Kosmetikk

Kosmetikk kommer av det greske ordet kosmetikos, «å forskjønne seg», fra kosmetike (tekhnē) «teknikk for å kle og pynte seg», av verbet kosmein, «å arrangere», «pynte»; avledet av kosmos, «orden», «pynt».[1] Kosmetikk er midler til å forskjønne hud og hår ved hjelp av bad, massasje, salver og annet, og er et samlebegrep på preparater beregnet på å endre, utheve, forsterke, maskere, bevare eller beskytte kroppens utseende eller dufter. Begrepene sminke og make-up beskriver kosmetiske produkter ment for å understreke heldige trekk og skjule uheldige, hovedsakelig i ansiktet. Uttrykket finnes også i «kosmetisk kirurgi», der utseendet forbedres ved hjelp av kirurgi.
Adjektivet «kosmetisk» angår alt som har med kosmetikk og skjønnhetspleie å gjøre, og er synonymt med «forskjønnende», ikke bare om utseendet.[2]
Norsk definisjon (EU-tilpasset)
[rediger | rediger kilde]Den norske kosmetikkforskriften definerer kosmetikk som: «Ethvert produkt som er bestemt til bruk på kroppens overflate (så som hud, hodehår og annen hårvekst, negler, lepper og ytre kjønnsorganer) eller på tennene og munnhulens slimhinner for utelukkende eller hovedsakelig å rense, parfymere, endre deres utseende og/eller påvirke kroppslukter og/eller beskytte dem eller holde dem i god stand.»[3] Produktområdet «kosmetikk» er i Norge underlagt Mattilsynet.[4]
Bruksområder
[rediger | rediger kilde]Kosmetikk inkluderer ulike pleiende midler som kremer og losjoner, pulver, pudder og gel for huden. Mot kroppslukt (dvs. svette) finnes ulike parfymer, deodoranter og antiperspiranter. For fremheving av ansiktstrekk finnes leppestifter, maskara og en rekke øye- og hudkosmetiske produkter. For tå- og fingernegler finnes neglelakk. En rekke hårprodukter for farging og styling av frisyren er også for kosmetikk å regne. Også ulike typer såpe, sjampoer, badesalt, badeolje, boblebad og liknende er kosmetikk. Tannkrem og munnvann regnes i hovedsak som kosmetikk.
Kosmetikkbransjen domineres av noen få multinasjonale selskaper. Produktene er til salgs i dagligvare- og kolonialbutikker, samt i parfymerier, helsekostforretninger, spesialbutikker for skjønnhetspleie og hos frisører.
Amerikanske Food and Drug Administration (FDA) som regulerer både mat og kosmetikk,[5] definerer kosmetikk fritt oversatt som produkter ment for bruk på kroppen til renselse, skjønnhetspleie, og endring av utseende, uten å endre kroppens struktur eller funksjon (FDA regner ikke såpe som kosmetikk i denne definisjonen).
Kosmetisk trening
[rediger | rediger kilde]Kosmetisk trening er trening rettet mot å endre kroppens utseende. Kroppsbygging (bodybuilding) er den vanligste treningsformen. Ulike former for fitnesstrening der målet kan være å forme en fastere, eller mer muskuløs kropp, eller kroppsdeler, kan også komme under begrepet kosmetisk trening.
Produkttesting på dyr
[rediger | rediger kilde]Dyrevernorganisasjoner protestere sterkt mot testing av kosmetikk på forsøksdyr. Praksisen kritiseres på nettet og i media.
Testing av kosmetikk på dyr ble forbudt i EU-området, og seriøse aktører respekterte dette forbudet. Det er videre forbudt å selge produkter som er testet på dyr. I stedet testes produktene i utstrakt grad på frivillige forsøkspersoner slik at man sikrer at substanser og produkter ikke har uønskede bivirkninger eller gir allergiske reaksjoner.
Utfasingen av dyretesting på kosmetikkområdet har pågått over 10 år i EU-området. I 2003 ble det forbudt å teste kosmetikk og kroppspleieprodukter i ferdigstilt form på dyr. Det ble også forbudt å omsette kosmetikk og kroppspleieprodukter som i ferdigstilt form har vært testet på dyr. Videre ble det forbudt å teste ingredienser eller kombinasjoner av ingredienser til kosmetikk og kroppspleieprodukter på dyr, dersom det fantes en alternativ metode som var godkjent. Godkjente alternative metoder måtte brukes for å sikre forbrukerne trygge produkter.
I 2009 ble det totalforbudt å teste ingredienser eller kombinasjoner av ingredienser på dyr. Også omsetning av produkter som inneholder ingredienser testet på dyr etter denne dato, ble forbudt. Det ble imidlertid gjort unntak for visse typer tester.
Den 11. mars 2013 ble unntaksreglene opphevet, og totalforbudet mot å selge kosmetikk som er testet på dyr i hele EU-området, innført.[6]
Kosmetikk som markedsføres i Kina, testes fortsatt på dyr[7] og dyrevernorganisasjonene publiserer derfor lister over produsenter, der det kan undersøkes om de godtar bruk av forsøksdyr eller ikke.[8][9][10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Search 'cosmetics' on etymonline». etymonline (på engelsk). Besøkt 16. februar 2026.
- ↑ «kosmetisk - Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 16. februar 2026.
- ↑ [død lenke]
- ↑ «Kronikk: Mattilsynet gir blaffen i kosmetikk». www.aftenposten.no. 2. februar 2026. Besøkt 16. februar 2026.
- ↑ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 7. juni 2007. Besøkt 6. juni 2007.
- ↑ Dyretesting av kosmetikk i EU- og EØS-land, besøkt 11. mars 2013
- ↑ Gjenopptar dyretesting på grunn av Kina Arkivert 20. november 2016 hos Wayback Machine., besøkt 16. september 2016
- ↑ PETAs oversikt over virksomheter som tester på dyr, crueltyfree.peta.org
- ↑ Produkter og merker som er testet på dyr Arkivert 4. juni 2014 hos Wayback Machine., besøkt 16. september 2016
- ↑ Produkter og merker som ikke er testet på dyr, besøkt 16. september 2016
Se også
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Cosmetics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av sminkør
- Kosmetikkinformasjon på norsk Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- Miljødirektoratet: Kjemikalier
