close
Hopp til innhold

Øyenfarge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Øyenfarge er en polygent fenotypisk trekk som kan forklares på to måter: pigmenteringen av øyets regnbuehinne[1][2], og frekvensavhengigheten av lysets spredning i irisstromaen[3]. Mennesker og andre dyr har mange fenotypiske variasjoner i øyenfarge[4].

BERJAYA
Variasjon i regnebuehinnen hos menneske.

Blant mennesker varierer pigmenteringen av regnbuehinnen fra lysebrunt til svart, avhengig av mengden melanin i pigmentepitelet (plassert på hinnens bakside), melanininnholdet i irisstromaen (plassert på hinnens forsiden), og den cellulære tettheten av stroma[5]. Verken blå eller grønne pigmenter forekommer i den menneskelige regnbuehinne eller øyevæske[3][6]. Utseendet av blått og grønt kommer av lysspredningen i stroma, et fenomen som ligner det som får himmelen til å bli blå, kalt Rayleigh-spredning.[7] Øyenfargen varierer med lysforholdene, spesielt for lysere øyne.

De fargede øynene til mange fuglearter skyldes nærvær av andre pigmenter, som pteridiner, puriner og karotenoider[8]. Genetikken for øyefarge er komplisert, og farge bestemmes av flere gener. Så langt har så mange som 15 gener vært assosiert med arv av øyenfarge[9]. Tidligere tro på at blå øyenfarge er et enkelt recessivt trekk har vist seg å være feil. Genetikken i øyenfarge er så kompleks at nesten alle foreldre-barn-kombinasjoner kan forekomme[10].

Menneskelig øyefarge

[rediger | rediger kilde]

Øyenfarge er arvelig betinget, og brunt eller blått styrt av ett enkelt gen (mens for eksempel hårfarge styres av mange gener).[11][12][13] Brun er den vanlige eller grunnleggende øyenfarge hos mennesker[14] og skyldes melanin.[15] Melanin absorberer lys og gjør øynene mørke. I øyne med mindre melanin slippes mer lys inn og iris sprer blått lys mest slik at øynene det fremstår som blå.[14] Små forskjeller i melanin avgjør om øyne blir blå eller brune. Grønne øyne er sjeldnere enn blå og skyldes litt redusert melaninnivå. Det er størst variasjon i øyenfarge hos hvite personer av europeisk herkomst. [13][16][14]

BERJAYA
Skuespiller Jane Seymour har ett grønt og brunt øye[17] (foto 1998).

Blå øyne er et ganske nytt fenomen som utviklet seg i traktene ved Østersjøen, da menneskene trakk nordover etter siste istid,[18] trolig en mutasjon oppstått omtrent 4000 til 8000 år f.Kr. et sted nordvest for Svartehavet i den neolittiske fase da folk fra Svartehavsområdet trolig spredte seg nordover i Europa. Alle med blå øyne er sannsynligvis etterkommere av ett og samme individ. Det er uklart hvorfor genet spredte seg fra ett individ til millioner i løpet av noen tusen år.[19][20][15][14][13] Trolig spredte blå øyne seg i Europa før lys hud ble vanlig, det vil si at kombinasjonen mørk hud og blå øyne var vanlig. Fordi blå øyne oppsto først, var det trolig ikke et tilfeldig biprodukt av lys hud.[21][14][22] Omtrent 10 % av alle mennesker har blå øyne. I Nord-Europa har 70 til 95 % av befolkningen genet for blå øyne, noe mindre andel i Sør-Europa. I Sentral-Asia og Sør-Asia har 5 til 20 % av befolkningen genet.[14]

Noen mennesker har arvelig betinget forskjellig øyenfarge på høyre og venstre side, heterokromi.[23]

Geografisk variasjon

[rediger | rediger kilde]

Lys pigmentering (farge) av både hår og øyne er vanligst rundt Østersjøen. Andelen med lyse øyne er særlig stor øst for Østersjøen: i Finland, de baltiske landene og tilstøtende områdene i Russland og Belarus. I dette området i Nord-Europa er det historisk stor variasjon i hår- og øyenfarger: Det er vanlig med brune, blå, grå og grønne øyne; mens brunt, gyllent, blondt, lyst og rødt er vanlige hårfarger. Utenfor dette området er det mindre variasjon i hår- og øyenfarge.[24]

Eksempler på øyenfarge

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Wielgus AR, Sarna T; Sarna (2005). «Melanin in human irides of different color and age of donors». Pigment Cell Res.. 18 (6): 454–64. PMID 16280011. doi:10.1111/j.1600-0749.2005.00268.x.
  2. ↑ Prota G, Hu DN, Vincensi MR, McCormick SA, Napolitano A; Hu; Vincensi; McCormick; Napolitano (1998). «Characterization of melanins in human irides and cultured uveal melanocytes from eyes of different colors». Exp. Eye Res.. 67 (3): 293–9. PMID 9778410. doi:10.1006/exer.1998.0518.
  3. 1 2 Fox, Denis Llewellyn (1979). Biochromy: Natural Coloration of Living Things. University of California Press. ISBN 0-520-03699-9.
  4. ↑ P.J. Morris. «Phenotypes and Genotypes for human eye colors» (på engelsk). Athro Ltd. Besøkt 16. april 2018.
  5. ↑ Huiqiong Wang, Stephen Lin, Xiaopei Liu, Sing Bing Kang; Lin; Xiaopei Liu; Sing Bing Kang (2005). «Separating Reflections in Human Iris Images for Illumination Estimation». Tenth IEEE International Conference on Computer Vision. 2: 1691–1698. doi:10.1109/ICCV.2005.215.
  6. ↑ Mason, Clyde W. (1924). «Blue Eyes». Journal of Physical Chemistry. 28 (5): 498–501. doi:10.1021/j150239a007.
  7. ↑ Sturm R.A. & Larsson M., Genetics of human iris colour and patterns, Pigment Cell Melanoma Res, 22:544-562, 2009.
  8. ↑ Oliphant LW (1987). «Pteridines and purines as major pigments of the avian iris». Pigment Cell Res.. 1 (2): 129–31. PMID 3507666. doi:10.1111/j.1600-0749.1987.tb00401.x.
  9. ↑ "Genotype–phenotype associations and human eye color", Journal of Human Genetics January 2011. White, Désirée; Rabago-Smith, Montserrat (2011). «Genotype-phenotype associations and human eye color». Journal of Human Genetics. 56 (1): 5–7. PMID 20944644. doi:10.1038/jhg.2010.126.
  10. ↑ «No Single Gene For Eye Color, Researchers Prove» (på engelsk). Sciencedaily.com. 22. februar 2007. Besøkt 16. april 2018..
  11. ↑ Laeng, Bruno; Mathisen, Ronny; Johnsen, Jan-Are (1. januar 2007). «Why do blue-eyed men prefer women with the same eye color?». Behavioral Ecology and Sociobiology. 3 (på engelsk). 61: 371–384. ISSN 1432-0762. doi:10.1007/s00265-006-0266-1. Besøkt 19. august 2025.
  12. ↑ Sturm, Richard A.; Duffy, David L.; Zhao, Zhen Zhen; Leite, Fabio P. N.; Stark, Mitchell S.; Hayward, Nicholas K.; Martin, Nicholas G.; Montgomery, Grant W. (8. februar 2008). «A Single SNP in an Evolutionary Conserved Region within Intron 86 of the HERC2 Gene Determines Human Blue-Brown Eye Color». The American Journal of Human Genetics. 2 (på English). 82: 424–431. ISSN 0002-9297. PMID 18252222. doi:10.1016/j.ajhg.2007.11.005. Besøkt 19. august 2025.
  13. 1 2 3 Eiberg, Hans; Troelsen, Jesper; Nielsen, Mette; Mikkelsen, Annemette; Mengel-From, Jonas; Kjaer, Klaus W.; Hansen, Lars (1. mars 2008). «Blue eye color in humans may be caused by a perfectly associated founder mutation in a regulatory element located within the HERC2 gene inhibiting OCA2 expression». Human Genetics. 2 (på engelsk). 123: 177–187. ISSN 1432-1203. doi:10.1007/s00439-007-0460-x. Besøkt 19. august 2025.
  14. 1 2 3 4 5 6 Bressan, Paola (16. april 2025). «Why humans evolved blue eyes». Frontiers in Psychology (på English). 16. ISSN 1664-1078. PMC 12041803 Åpent tilgjengelig Sjekk |pmc=-verdien (hjelp). PMID 40309207 Sjekk |pmid=-verdien (hjelp). doi:10.3389/fpsyg.2025.1442500. Besøkt 19. august 2025.
  15. 1 2 «How one ancestor helped turn our brown eyes blue». The Independent (på engelsk). 31. januar 2008. Besøkt 19. august 2025.
  16. ↑ «Everyone With Blue Eyes May Descend From a Single Human Ancestor». Popular Mechanics (på engelsk). 21. april 2023. Besøkt 19. august 2025.
  17. ↑ Acuna, Kirsten. «9 celebrities who have 2 different-colored eyes». Business Insider (på engelsk). Besøkt 6. august 2026.
  18. ↑ Bjørn Vassnes: Historien i et fingerbein, Klassekampen 19. mai 2022
  19. ↑ «Don't It Make Your Brown Eyes Blue?». www.science.org (på engelsk). 1. februar 2008. Besøkt 19. august 2025.
  20. ↑ «Blue-eyed humans have a single, common ancestor». ScienceDaily (på engelsk). Besøkt 19. august 2025.
  21. ↑ «7000-year-old European reveals genetic origins of blue eyes, lactose intolerance». imb.uq.edu.au (på engelsk). 27. januar 2014. Besøkt 19. august 2025.
  22. ↑ Olalde, Iñigo; Allentoft, Morten E.; Sánchez-Quinto, Federico; Santpere, Gabriel; Chiang, Charleston W. K.; DeGiorgio, Michael; Prado-Martinez, Javier; Rodríguez, Juan Antonio; Rasmussen, Simon (mars 2014). «Derived immune and ancestral pigmentation alleles in a 7,000-year-old Mesolithic European». Nature. 7491 (på engelsk). 507: 225–228. ISSN 1476-4687. PMC 4269527 Åpent tilgjengelig. PMID 24463515. doi:10.1038/nature12960. Besøkt 19. august 2025.
  23. ↑ Høvding, Gunnar (8. juni 2026). «heterokromi». Store medisinske leksikon (på norsk). Besøkt 6. august 2026.
  24. ↑ Frost, Peter (1. mars 2006). «European hair and eye color: A case of frequency-dependent sexual selection?». Evolution and Human Behavior. 2. 27: 85–103. ISSN 1090-5138. doi:10.1016/j.evolhumbehav.2005.07.002. Besøkt 2. november 2019. «Human hair and eye color is unusually diverse in northern and eastern Europe. The many alleles involved (at least seven for hair color) and their independent origin over a short span of evolutionary time indicate some kind of selection.»

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Øyenfarge&oldid=25890161»