver lenke ha et kort, forklarende tillegg, uten bruk av lenker.
Fotnoter
Seksjonen kan brukes til å gi fotnoter med forklarende tillegg. Vurder gjerne om tillegget like gjerne kan bakes inn i brødteksten, for å lette lesingen. Innholdet i seksjonen genereres automatisk, uten spesielle stilkrav.
Se siden Norge for eksempel på bruk av fotnoter.
Referanser
Wikipedia bruker fotnotesystemet også til referanser, så innholdet i seksjonen Referanser genereres automatisk. Se også #Bruk av referanser.
Litteratur
Seksjonen lister bokverk brukt som kilde for artikkelen, og tittelen kan være både Litteratur og Kilder. Listen kan også inneholde bøker som er anbefalt til videre lesing. Det er mulig, om enn noe uvanlig, å bruke en egen seksjon Videre lesning. Den bør eventuelt komme etter Litteratur.
Presentasjonen bør være en punktliste, ordnet kronologisk etter utgivelsesår.
Se #Referanser for formatering av bokreferanser.
Eksterne lenker
Seksjonen brukes til å gi informasjon om et mindre antall eksterne lenker som kan gi ytterligere informasjon om artikkelemnet. Husk at Wikipedia ikke er en lenkesamling!
Lenkene presenteres som en uordnet punktliste. For retningslinjer om nettsteder som kan brukes, se Wikipedia:Retningslinjer for eksterne lenker.
Innledningssetning
Den første setningen i artikkelen vil alltid være viktig, enten en bruker ingress eller ikke. Setningen bør introdusere emnet, gi sammenheng og forklare hvorfor emnet er relevant. Formuleringen bør være slik at flest mulig kan forstå hva artikkelen handler om.
Innledningssetningen kan gjenta artikkeltittelen i fet skrift, gjerne som subjekt så tidlig som mulig i setningen. De følgende setningseksemplene er kortet ned og uten lenker, for å tydeliggjøre poenget.
Peter Wessel Zapffe (1899–1990) var en norsk filosof, jurist og fjellklatrer.- Et elektron er en elementær subatomær partikkel.
Bruk fullstendig navn på personer, uten ærestitler og forkortelser for ordener og utmerkelser. Generelt skal alternative navn og begrep være med i parentes, også disse i fet skrift. Vanlige forkortelser betraktes som alternative navn.
- Roma (også kalt Rom) er hovedstaden i republikken Italia.
- Den europeiske union (EU) er et traktatfestet statsforbund.
- Jacobine Camilla Collett (født Wergeland; 1813–1895) var en norsk forfatter.
Utenlandske navn skal imidlertid stå i kursiv, og dette gjelder også latinske, vitenskapelige navn:
- Sør-Dakota (engelsk: South Dakota) er en delstat i USA.
- Hestehov (Tussilago farfara) er en flerårig plante.
Vær varsom med mengden av informasjon i innledningen: Unngå for lange og kompliserte setninger med mange innskudd.
Bruk ikke lenker inne i artikkeltittelen når denne gjentas i første setning.
Norges historie med menneskelig bosetning går tilbake minst 10 000 år.
Stilartiklene for spesielle artikkelemner gir detaljerte anbefalinger og flere eksempler.
Spesielle sideelementer
Geografisk posisjon
Utdypende artikkel: Wikipedia:Geografiske posisjoner
Artikler om geografiske steder kan gi en posisjon i øvre høyre hjørne av artikkelen. Koordinatmalen sørger for korrekt formatering og gir en lenke til nettsiden GeoHack, som lister en rekke karttjenester. Se Oslo for eksempel på bruken.
Hattnotiser
Utdypende artikkel: Wikipedia:Maler/Hattnotis
En hattnotis er en kort notis brukt for å henvise til en relatert artikkel. Der en artikkeltittel er flertydig, kan en hattnotis på toppen av artikkelen gjøre det mulig å navigere til et emne som deler artikkelnavnet, eventuelt en pekerside. Det er flere varianter av slike hattnotiser, se eksempler i artiklene Florida og Kurvball. En hattnotis kan også gjøre oppmerksom på en omdirigering, som brukt i Immanuel Kant. Hattnotiser på toppen av en artikkel brukes kun når det er en viss sjanse for at leseren har kommet til feil artikkel.
En seksjonsnotis er en hattnotis brukt i toppen eller bunnen av en seksjon. Rett etter en overskrift viser seksjonsnotisen til en utdypende artikkel, slik den er brukt i denne seksjonen. I slutten av en seksjon kan en notis Se også gi lenke til en artikkel med ytterligere informasjon.
En hattnotis bør være kort og konsis, uten rød lenke, uten omdirigering.
Infobokser
Utdypende artikkel: Wikipedia:Maler/Infobokser
Ideelt bør alle artikler ha en infoboks som oppsummerer viktige fakta. Der en passende infoboks er tilgjengelig, skal denne brukes. Plassering skal alltid være til høyre øverst i artikkelrommet, under en eventuell koordinatmal og hattnotis.
For en oversikt over tilgjengelige infobokser, se Kategori:Infobokser. Mange sider gir eksempler på bruken, inkludert Henrik Ibsen, slaget ved Waterloo og hestehov.
Kategorier
Utdypende artikkel: Hjelp:Kategorier
Alle artikler skal kategoriseres. Kategorier brukes for å gruppere artikler med en felles sentral karakteristikk, og en artikkel kan tilhøre flere kategorier. Den mest relevante kategorien bør plasseres først.
Artikler skal vanligvis ikke dobbeltkategoriseres, det vil si ikke samtidig tilhøre to kategorier der den ene inneholder den andre. Se den utdypende artikkelen for omtale av gyldige unntak samt generelle råd om kategorisering.
Navigasjonsmaler
Utdypende artikkel: Wikipedia:Maler/Navigasjonsmaler
Navigasjonsmaler brukes for en sammenstilling av relaterte Wikipedia-artikler, slik at leseren lett kan navigere mellom disse. Slike menyer skal kun inneholde eksisterende sider og skal ikke bruke omdirigeringer. For en oversikt over tilgjengelige maler, se Kategori:Navigasjonsmaler.
.svg){kind=small} Vinterkrigen  | |
|---|---|
| Taipale – Tolvajärvi – Suomussalmi – Salla – Petsamo – Summa 1 – II. armékorps’ motangrep – Kelja – Raatteentie – Kuhmo – Kollaa – Summa 2 – Honkaniemi – Sjømilitære operasjoner |
Den vanligste formen for en navigasjonsmal plasseres nederst i en artikkel, kun etterfulgt av kategorier. Se nederst i denne artikkelen for et eksempel.
Kampanjebokser og navigasjonsbokser er to typer navigasjonsmaler som kan plasseres til høyre i artikkelrommet for å gruppere relaterte artikler i tid eller rom. Til høyre vises en kampanjeboks brukt i artikler om den finske vinterkrigen.
Navigasjonsmenyen i høyre topp i denne artikkelen er laget spesielt for hjelpesystemet, og denne menytypen skal ikke brukes i andre sammenhenger.
Overskrifter
Seksjonsoverskrifter skal organiseres hierarkisk, ved å starte med nivå 1, fortsette med nivå 2, og så videre. En tittel må være entydig innenfor artikkelen, slik at det er mulig å lenke til seksjonen. Bruk ikke lenker i overskrifter.
Vær forsiktig med bruk av mange «underoverskrifter», da dette kan få artikkelen til å virke rotete.
Krysslenking
Krysslenker er et kraftfullt verktøy i Wikipedia for å hjelpe leseren til å finne relevant informasjon.
God lenkebruk
Ord og begrep som kan trenge nærmere forklaring eller en mer detaljert omtale, kan lenkes der dette er naturlig. Lenk til relevante ord og sentrale begrep, og unngå å lenke til vanlige ord. Hva som er «sentralt begrep» og hva som er «vanlig ord», vil avhenge av sammenhengen.
Et ord lenkes vanligvis bare én gang i en artikkel. Unntak kan være i omfattende artikler, der det kan være hensiktsmessig å gjenta en lenke lenger ute i artikkelen.
Lenkeklarhet
Ved bruk av en alternativ lenketekst bør lenketeksten være slik at leseren kan ha en formening om hva det lenkes til, uten å måtte flytte muspekeren over lenken. Vær spesielt varsom med å bruke en eksisterende artikkeltittel som lenketekst og så la lenken gå til en side med en annen tittel. En omformulering kan ofte gjøre lenken klarere.
- Texas er en [[USAs delstater|delstat]] i USA.
delstat Texas er en av [[USAs delstater]].USAs delstater
Lenkepresisjon
Lenk til den artikkelen som gir mest mulig spesifikk informasjon.
- [[Norges flagg]]
Norges flagg [[Norge]]s [[flagg]]Norges flagg
Overlenking og underlenking
Overdreven lenkebruk kan være distraherende, og overlenking er en betegnelse for bruk av for mange krysslenker. Unyttige lenker tar oppmerksomheten bort fra de nyttige.
Tilsvarende er en artikkel underlenket dersom den mangler lenker som kunne ha vært nyttige.
Det er vanskelig å definere klart hvor grensene går mellom underlenking, god lenkebruk og overlenking. Bruk skjønn, og bruk lenker med omtanke!
Lenking til årstall og datoer
Wikipedia har egne artikler for tidsperioder (1810-årene), årstall (1905) og datoer (1. juli), og vanligvis lenkes det ikke til disse.
For en fullstendig dato med spesiell tilknytning til artikkelemnet vil det være relevant å lenke, slik at en leser kan sette en hendelse inn i en tidssammenheng. Også når dag og måned, uten årstall, har en spesiell betydning for artikkelemnet, vil en lenke være hensiktsmessig:
- Tafjord-ulykken fant sted natt til 7. april 1934.
- Uavhengighetsdagen den 4. juli er USAs nasjonaldag.
Ikke minst bør en dato lenkes hvis det er relevant å nevne artikkelemnet i listen over begivenheter i dato-artikkelen.
Et eksempel der det ikke er anbefalt å tidslenke, er i artikkelen Folketingsvalget 2011: Valget fant sted 15. september 2011, men datoen er ikke spesielt knyttet til emnet. Valget arrangeres på ulike datoer fra gang til gang.
Bruk av referanser
Utdypende artikkel: Wikipedia:Bruk av kilder
God referansebruk
Krav til verifiserbarhet gjør at alle opplysninger som kan bestrides, skal ha kilde. Kilder er spesielt viktige for kontroversielle påstander og for fakta som ikke er allment kjent.
Hva som er en god og pålitelig kilde, kan være diskutabelt. Generelt er det viktig å utvise kildekritikk. Det er ikke etablert enighet på denne wikipediaen om hvordan og hvorfor kilder brukes, men den utdypende artikkelen gir råd som mange bidragsytere mener bør være retningsgivende.
Kildeopplysninger skal være så presise og utfyllende som mulig, slik at det er mulig å gjenfinne kilden.
Formatering av referanser
Bruk av kilde-maler vil sikre at referanser blir rett formatert. Se seksjonen #Litteratur for eksempler. Forfatternavn kan skrives både på vanlig form («Henrik Ibsen») og invertert («Ibsen, Henrik»), men vær konsekvent.
Alle referanser skal samles i seksjonen Referanser. Eksterne lenker skal derfor ikke brukes som referanse direkte i teksten. Referanser skal ikke gis i parentes.
- Ekstern lenke som feilaktig referanse.
- Ekstern lenke som korrekt referanse.[2]
- Slaget sto i 1812 (V. Bjørklund: Den sanne historien, 1986)
Plassering av referanser
Fotnotesystemet lager et notetegn med tall i hakeparentes. Hvis referansen gjelder en hel setning eller periode, plasseres notetegnet etter setningsterminatorer (punktum, kolon, utropstegn, spørsmålstegn), delsetningsterminatorer (komma, semikolon) og andre skilletegn (parenteser, anførselstegn, enkle og doble hermetegn).
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ.[1]
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ. Andre språk bruker andre forkortelser.[2]
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ,[3] men kan også ha andre betydninger.
Referansen 1 gjelder hele setningen, referanse 2 gjelder alle setningene før notetegnet, og referanse 3 gjelder for delsetningen før komma.
En referanse gitt uten tilknytning til tegnsettingen gjelder ordet eller uttrykket før notetegnet.[3]
- OSS[4] er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ.
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question», forkortet FAQ[5].
- OSS er et norsk begrep for «Frequently Asked Question»[6], forkortet FAQ.
Referansen 4 gjelder ordet OSS, referanse 5 ordet FAQ, og referanse 6 gjelder uttrykket «Frequently Asked Question».
Det skal ikke være mellomrom mellom notetegnet og tegnet eller ordet foran.[4]
Manglende referanser
Artikler med manglende kildeopplysninger kan bli flagget med {{trenger referanse}}, {{referanseløs}}, {{kildeløs}}, {{nøyaktighet}} eller {{objektivitet}}. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Vær spesielt nøye med kildeopplysninger i omtale av levende personer.
Spesielle artikkeltyper
Lister
Utdypende artikkel: Wikipedia:Lister
Liste-artikler gir en strukturert oversikt over en gruppe av relaterte artikler, som i Liste over britiske monarker. Artikkelen skal ha en innledning som presenterer gruppen som helhet. Hoveddelen er en punktliste eller tabell, der hver oppføring viser til en separat artikkel. Listen kan være uferdig, men skal være mulig å gjøre komplett.
Pekersider
Utdypende artikkel: Wikipedia:Stilmanual/Pekersider
En pekerside gir en oversikt over artikler med likelydende artikler, organisert som en punktliste. Artikkelen starter ofte med en ufullstendig setning, som avsluttes med et kolon. Et eksempel er Annie.
Punktlisten skal kun ha én lenke i hver linje og ikke ha omdirigering eller alternativ tekst i lenken. Komma eller tankestrek kan brukes etter hver lenkeoppføring.
Omdirigeringssider
Utdypende artikkel: Hjelp:Omdirigeringsside
Omdirigeringssider kan brukes for å hjelpe leseren til rett artikkeltittel, for eksempel der et emne er kjent under flere navn. I noen tilfeller vil det være mulig å gjøre en omdirigeringsside om til en selvstendig artikkel, og slike sider kan merkes med {{O med muligheter}}.
Bilder og bildetekster
Utdypende artikkel: Hjelp:Bilder
Bruk av bilder fra databasen Wikimedia Commons gjør en artikkel mer informativ og engasjerende. Bruk gjerne et «typisk leksikonbilde» i toppen av artikkelen for å illustrere emnet og vekke interesse.
Bildeplassering
Som hovedregel bør bilder ikke plasseres på venstre side, da dette bryter margen i brødteksten og gjør lesing vanskelig. Har en mange bilder som er relevant for artikkelen, kan disse plasseres i et galleri.
Bildetekst
Utdypende artikkel: Hjelp:Bildetekst
Alle bilder skal ha en bildetekst som forteller hva bildet viser, og hvorfor det er relevant for artikkelen. En god bildetekst er viktig for å skape interesse! La teksten være konsis, med korte setninger. Overdreven bruk av lenker kan fort virke rotete.
Til bilder av kunstverk skal det følge informasjon om kunstner, tittel på verket og årstall.
Dersom bildedatabasen knytter vilkår til bruk av bildet, skal teksten ta hensyn til dette. Dette gjelder spesielt der det er krav om å oppgi fotograf, som kan gjøres med {{byline}}.
Tekstformatering og tegnsetting
Seksjonen gir anbefalinger for typografi: bruk av skrifttyper og skrifttegn.[5][6]
Fet skrift
Fet skrift som dette brukes i innledningssetningen til å utheve artikkeltittelen og forkortelser av denne. Slik utheving kan også benyttes til ord som er nært knyttet til artikkeltittelen, inkludert alternative navn og skrivemåter i bruk på norsk. Fet skrift bør ikke brukes til andre formål.
Kursiv skrift
Kursiv skrift som dette har en rekke bruksområder:
- Titler på bøker, tidsskrifter, aviser, leksika, filmer, komposisjoner med flere deler, CD-er og plater, radio- og tv-programmer, videospill og teaterstykker.
- Den franske avisen Le Monde.
- Bokstaver, når de refereres til som bokstaver:
- En stemt p er en b.
- Ord, når man refererer til ordet i seg selv og ikke betydningen av det:
- En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
- Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
- Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
- Kallenavn som står alene, uten fullt navn:
- Kniksen spilte 25 landskamper.
- Ord og uttrykk som ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok). Også spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk kan settes i kursiv første gang de brukes:
- En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er observert i 1917.
- Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i Wikipedia.
- Sirkel (fra latin circus, «krets») er en figur.
- Ord som skal ha ekstra trykk ved lesing, for å understreke en bestemt betydning.
- Han var ikke fascist.
Understrekning
Understreking som dette skal ikke brukes.
Anførselstegn
Anførselstegn (« ») har flere bruksområder:
- Ved #Sitering.
- Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt:
- «Kunstverkene» som barna lagde
- De såkalte kunstverkene som barna lagde
- De såkalte «kunstverkene» som barna lagde
- Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler.
- Ibsen skrev diktet «Edderfuglen»
- Navn på kunstverk:
- «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
- Navn på fartøy, se også Wikipedia:Navnekonvensjoner#Fartøynavn:
- Kallenavn på personer, når dette er oppgitt sammen med fullstendig navn:
Andre former for anførselstegn, som " ", skal ikke brukes. Et unntak gjelder inne i sitat, se #Siteringer.
Tankestrek
Tankestrek er et skilletegn med flere bruksområder:
- I betydning fra/til. Det skal ikke være blanke rundt tegnet:
- 1814–1819
- 4–5 kilometer
- I punktlister i pekersider. Alternativt kan en bruke komma.
- Theodor Blank – tysk politiker.
- Ved #Siteringer, hvis sitatet er bearbeidet.
Anførselstegn versus kursiv
Bruk av anførselstegn og kursiv kan være vanskelig å holde fra hverandre, og her er noen tommelfingerregler.
- Tittelen på en samling skal stå i kursiv, mens tittelen på hvert verk i samlingen skal stå i anførselstegn.
- Sangen «Here Comes the Sun» fra albumet Abbey Road.
- Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!
- Artikkelen «Audun Hugleiksson» i Norsk biografisk leksikon.
- TV-episoden «The Late Captain Pierce» i TV-serien M*A*S*H.
- Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
- En komposisjon med flere satser og en sangsyklus skal første gang den nevnes siteres med fullt navn i kursiv:
- Symfoni nr. 9 i d-moll op. 125
- Konsert for cembalo, fløyte, fiolin, orkester og basso continuo i a-moll BWV 1044
- Her er gitt både navn, toneart og opusnummer. Videre i teksten kan komposisjonene omtales som Beethovens 9. symfoni og Bachs trippelkonsert, uten kursiv. Enkeltsatser og enkeltsanger settes i anførselstegn:
- «Andante con moto»
- «Veslemøy ved rokken»
- Et unntak gjelder for betegnelsen Finale, som ikke fremheves. Betegnelsen markerer bare sluttsatsen på en komposisjon med flere satser og er ikke en satskarakteristikk.
Ingen utheving
Det skal ikke brukes utheving i følgende, verken kursiv eller anførselstegn:
- Navn på rollefigurer.
- Rollen som Jane Austen i filmen Becoming Jane.
- Det var timeout i en håndballkamp.
- Firmanavn.
- Revisjonsfirmaet Arthur Andersen ble oppløst grunnet Enron-skandalen.
Siteringer
Siteringer gjengis i anførselstegn. Ved lengre sitat kan en bruke {{sitat}}. Sitert tekst skal gjengis ordrett, også eventuelle skrivefeil i teksten. Ved skrivefeil kan man bruke {{sic}} for å indikere feil i originalteksten. Den siterte teksten bør ha referanse.
- «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.[1]
Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek, det vil si tankestrek:
- – Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
Inne i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
- «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
Tall, dato og klokkeslett
Tall
Tallene 0–12 (null og tolv inkludert) skrives i brødtekst vanligvis med bokstaver. Der et intervall går over tolv, kan man velge om man skriver med bokstaver eller tall.[7] Den samme regelen gjelder også ordenstall.
- ti–femten
- 10–15
- Den tiende dagen
Tall som har flere enn fire siffer, grupperes med mellomrom i grupper på tre, regnet fra desimalkommaet. Punktum skal ikke brukes.[7] Desimaltegnet er komma, ikke punktum.
- 25 000
- 25000
- 3,141 592 65
Firesifrede tall kan skrives med eller uten mellomrom, der det siste er å foretrekke.[7]
For tallstørrelser med måleenhet skal det være et mellomrom mellom tallet og måleenheten:
- Avstanden var 10 m, vekten var 15 kg.
Også før prosent- og promilletegn skal det være et mellomrom:
- Tallene var 10,5 % og 2 ‰.
Det skal være mellomrom før enheten grader celsius, men ikke foran pseudoenheten grad for vinkler, når denne brukes isolert:
- Temperaturen er 210 °C.
- Vinkelen er 210°.
Mellomrom i en tallstørrelse bør lages slik at denne ikke kan deles over to linjer i teksten. Dette gjøres ved å bruke hardt mellomrom: Ett mellomrom kan lages med hjelp av , flere ved hjelp av {{nowrap}}.
Automatisk formatering av heltall kan gjøres ved hjelp av {{formatnum: }}. Denne funksjonen er imidlertid laget for bruk av punktum som desimaltegn og komma som tusenskille, og dette fungerer dårlig for desimaltall på norsk.
- 12 345
12 345 {{nowrap|12 345,6 kg}}12 345,6 kg {{formatnum:1234567890}}1 234 567 890
Datoer
Datoer skrives vanligvis på tallform, uten blanke inne i et firesifret årstall:
- 12. januar 1910
For en tidsperiode bør en eventuell første dato forkortes så mye som mulig, uten å skape tvetydighet:
- 1.–10. januar 1900
- 1. januar–10. februar 1900
- 1. januar 1900–10. februar 1901
Skilletegnet er tankestrek, uten blanke rundt.
Årstall før vanlig tidsregning skal etterfølges av enten «f.Kr.» eller «fvt.», uten mellomrom:
- 1. januar 31 f.Kr.
- 1. januar 31 fvt.
Årstall etter vanlig tidsregning kan markeres med enten «e.Kr.» eller «evt.» dersom artikkelen inneholder årstall både før og etter vanlig tidsregning eller dersom tvetydighet kan oppstå. Valgt form (kristen eller sekulær) bør brukes konsekvent innenfor den enkelte artikkel:
- 31 f.Kr.–10 e.Kr.
- 31 fvt.–10 evt.
Språkrådet anbefaler å skrive -tallet om århundrene og -årene om tiårene.[7]
- Det skjedde på 1700-tallet.
Fra og med 1700 til og med 1799. Det skjedde i 1830-årene.Fra og med 1830 til og med 1839. Det skjedde i 1700-årene.Fra og med 1700 til og med 1709.
Klokkeslett
Klokkeslett skal vanligvis gis etter 24-timersuret. Som skilletegn benyttes kolon eller punktum, men dette kan også utelates i klokkeslett med fire siffer:
- kl, 07:30
- kl. 21.30
- kl. 2130
- kl. 739
For klokkeslett i andre tidssoner bør den lokale tiden brukes og tidssonen oppgis:
- Ulykken skjedde kl. 16.05 MSK.
Hvis artikkel om den aktuelle tidssonen mangler, kan UTC-differansen benyttes:
- Ulykken skjedde kl. 16.05 UTC+4.
For en oversikt, se Kategori:Tidssoner. Bruk helst hardt mellomrom mellom klokkeslett og tidssone, for å forhindre linjebrytning.
Geografiske koordinater
I brødtekst kan geografiske koordinater formateres ved hjelp av {{koord}}. Se #Geografisk posisjon.
Se også
- Wikipedia:Portal, oversikt over relevante ressurser
- Hjelp:Portal, portal til alle hjelpesider
- Wikipedia:Hvordan skrive bedre artikler
Referanser
- ↑ F-E. Vinje; Skriveregler Omslaget
- ↑ «example.com». IANA. Besøkt 23. mai 2026.
- ↑ F-E. Vinje; Skriveregler s.57
- ↑ «Fotnote, fotnotetegn og henvisninger». Korrekturavdelingen.no. Besøkt 23. mai 2026.
- ↑ Felici, James (2003). The Complete Manual of Typography. Adobe Press. ISBN 0321127307.
- ↑ Hellmark, Christer (2000). Typografisk håndbok. Oslo: Spartacus. ISBN 8243001530.
- 1 2 3 4 «Tall, tid og dato». Språkrådet. Besøkt 2. juni 2026.
Litteratur
- Vinje, Finn-Erik (1998). Skriveregler. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203324568.
- Gundersen, Dag; Engh, Jan; Fjeld, Ruth Vatvedt (1995). Håndbok i norsk – Skriveregler, grammatikk og språklige råd fra A til Å. Oslo: Kunnskapsforlaget. ISBN 82-573-0562-6.
