Økern
Økern (av den norrøne formen av gårdsnavnet Økern, Eykrin, antakelig uregelrett sammensatt av «eik» og «vin» som betyr naturlig eng eller gressbeite[1]) er en delbydel sør i bydel Bjerke i Oslo, og navnet på et strøk innenfor den samme delbydelen. Delbydelen dekker også strøkene Refstad, Risløkka, Brobekk, Nordre Hovin, Aker sykehus, Bjerkebanen og Økern senter.
Strøket Økern er et område øst for Ring 3. Økern senter med T-banen regnes av bydelen som et eget strøk, men omtales i dagligtale som Økern. Senteret er et av de eldre kjøpesentrene i Oslo.
Knutepunkt
[rediger | rediger kilde]Økern er et stort trafikknutepunkt. T-Banestasjon med bussholdeplasser Økern stasjon på Grorudbanen ligger i området. Det er Oslos mest trafikkerte T-banelinje. Økern har forbindelse med T-baneringen via Lørenbanen. Alnabanen for godstrafikk som forbinder Alnabru med Grefsen stasjon skjærer gjennom Økern. Riksvei 150 (Ring 3) fra Sinsenkrysset går gjennom Økerntunnelen og Økernkrysset der den krysser Østre Aker vei, Økernveien og Dag Hammarskjølds vei.
Økern næringspark på området til tidligere Standard Telefon og Kabelfabrik, senere Alcatel, ligger i hovedsak på sørsiden av Østre Aker vei, mye sentrert rundt Kabelgata og Tårngata. En rekke bedrifter er lokalisert her, som NAVs hjelpemiddelsentral, Teknologisk Institutt, Toyota Oslo og Kuben yrkesarena med Kuben videregående skole og Fagskolen Oslo. Aspelin Ramm er aktive i området for utleie av forretningsbygg i samarbeid med OBOS. Oxer eiendom eier bygningsmassen mellom Kabelgaten og Tårngata. Standard Telefon og Kabelfabrik var lenge områdets største arbeidsplass med opp mot 4 000 ansatte på 1950- og 1970-tallet.
Økern gård
[rediger | rediger kilde]
Økern gård lå i dette området som etter navnet har hatt eikeskog. På slutten av middelalderen ble gården delt i to bruk, men disse ble senere slått sammen igjen som kirkegods. Fra 1679 til 1681 var gården eid av stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve. Gården har også vært eid av Jens Bjelke, og fra 1794 til 1811 av høyesterettsdommer Peter Collett. Den ble så solgt til forretningsmannen Ludvig Mariboe, som bodde her i to perioder fram til 1841, avbrutt av et opphold i Sverige. Økern gård ble oppstykket utover på 1800-tallet, overtatt av kommunen i 1938, og deretter utparsellert som byggetomter.[2]
Det ligger tre gravhauger til gården, trolig fra eldre jernalder. Rester av hageanlegget er bevart rundt bygget til Økern sykehjem.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ Terje Nordberg: Oslos begredelige historie (s. 29), Aschehoug, 2008, ISBN: 9788203188787
- ↑ «Økern gåard». Historier.no. Besøkt 6. april 2019.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lokalhistorie fra vårt nærmiljø. Omfatter områdene: Løren - Økern - Økernlund - Risløkka - Refstad - Linderud - Hovin - Ulven. Oslo: Redaksjonskomiteen for «Østre Akern». 1997.
- Knut Are Tvedt, red. (2000). «Økern». Oslo byleksikon (4. utg.). Oslo: Kunnskapsforlaget. s. 490. ISBN 82-573-0815-3.
