Pedro Arrupe
| Pedro Arrupe | |||
|---|---|---|---|
,_Bestanddeelnr_917-8326.jpg) | |||
| Født | Pedro Arrupe y Gondra 14. nov. 1907[1][2][3][4]  Bilbao (Spania)[5] | ||
| Død | 5. feb. 1991[1][2][3][6] (83 år) Roma (Italia)[7] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1936–), universitetslærer, skribent, regular cleric, katolsk teolog | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Colegio Calasancio de Bilbao (1914–1922) Universidad de Valladolid Universidad Central | ||
| Far | Marcelino Arrupe | ||
| Nasjonalitet | Spania | ||
| Gravlagt | Il Gesù (1997–) | ||
Pedro Arrupe (født 14. november 1907 i Bilbao i Spania, død 5. februar 1991 i Roma) var en spansk prest og den 28. generalsuperior for jesuittordenen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Baskeren Prfto Arrupe begynte først på medisinstudiet ved Universitetet i Madrid, men gjorde seg ikke ferdig med det. Han trådte i stedet inn i jesuittordenen i 1927, og fullførte novisiatet i Loyola og begynte så på filosofistudiet i Oña nær Burgos.
Ettersom Franco-regjeringen i Spania oppløste jesuittordenen, måtte han fortsette studiene utenlancs. Det ble i Marneffe i Belgia og i det tyske teologatet i Valkenburg aan de Geul i Nederland.
Prest
[rediger | rediger kilde]I 1936 ble han presteviet i Marneffe. Så ble han sendt til St. Mary's College i Kansas City i Missouri i USA og deretter til Cleveland i Ohio.
Derfra ble han den 15. oktober 1938 sendt som misjonær til Japan. Til 1940 studerte han språket, og arbeidet i et fattigkvarter i Tokyo.[trenger referanse] Fra 1940 til 1942 var han sogneprest i Yamaguchi. Fra 1942 virket Arrupe som novisemester i Hiroshima, der han noen år senere opplevde atombombeangrepet. Han befant seg i et solid steinhus noe utenfor totalødeleggelsessonen da bomben falt, og der kunne han og novisene innrette et nødhospital for de overlevende.
I 1954 ble han viseprovinsial, og da Japan ble opphøyet til selvstendig provins for jesuittene i 1958, ble han første provinsial der.
Generalsuperior for jesuittordenen
[rediger | rediger kilde]Etter at jesuittordenens 27. generalsuperior Jean-Baptiste Janssens døde i 1964, valgte ordenens generalforsamling Arrupe til hans etterfølger den 22. mai. Det ble hans oppgave å lede orden gjennom omstillingsprosessene etter annet vatikankonsil.
I august 1981 ble han rammet av slag. På det tidspunkt hadde Arrupe allerede forsøkt å innkalle en generalforsamling for å velge en etterfølger. Dette utsatte pave Johannes Paul II, som i stedet innsatte jesuitten Paolo Dezza som sin personlige delegat i spissen for ordenen. Arrupe var selv så syk at han ikke kunne utøve ledelsesembedet. I 1983 fikk ordenen tre sammen for valg av ny jesuittgeneral. Det ble Peter Hans Kolvenbach.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Yo viví la bomba atomíca (1952)
- Unser Zeugnis muss glaubwürdig sein. Ein Jesuit zu den Problemen von Kirche und Welt am Ende des 20. Jahrhunderts. Mit einem Vorwort von Karl Rahner. Ostfildern (Schwabenverlag). 2 Auflage 1981.
- Zwiefelhofer, Hans (utg.): Im Dienst des Evangeliums. Ausgewählte Schriften von P. Pedro Arrupe S.J., Generaloberer der Gesellschaft Jesu (1965–1983). München (Erich Wewel) 1987.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pedro-Arrupe, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 BeWeb, BeWeB person-ID 2527, besøkt 4. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id arrupe-pedro[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Pedro Arrupe y Gondra, Gran Enciclopèdia Catalana-ID (forhenværende) 0005407[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Martin Maier: Pedro Arrupe – Zeuge und Prophet, Würzburg: Echter, 2007.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Verk av og om Pedro Arrupe i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
